Korallrev bør ikke bli en utvalgt naturtype

Jeg skal her kommentere spørsmålet om hva dette forslaget kan bety – og begrunne min skepsis mot dette. Etter min oppfatning er dette et eksempel på en negativ utvikling i den offentlige forvaltningen av sjøarealene. Det er en ensidig utvikling der man lar hensynet til isolerte enkeltinteresser være avgjørende for forvaltningen av sjøarealene.  Samtidig unnlater myndighetene å utvikle de mer overordnede virkemidlene som er nødvendige for en vellykket forvaltning av sjøarealene som samfunnsressurs.

Det aktuelle forslaget om å definere korallrev som spesiell naturtype har uklare konsekvenser. I praksis innebærer forslaget at korallrev inngår i forskriften om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52. I forslaget til forskriftsbestemmelser er korallrev definert som kolonier av levende og døde deler av revbyggende koralldyr som dekker mint 25 m². Koloniene skal dekke minst 75% av dette området.

Konsekvensen av at man står overfor et slikt korallrev er at dette skal vektlegges ved avgjørelser som kan påvirke korallrevet; blant annet plassering av oppdrettsanlegg og fiskeriinstallasjoner i nærheten. Det er ikke noen fredning, og det er heller ikke noe absolutt forbud mot virksomhet. I praksis vil konsekvensen i første omgang antakelig være at det blir lettere for miljømyndighetene å nekte etablering av oppdrettsanlegg og andre tiltak som krever tillatelse i nærheten av korallrev. Den rettslige adgangen til avslag vil imidlertid neppe bli større enn den som allerede følger av forurensningsloven. Det er derfor viktigere at en innlemming av korallrev i reglene om spesielle naturtyper skaper et potensiale for utvikling av nye og strengere regler gjennom det forskriftsverket som forvaltes av klima- og miljødepartementet.

Høringsdokumentene viser at det i dag er mangelfulle kunnskaper om korallrev og om hvordan annen virksomhet i havet påvirker disse. Ut fra det som står i høringsdokumentene er jeg enig med Sjømatbedriftene i at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til at korallrev bør gis den spesielle status som ligger i regelverket om utvalgt naturtyper. Det er for tidlig å konkludere med at dette er et hensiktsmessig tiltak. Det gjelder særlig fordi dette ikke er en «prøveordning». Blir korallrev inntatt i forskriften om utvalgte naturtyper er det ingen grunn til å tro at de fjernes dersom videre kunnskapsinnhenting viser at det ikke var noen god idè.

Generelt er situasjonen at vi står i en kunnskapsutvikling der vi får stadig bedre kunnskap om havmiljøet og de økologiske prosessene som skjer der. Det er selvsagt svært positivt. En slik utvikling bør imidlertid følges opp med hensiktsmessige forvaltningsmessige virkemidler som sikrer en best mulig forvaltning av havmiljøet.

Ny kunnskap om korallrev er et typisk eksempel på kunnskapsutvikling som forvaltningen mangler hensiktsmessige virkemidler til å håndtere. Ny kunnskap kan for eksempel skape konflikter i forhold til lokaliseringen av oppdrettsanlegg, slik vi har sett flere eksempler på. I dagens forvaltningsregime vil virkemidlene være avslag på en lokalitetssøknad – eller eventuelt bortfall av tillatelse. Konflikten kan imidlertid ofte løses ved en begrenset flytting av et oppdrettsanlegg. Dagens regelverk innebærer at en slik flytting er svært tidkrevende i og med at det må innhentes helt nye tillatelser som må gjennom full saksbehandling. Her er det behov for mer fleksible løsninger der næringsaktører og myndigheter i slike situasjoner enklere kan drøfte seg frem til den beste plasseringen av et oppdrettsanlegg som kommer i konflikt med «nyoppdagede» miljøinteresser. I de aller fleste tilfeller er det mulig å sikre miljøinteressene uten at oppdrettsvirksomheten påføres store tap.

Etter min oppfatning er det derfor uheldig at Klima- og miljødepartementet bidrar til å komplisere forvaltningen av sjøarealene gjennom sitt forslag om å gjøre korallrev til en utvalgt naturtype. Det er all grunn til å støtte kunnskapsutviklingen når det gjelder korallrev spesielt og havmiljøet generelt, men utviklingen bør medføre en mer samordnet regulering som gir myndighetene mulighet til å finne løsninger som gir best mulig arealbruk. Vi trenger ikke mer lovgivning som gir sektormyndigheter mulighet til å «nedlegge veto» mot virksomhet som kan være uheldig for den virksomhet de skal håndheve. Vi trenger mer lovgivning som gjør det lettere å forvalte sjøarealene om en felles samfunnsressurs.