En rekke endringer i tvisteloven ble vedtatt i Stortinget i 2023. Enkelte endringer trådte i kraft allerede 1. juli 2023, og ytterligere endringer trådte i kraft 1. januar 2024. Det overordnede formålet med endringene har vært å effektivisere rettspleien for å redusere kostnader for partene og samfunnet.
Oppsummering
- Endringene har som formål å effektivisere rettspleien og bidra til lavere kostnader ved domstolsbehandling.
- Endringene som har blitt innført knytter seg til saksforberedelsen og rettens saksstyring. Endringene gir retten større mulighet til å ta styring over saken allerede ved innledningsfasen av saksbehandlingen, og setter større fokus på selve saksforberedelsen.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet Bing/ChatGPT og kvalitetssikret av SANDS.
Nytt av 1. januar 2024
Etter nyttår inntrådte flere viktige endringer i tvisteloven.
Et eksempel er i tvisteloven § 9-4 om rettens saksstyring under saksforberedelsen. Endringen innebærer at retten nå skal «virke for at tvistespørsmål blir klarlagt under saksforberedelsen». Poenget med bestemmelsen er at retten allerede ved innledningsfasen av saksbehandlingen skal kunne gripe inn og ta styring over saken.
Et annet eksempel i samme gate er tvisteloven § 9-10 om bevisfrist og sluttinnlegg. Bestemmelsens første ledd regulerer fristen for avslutning av saksforberedelsen, som nå er blitt utvidet fra to til tre uker. I bestemmelsens andre ledd er fristen for sluttinnlegg nå endret til to uker før hovedforhandling, altså én uke etter endt saksforberedelse.
Begge endringene setter større fokus på selve saksforberedelsen, og tar sikte på å effektivisere denne.
For advokater innebærer endringene at det stilles enda strengere krav til forberedelse og «spissing» av saken allerede i stevning og saksforberedelsen, og at det ikke lenger er rom for å for å utsette klargjøring av tvistepunktene til det nærmere seg hovedforhandling. I den forbindelse er det viktig at advokaten gjør klienten oppmerksom på at det må nedlegges ressurser også tidlig i saksforberedelsen, men at dette vil kunne være besparende totalt sett.
En rekke øvrige endringer knytter seg til behandlingen av saker i forliksrådet, herunder tvisteloven § 6-6 tredje ledd, hvor det er tilføyd at dersom saken avvises grunnet klagers uteblivelse, er dette nå ikke til hinder for at det sendes inn ny forliksklage om samme krav senere.
En annen interessant endring finnes i tvisteloven § 18-2, hvor det i andre ledd er tilføyd at litispendensvirkingen av saker som er innstilt i forliksrådet varer i én måned. Tidligere opphørte litispendensvirkningen fra samme dag som forliksrådet innstilte saken. Dersom stevning sendes inn innen fristen, vedvarer litispendensvirkningen. Endringen er gjort for å sikre at saker som innstilles ikke umiddelbart faller bort, og at det kan reises en ny sak om samme krav uten at saken blir avvist.
Nytt av 1. juli 2023
Endringene som ble innført 1. juli 2023 knytter seg også i all hovedsak til saksforberedelsen, men også til rettens saksstyring.
En viktig endring finner vi i tvisteloven § 3-8 tredje ledd, som nå innebærer at retten plikter til å gjøre parten oppmerksom på at retten har adgang til å fastsette prosessfullmektigens godtgjørelse. Denne bestemmelsen gjør det enda viktigere for advokaten å forankre sitt salær hos klienten.
En annen sentral lovendring ble gjort i tvisteloven § 8-3, som nå gir retten adgang til å beslutte rettsmekling, uavhengig av om partene er villige til mekling eller ikke. Bestemmelsen gir retten større grep om prosessen, men det gjenstår å se i hvilken grad domstolen faktisk tvinger gjennom en mekling begge parter motsetter seg. For advokaten blir det viktig å gjøre klienten oppmerksom på at rettsmekling ikke lenger er like «frivillig» som før.
Et siste eksempel på endringer som trådte i kraft før sommeren, finnes i tvisteloven § 29-13. Bestemmelsen snevrer inn hvilke saker som slipper inn til behandling i lagmannsretten. Nå kan nemlig lagmannsretten nekte anker fremmet allerede der det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at anken ikke vil føre frem. Bestemmelsen medfører at advokater og klienter ikke lenger kan belage seg på at man uten videre får to sjanser i rettsapparatene, og at saken i første instans blir desto viktigere.
Det er viktig å være oppmerksom på at overgangsreglene innebærer at de nye reglene ikke vil gjelde for saker som er reist før henholdsvis 1. juli 2023 og 1. januar 2024.
