Lånegaranti og reetablering av statens obligasjonsfond

For å tilføre likviditet er følgende lover vedtatt og trådt i kraft fra og med 27. mars 2020:

(A) Lov om statlig garantiordning for bedrifter, og 
(B) Reetablering av Statens obligasjonsfond.

Finansdepartementet har i tillegg:

• fastsatt forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til bedrifter, og
• fastsatt mandat for forvaltning av Statens obligasjonsfond.

(A) Statlig garanti for lån til bedrifter

Tiltaket retter seg mot bedrifters tilgang til finansiering gjennom finansforetak, med en total garantiramme på 50 mrd. kr.

Garantiordningen har vært gjenstand for en rekke endringer siden den ble vedtatt, og dette er de er de viktigste endringene i oktober/november 2020:

• Garantien gjelder for lån innvilget frem til og med 30. juni 2021.
• Garanterte lån kan ha en løpetid på maksimalt seks år fra utbetaling.
• Garanterte lån kan refinansieres.
• GIEK kan samtykke til avtale om restrukturering hvor garanterte lån inngår. 

Kan min bedrift søke om garanterte lån?

Innledningsvis var ordningen forbeholdt små og mellomstore bedrifter («SMB»), men større bedrifter kan nå også søke om statsgarantert lån (på litt andre vilkår). En bedrift kvalifiserer som mellomstor dersom den sysselsetter færre enn 250 personer, og har en årsomsetning som ikke overstiger 50 MEUR eller en samlet årsbalanse som ikke overstiger 43 MEUR. Med små bedrifter menes virksomheter som sysselsetter færre enn 50 personer, og har en årsomsetning eller en årsbalanse som ikke overstiger 10 MEUR.

Beregningen gjøres på konsolidert nivå, altså slik at selskaper i konsern vurderes samlet. En valutakurs på 9,8511 kroner per euro skal brukes ved omregning av regnskapstallene. Forskriften til loven inneholder videre beregningsmetodikk.

Følgende hovedvilkår må være oppfylt for at en bedrift kvalifiserer til lån under ordningen:

1. Bedriften må ha rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret.

2. Må oppleve akutt likviditetsmangel.

Bedriften må som følge av Covid-19-utbruddet stå overfor en akutt likviditetsmangel. Vilkåret er oppfylt når finansforetaket har vurdert det som sannsynlig at

(i) bedriften på konsolidert nivå ellers ikke hadde hatt tilgang til lån fra finansforetak til dekning av utgifter og investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid, og
(ii) hovedårsaken til likviditetsmangelen er direkte eller indirekte virkninger av Covid-19-utbruddet.

Dette vil kreve at finansforetaket setter seg nøye inn i bedriften. Herunder vil det ved vurdering av hovedårsaken til likviditetsmangelen kunne være vanskelig å si hvor langt strikken vil tøyes hva gjelder «indirekte virkninger».

I forarbeidene har det blitt lagt til grunn at det å stå overfor en akutt likviditetsmangel i liten grad kan være forenlig med utbyttebetalinger og annen utdeling av bedriftens midler. Finanskomitéen legger til grunn at selskaper som benytter seg av ordningen «så langt det er mulig unngår å hente utbytte fra selskapene utover det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift». Finanskomitéen legger også til grunn at bedrifter viser tilbakeholdenhet hva gjelder lønn og bonuser.

3. Bedriften må vanligvis være en lønnsom bedrift.

Bedriften må kunne forventes å være lønnsom under normale markedsforhold. Dersom bedriften var i økonomiske vanskeligheter 31. desember 2019 omfattes ikke bedriften av ordningen, med unntak for små foretak. Disse er omfattet av ordningen med mindre de er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller har mottatt krise- eller omstruktureringsstøtte.

Økonomiske vanskeligheter anses å foreligge om minst en av følgende har inntruffet:

(i) for foretak med begrenset ansvar, mer enn halvparten av den tegnede aksjekapitalen har forsvunnet som følge av akkumulerte tap (dersom foretaket kvalifiserer som SMB og har eksistert i mindre enn tre år anses ikke dette som økonomiske vanskeligheter),
(ii) for foretak der minst noen deltakere har ubegrenset ansvar for foretaksgjelden, mer enn halvparten av kapitalen oppført i selskapets regnskap har forsvunnet som følge av akkumulerte tap (dersom foretaket kvalifiserer som SMB og har eksistert i mindre enn tre år anses ikke dette for økonomiske vanskeligheter),
(iii) foretaket er gjenstand for konkursbehandling etter konkursloven eller er insolvent etter konkursloven § 61, eller
(iv) foretaket har mottatt krisestøtte og ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan (med krisestøtte og omstruktureringsstøtte menes statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer fastsatt av ESA 10. september 2014).

For større foretak som ikke omfattes av SMB-definisjonen anses også bedriften for å være i økonomiske vanskeligheter dersom foretaket i de to foregående årene har hatt:

For større foretak som ikke omfattes av SMB-definisjonen anses også bedriften for å være i økonomiske vanskeligheter dersom foretaket i begge de to foregående årene har hatt:

(v) et bokført forhold mellom gjeld og egenkapital som har vært større enn  7,5, og
(vi) en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1,0.

Dersom foretaket er del av et konsern, skal vilkårene vurderes både for det konkrete foretak samt på konsolidert nivå.

Hvor stort lån kan man få, og hva er vilkårene?

1. Maksbeløp
Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn:

(i) To ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller 25% av bedriftens omsetning i 2019. Dersom bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere kan lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene (dersom lønnskostnader benyttes som beregningsgrunnlag). Ved valg av beregningsmetodikk, herunder lønnskostnader eller omsetning, kan den metode som gir høyest lån benyttes. I særlig begrunnede tilfeller kan lånet også være høyere for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 månedene for SMB-er eller 12 måneder for større foretak.
(ii) Lånet kan uansett ikke overstige 50 MNOK for SMB-er og 150 MNOK for større foretak.

Dette skal beregnes på konsolidert nivå, og bedriften vil kunne bruke godkjent regnskap for 2018 dersom godkjent regnskap for 2019 ikke foreligger på søknadstidspunktet.

Dersom bedriften har fått garanterte lån fra flere finansforetak, gjelder beløpsbegrensningene de totale, samlede lån.

2. Normaliserte lånevilkår
Lånet må så langt som mulig ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon. Lånet kan være både nedbetalingslån og kassakreditt, og kan være sikret eller usikret. Nedbetalingslån kan gis med avdragsfrihet i opptil 12 måneder. For øvrig skal finansforetaket dokumentere at den økonomiske fordelen av garantien i størst mulig grad er overført til låntaker i form av redusert lånerente, og også eventuelt i form av økt låneramme eller lignende.

3. Seks års løpetid
Garanterte lån kan ha en løpetid på maksimalt seks år fra utbetaling. På anmodning fra finansforetak kan GIEK likevel gjøre unntak fra dette og forlenge løpetiden ytterligere, dersom finansforetaket før garantitidens utløp finner grunn til å iverksette tapsreduserende tiltak overfor låntaker. Dette er betinget av at forlengelse av garantitiden anses å være i statens interesse.

4. Formålet med lånet (skal ikke refinansiere eller nedbetale eksisterende gjeld)
Formålet med lånet skal være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investeringer:

(i) Driftsutgifter kan omfatte alle løpende utgifter, inklusive utgifter til betjening av eksisterende gjeld (dvs. forfalte renter og avdrag).
(ii) Dersom formålet med lånet er investeringer skal disse være nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid.

Lånet kan imidlertid ikke benyttes til førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld til finansforetaket, og lån under ordningen kan heller ikke på annen måte medføre at finansforetakets eksisterende kredittrisiko overføres til staten.

Garanterte lån kan imidlertid refinansieres, men lånebeløp og sikkerheter må videreføres uendret. Lånet som refinansieres må nedbetales i sin helhet av finansforetaket som overtar lånet.

5. Garantiprovisjon
Bedriften må betale staten en årlig garantiprovisjon på den delen av lånebeløpet som er garantert under ordningen, og satsen er avhengig av lånets løpetid:

(i) Ved inntil 1 års løpetid skal garantiprovisjon utgjøre 0,25% (SMB-er) / 0,5% (større foretak),
(ii) Ved løpetid lengre enn 1 år skal garantiprovisjon utgjøre 0,5% (SMB-er) / 1% (større foretak),
(iii) Ved inntil 1 års løpetid med opsjon for forlengelse inntil tre år, skal garantiprovisjon utgjøre 0,5% (SMB-er) / 1% (større foretak), og
(iv) For fjerde til sjette år av lånets løpetid skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 1% (SMB-er) / 2 % (større foretak).

Er det banken som avgjør om, og hvor raskt, min bedrift kan få lån?

Ja. Et sentralt utgangspunkt ved utarbeidelse av loven var at det skulle legge til rette for en rask og effektiv formidling av lån til bedrifter, og søknad om statsgarantert lån vurderes derfor av finansforetaket.

GIEK er ansvarlig for oppfølging av garantiordningen og forestår utbetaling av garantikrav (øvrig administrering og finansforetakets plikter er nærmere regulert i forskrift). Finansforetak må derfor søke GIEK om utbetaling under garantien, og ved søknad må det dokumenteres at vilkårene for garantiordningen er oppfylt. Finansforetakene bærer dermed risikoen for at lån omfattes av ordningen. Vedtak om utbetaling av garantien vil kunne påklages til Finansdepartementet.

Dette vil kunne påvirke hvilke bedrifter som får innvilget lån, ved at finansforetak i tvilstilfeller ikke ønsker å eksponere seg for risikoen for at krav under garantien avvises om lånet ikke blir innfridd av låntaker. Et poeng her er at lånet så langt som mulig skal ha samme betingelser som i en normal markedssituasjon og finansforetaket skal kunne dokumentere at fordelen ved garantien er overført til låntaker i form av redusert lånerente. Prising av risikoen for at lånet ikke omfattes av garantien vil derfor i seg selv kunne medføre at lånet ikke omfattes av ordningen.

Hva må min bedrift gjøre for å få lån?

Vi anbefaler bedrifter som tror de er omfattet av ordningen å:

(i) ta kontakt med sin bankforbindelse, og
(ii) forberede dokumenter som banken vil trenge ved vurderingen.

Banken vil trenge oppdatert informasjon om nåværende drift og tiltak som er iverksatt grunnet krisen, mest mulig oppdaterte finansiell informasjon og regnskaper, samt annet materiale for analyse av bedriftens likviditetsbehov og muligheter for videre drift fremover. I tillegg må det opplyses om bedriften har blitt tildelt statsstøtte i medhold av støtteordning for lån til næringsdrivende som selger eller formidler pakkereiser og statlig garantiordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse. Finansforetaket vil videre be om informasjon om det er innvilget garanterte lån fra andre finansforetak.   

En godt forberedt henvendelse vil øke sjansene for rask saksbehandling. Vi i SANDS bistår jevnlig låntakere i dialog og forhandling med banker og finansforetak, og kan rådgi din bedrift i forbindelse med lånegarantiordningen. 

Hvor stor andel av garantiordningen får min bedrifts bank?

146 finansforetak fikk tildelt en andel av total garantiramme basert på finansforetakenes markedsandeler ved utgangen av 2019. Etter opprinnelig fastsetting har det vært en rekke endringer, og det enkelte finansforetaks andel av garantiordningens samlede ramme til og med 27. oktober 2020 er fastsatt i eget vedlegg til forskriften. Finansforetak med hovedsete i annen EØS-stat som driver grensekryssende utlånsvirksomhet til Norge kan også søke om å få en andel av garantiordningens samlede ramme.

Etterfølgende endringer i det enkelte finansforetaks andel vil gjøres via enkeltvedtak, hvor finansforetak kan sende søknad om justering av sin andel til GIEK. GIEK kan deretter fordele ubenyttet andel mellom andre finansforetak. Departementet kan også treffe vedtak om omfordeling som medfører at tildelte andeler inndras eller reduseres.

Hvordan fordeles tap under garantiordningen?

Tap under ordningen fordeles pro rata per lån, hvor staten dekker 90% (gjelder tap av hovedstol, renter og tap knyttet til omkostninger). For dette betaler finansforetakene en garantiavgift til staten. Etter hvert som lånene nedbetales reduseres det garanterte beløpet forholdsmessig. Statens samlede garantiansvar overfor det enkelte finansforetak vil være begrenset til finansforetakets andel av garantiordningens samlede ramme. Merk at garantien dekker ikke forfalte, ikke betalte renter utover 90 dager eller renter som påløper etter det er åpnet gjeldsforhandling, rekonstruksjon eller konkurs hos låntaker.

Dersom det er aktuelt med restrukturering av låntaker må GIEK samtykke til dette. For at dette skal være aktuelt må GIEK anse restrukturering for å være i statens interesse. Ved restrukturering som medfører nedskrivninger av lånebeløpet, utbetaler GIEK på anmodning fra finansforetaket 90% pro rata av finansforetakets aktuelle tap på det garanterte lånet.

Hvor lenge vil lånegarantiordningen gjelde?

Garantiordningen gjelder lån som er innvilget fra lovens ikrafttredelse frem til  30. juni 2021.

Forholdet til statsstøttereglene

Ordningene med statlig lånegaranti for bedrifter utgjør statsstøtte og ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har godkjent ordningen. Vedtatt lov må praktiseres i samsvar med EUs statsstøtteregler.  

(B) Statens obligasjonsfond

Statens obligasjonsfond er gjenopprettet med en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Fondet er rettet mot det norske markedet og mot alle bransjer, og det vil utelukkende kunne investeres i obligasjoner utstedt av selskap hjemmehørende i Norge.

Forvaltes av Folketrygdfondet

Folketrygdfondet vil forestå den operative forvaltningen av fondet basert på overordnede rammer fastsatt av departementet. Rammeverket er i stor grad basert på rammeverket etablert i 2009 i forbindelse med finanskrisen, men hensyntar at dagens situasjon er en annen.

Investeringsmandat for obligasjonsfondet

I tillegg til lov, består rammeverket av et separat investeringsmandat fastsatt av Finansdepartementet:

1. Tillatte instrumenter og markeder
Folketrygdfondet kan investere i rentebærende instrumenter og kontantinnskudd, og er begrenset til:

(i) omsettelige obligasjoner og andre omsettelige gjeldsinstrumenter utstedt av norske selskap,
(ii) kontantinnskudd i den grad det er nødvendig for effektiv drift av forvaltningen,
(iii) finansielle derivater og valutainstrumenter som henger naturlig sammen med obligasjoner.

Investeringer kan foretas i første- og annenhåndsmarkedet. Merk at Folketrygdfondet ikke har anledning til innlån og utlån av verdipapirer eller salg av verdipapirer Folketrygdfondet ikke eier (short-salg).

2. Markedsmessige vilkår
Investeringer skal være på markedsmessige vilkår, og dersom investeringene overstiger prosentsatser satt i mandatet skal Folketrygdfondet kunne dokumentere at erverv skjer til markedspris. Dette vil kunne være en utfordring å fastslå i et marked som for øyeblikket opplever stor volatilitet. Ved investeringer i førstehåndsmarkedet skal dette gjøres med andre investorer.

3. Sektorfordeling
For delen av obligasjonsfondet som er investert i kredittobligasjonsmarkedet skal 0-50% investeres i bank og finansforetak, og 50-100% skal investeres i ikke-finansielle selskap.

4. Valuta
Det kan investeres i obligasjoner denominert i andre valutaer enn norske kroner, men slike investeringer er begrenset til EUR, GBP, SEK, DKK og USD. Disse skal valutasikres.

5. Kredittvurdering
For alle obligasjonsinvesteringer skal det foretas kredittvurdering. Dersom ekstern kredittvurdering ikke foreligger skal Folketrygdfondet foreta en intern vurdering. Følgende investeringsrammer gjelder med utgangspunkt i Standard og Poor’s kredittvurdering:

(i) Inntil 50% av obligasjonsfondet kan investeres i obligasjoner utstedt av selskap som er vurdert BB+ eller lavere (under «investment grade» klassifisering),
(ii) Fondet kan ikke investeres i obligasjoner utstedt av selskap med kredittvurdering tilsvarende CCC eller lavere,
(iii)Dersom et selskap blir nedgradert til CCC eller lavere etter at investering er foretatt kan disse obligasjonene likevel inngå i porteføljen.

6. Enkeltutstedere
Inntil 5% av rammen for obligasjonsfondets kapital kan være investert i obligasjoner utstedt av en enkelt utsteder.

7. Øvrige rammer
For øvrig skal styret fastsette supplerende rammer for forvaltninger, herunder (blant annet) rammer for kredittrisiko (enkeltutstedernivå og porteføljenivå), rammer for motpartseksponering og rammer for reinvestering av mottatt kontantsikkerhet.

* * *

SANDS faggruppe for bank & finans følger utviklingen tett, og vil komme med oppdatert informasjon og relevante artikler fortløpende.