Det foreslås en rekke endringer innenfor personbeskatning, deriblant skattesatser, BSU, ansattes kjøp av aksjer, renteinntekter som skal skattlegges som utbytte, arveavgift, kildeskatt for utenlandske arbeidstakere, formuesskatt og eiendomsskatt.
Skattesatser
Det er som vanlig noe justering av skattesatsene i trinnsatsen for personlige skattytere fra 2020 til 2021, som reduserer den nominelle skatten noe, og da særlig de med lavere inntekt. Satsene i 1 og 2 reduseres med 0,2 prosentpoeng til hhv 1,7 % og 4,7 %. Det er også foreslått å øke frikortgrensen fra kr 55 000 til kr 60 000, samt øke minstefradraget med 1 prosentpoeng og en lønnsjustering av personfradraget.
BSU
Beløpsgrensen for fradrag for BSU forslås hevet med kr 2 500 til kr 27 500 pr. år (sparebeløp). Skattefradraget er uendret (20 %), slik at maksimalt skattefradrag blir kr 5 500. Maksimalt sparebeløp er uendret, kr 300 000. Det foreslås en begrensning slik at det ikke gis fradrag for BSU etter at man har kjøpt den første boligen (fritidsboliger omfattes ikke).
Ansattes kjøp av aksjer
Fribeløpet ved kjøp av aksjer til underkurs hos arbeidsgiverselskapet foreslås hevet til 25 % av markedsverdien av aksjene, maksimalt kr 7 500. Dette forutsetter at tildeling av aksjer til ansatte er en generell ordning i bedriften.
Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som skal skattlegges som utbytte
Det har vært skattefavoriserende for en aksjonær å låne penger til bedriften og motta renter på lånet kontra å skyte beløpet inn som egenkapital og ta ut utbytte. Årsaken til dette er at skattepliktig utbytte oppjusteres med en faktor på 1,44 (fra 2019) – mens renteinntekter ikke har vært gjenstand for slik oppjustering. Denne asymmetrien foreslåes fjernet slik at inntektsskattene blir like enten man foretar et innskudd ved lån eller egenkapital. Det bør nevnes at det gis en rabatt på egenkapitalinnskudd ved formuesbeskatningen på 45 %. Dette gjelder ikke for lån til selskaper. Mht. formuesskatten synes det å være gunstigst at innskudd til bedriften foretas med egenkapitalinnskudd.
Gjenværende regler om arveavgift oppheves
Arveavgiften ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014. I tilfeller hvor arvelater døde før 2014, vil arv bli gjenstand for beregning av arveavgift på arvingenes hånd. Dette foreslås opphevet for arveavgift som ikke har forfalt til betaling pr. 1. januar 2021.
Kildeskatt for utenlandske arbeidstakere
Utenlandske arbeidstakere kan benytte en kildeskatteordning med 25 % skatt, som også inkluderer trygdeavgift (8,2 %) for arbeidstakere som er trygdet i Norge. Personer under 17 år og over 69 år betaler trygdeavgift med lav sats (5,1 %). Av likhetshensyn foreslås kildeskattesatsen for arbeidstakere i nevnte aldersgrupper redusert til 21,9 %.
Formueskatt – økt verdsettelsesrabatt og forenklede verdsettelsesregler for eiendom
Formuesskatten beholdes uendret på 0,85 % av nettoformue over 1,5 millioner kroner. Det er innført verdsettelsesrabatter for aksjer og driftsmidler, herunder næringseiendom. Denne foreslås nå økt fra 35 % til 45 %.
Formuesverdien av fast eiendom beregnes normalt etter en sjablongmetode, men kan settes ned dersom reell markedsverdi er høyere enn beregnet verdi. Det foreslås en forenkling av disse reglene og at man kan velge den laveste verdien av beregnet verdi og markedsverdi. Rabatten skal være lik enten man bruker det ene eller andre alternativet.
Ved indirekte eie av næringseiendom har det vært gitt en verdsettelsesrabatt to ganger. Først har det vært gitt en rabatt på eiendommen ved beregning av netto formue for aksjeselskapet og deretter har det vært gitt en rabatt på aksjene i personlig aksjonærs skattemelding. Dette er endret slik at næringseiendom medtas til full verdi ved beregning av aksjeselskapets netto formue.
For å benytte markedsverdien av eiendommen, må verdien dokumenteres med takst e.l. Etter gjeldende regler må dette dokumenteres hvert år. For næringseiendom foreslås det forenklinger slik at dokumentert markedsverdi får virkning for fem år.
Ligningsverdien for primærboliger beregnes normalt til 25 % av markedsverdi. Dette skal fortsatt gjelder for primærboliger med antatt markedsverdi på inntil 15 MNOK. For primærboliger med verdi over 15 MNOK beregnes ligningsverdien til 25 % av 15 MNOK pluss 50 % av det overskytende.
For fritidseiendommer foreslås det å øke ligningsverdien med 20 % fra 2020 til 2021. Ligningsverdien skal dog ikke overstige 30 % av markedsverdien.
Eiendomsskatt - redusert maksimalsats for boliger og fritidsboliger til 4 promille
Frem til 2020 var maksimal sats for den kommunale eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger 7 promille. I 2020 ble den redusert til 5 promille. En ytterligere reduksjon til 4 promille foreslås for 2021. Formålet er alene å redusere, og begrense, skattebelastningen på boliger og fritidsboliger. Dette vil redusere noe av effekten den betydelige verdiøkningen som har vært på boliger og fritidsboliger de senere år, har for eiendomsskatten. Endringen foreslås med virkning fra 2021 og gjennomføres ved endring av eiendomsskatteloven § 11, første ledd annet punktum.