Næringsbeskatning

Det foreslås en rekke endringer innenfor næringsbeskatning. Dette inkluderer kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger, vannkraftbeskatning, eiendomsskatten på reindriftsanlegg fritas, det innføres avgift på produksjon av laks og ørret og villfanget fisk. Det innføres også tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt som følge av koronautbruddet.

Kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger

Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt på renter og royalty. En slik innføring har vært ventet siden Skatteutvalget kom med forslaget i 2014. De foreslåtte reglene er imidlertid gitt et mer begrenset omfang enn det opprinnelige forslaget.

Forslaget innebærer en kildeskatt på 15 % på betalte renter, royalties og leie for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten begrenses til å bare gjelde betalinger til «nærstående foretak» i «lavskatteland» utenfor EØS.

Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge og bidra til en rettferdig konkurransesituasjon mellom internasjonale og helnorske konsern. Overskuddflytting gjennomføres ofte med kunstig høye renter, royaltybetalinger eller leiebetalinger til nærstående foretak i lavskatteland.

Et eksempel som trekkes frem av departement er leiebetalinger for rigg. Virksomheten til riggkonsern er ofte todelt: På den ene siden utøves eierskap til riggen i lavskatteland og dermed beskattes man ikke i Norge når riggene leies ut på norsk sokkel. På den andre siden leverer konsernet gjennom boreselskap tjenester tilknyttet riggutleien som er skattepliktige til Norge. Lav eller ingen skattlegging i lavskattelandet gir insentiv til å sette leiebetalingen kunstig høyt, slik at det gir grunnlag for store skattefradrag i Norge. På den måten kan konsernet redusere skattegrunnlaget for den delen av virksomheten som er skattepliktig til Norge.

Skatteplikten skal omfatte:

  1. renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
  2. vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.

For å forstå omfanget av reglene er det viktig å ha klart for seg hva følgende begrep omfatter;

  • Renter – ytelser til långiveren som vederlag for kredittytelser
  • Immaterielle rettigheter – opphavsrettigheter, patentrettigheter, varemerker, lisenser, know-how og forretningshemmeligheter mv. Ved vurderingen om man står overfor vederlag for bruk av en immateriell rettighet vil det være sentralt om rettigheten stilles til disposisjon for brukeren, som i tilfellet vil medføre at den omfattes av forslaget her, eller om den immaterielle rettigheten inngår i en del av en tjeneste som eieren utfører selv.
  • Visse fysiske eiendeler - skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.
  • Nærstående foretak – selskap mv. (upersonlige skattytere) som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.
  • Lavskatteland – land med et skattenivå som er lavere enn to tredjedeler av det skattenivå som gjelder for tilsvarende selskaper i Norge, (per i dag land med lavere skattenivå enn 14 %).

Plikten til å vurdere og trekke kildeskatt pålegges «betaler» av renter eller royalty. Mottaker vil av den grunn ikke bli pålagt å levere skattemelding til Norge.

Reglene vil ikke få anvendelse for EØS-land eller de land som Norge har inngått skatteavtale med, hvor kildeskatt ikke tillates. Dermed begrenses effekten av reglene betydelig. Unntakene kan føre til at vi den nærmeste tiden vil se at mange tilpasser seg ved å flytte til land hvor de får beskyttelse av skatteavtalen eller EØS-unntaket.

Reglene foreslås innført fra 1. juli 2021 slik at det gis noe tid til å innrette seg. Reglene anslås å gi økt proveny i 2021 på 245 mill. kroner.

Vannkraftbeskatning

Vannkraftnæringen er underlagt flere skatteordninger for å sikre fellesskapet inntekter fra utnyttelse av naturressursen. Dette omfatter blant annet selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift.

Grunnrenteskatten er på 37 % av normert markedsverdi av produksjonen fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift og eiendomsskatt, avskrivninger og friinntekt. Næringen er kapitalintensiv og langsiktig. Ettersom en stor del av vannkraftanleggene ble bygget mellom 1950 og 1990 må det forventes omfattende reinvesteringer i tiden fremover. Det er anslått av NVE at behovet er opp til kr 40 mrd frem mot 2030, og ytterligere kr 75 mrd mot 2050. Utfordringen er at man etter dagens regler om grunnrenteskatt bare kan utgiftsføre slike investeringer gjennom avskrivninger over en periode på inntil 67 år. Så får man riktignok en friinntekt som skal kompensere for at kostnaden fradragsføres over tid. Ordningen med avskrivninger innebærer likevel at man får forskyvninger som innebærer redusert lønnsomhet og redusert investeringsvilje hos aktørene.

Det foreslås nå å legge om den såkalte grunnrenteskatten og tillate en umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnadene (kontantstrømskatt). Det vil si på tidspunktet kostnaden blir aktiveringspliktig etter dagens regler. Dette vil redusere grunnlaget for beskatning på investeringstidspunktet og dermed bidra til en bedre likviditet for selskapene i investeringsårene. Det gjelder også foretak som går med underskudd ettersom negativ grunnrenteskatt kommer til årlig utbetaling. Fremskyndelsen av fradragsføringen av investeringskostnadene vil ellers ikke medføre at beskatning totalt sett endres.

Forslaget får virkning fremover i tid og vil gjelde alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten fra og med 2021. Dette omfatter nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Vedlikeholdskostnader er allerede omfattet av direkte utgiftsføring og forslaget innebærer således ikke endringer for slike.

De øvrige reglene for beskatning av vannkraftverk endres ikke.

Eiendomsskatt - reindriftsanlegg fritas

Jord- og skogbrukseiendom er ikke gjenstand for eiendomsskatt. For å likestille primærnæringene mer foreslås derfor at anlegg i reindriftsnæringen skal fritas for eiendomsskatt. Det kan være innretninger som gjerder, gjeterhytter og slakteanlegg. Endringen er foreslått inntatt i eiendomsskatteloven § 5 første ledd h) sammen med unntaket for jord- og skogbruk. Det foreslås i kraft fra 1.1.2021.

Avgift på produksjon av laks og ørret og villfanget fisk

Det innføres en særavgift på oppdrettslaks/ørret som beregnes per kilo slaktet fisk. Volum skal rapporteres månedlig (sløyd vekt inkl. hode) og betales 18.01. i året etter. Første innbetaling skjer i 2022. Dette er en direkte oppfølger til Havbruksutvalgets forslag om særskatt på 40 %, som nå er lagt død.

Avgiften gjelder produksjon i sjø og ikke landbasert oppdrett av laks/ørret. Den er avgrenset til norsk territorialfarvann. Produksjon utenfor 12 nm vil derfor ikke bli omfattet.

Inntekten er beregnet til kr 500 millioner og er ment å bli overført til Havbruksfondet slik at den kommer direkte til nytte i havbrukskommunene. Forskriftene er ikke fastsatt.

Stortinget har bedt regjeringen om å innføre en tilsvarende særavgift på villfanget fisk, men denne er ikke konkretisert i denne omgang. Det forventes å komme en slik avgift i Revidert nasjonalbudsjett og at den vil være i størrelsesorden kr 100 millioner.

Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt som følge av Koronautbruddet

Som følge av koronautbruddet vil flere arbeidstakere som normalt utfører arbeid for utenlandske arbeidsgivere i utlandet arbeide fra sitt hjemmekontor i Norge. Dette vil etter omstendighetene kunne føre til at den utenlandske arbeidsgiveren får skatteplikt til Norge etter norsk lov og dermed også få en rekke registrerings- og rapporteringsplikter.

For å unngå at utenlandske foretak får skatteplikt til Norge som følge av slike forhold, har regjeringen inntatt forslag om at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt. Dette skal reguleres i en midlertidig lovbestemmelse, som vil være gjeldende for inntektsåret 2020 og som kan forlenges til 2021.

Unntaket vil være begrenset til virksomhet som utøves i Norge som følge av koronapandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd i Norge. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.