Nærings- og Fiskeridepartementets beslutning om å stanse behandlingen av søknader om landbaserte akvakulturanlegg er ugyldig. Myndighetene har plikt til å behandle nye søknader som sendes inn. Grunnen er at det er gjort grove saksbehandlingsfeil ved innføringen av konsesjonsstoppen.
Oppsummering
- - Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om å stanse behandlingen av søknader om landbaserte akvakulturanlegg er ugyldig, hevder advokat Halfdan Mellbye i SANDS.
- Ugyldigheten skyldes grove saksbehandlingsfeil da konsesjonsstansen ble innført.
- Konsekvensen er at Fiskeridirektoratet plikter å behandle nye søknader om akvakulturtillatelse på land
19 desember 2022 innførte Nærings- og Fiskeridepartementet stans i saksbehandlingen av nye landbaserte akvakulturanlegg. Stansen ble innført ved tilføyelse av en ny § 7-3 i laksetildelingsforskriften, og den ble innført uten forutgående høring. Begrunnelsen en ny dom som NFD hevdet at innebar at skillet mellom oppdrett til sjøs og oppdrett på land er usikker. Bestemmelsen begrenset stansen til 20. juni 2023.
I mai gjorde NFD en ny endring i forskriften der tidsgrensen ble fjernet slik at det er en stans på ubestemt tid. NFD indikerte at grensen mellom oppdrett på land og oppdrett til sjøs ikke er så problematisk som man mente i desember. Man ville imidlertid utvide stansen inntil det ble utarbeidet et nytt regelverk med såkalte «funksjonkrav» for landbaserte anlegg. Signalet var fortsatt at det var snakk om en rask avklaring innen 20 september 2023. Samtidig ble det sendt ut et forslag til rammer for en ny forskrift – uten at «funksjonskravene» ble beskrevet.
I denne uken har så fiskeriministeren uttalt seg om fremdriften i arbeidet med funksjonskrav. Arbeidet vil ta tid, og NFD vil ikke si noe om når det kan forventes ferdig. Når det er ferdig skal det sendes på høring, og det vil selvsagt også gå tid med bearbeidelsen av høringssvar.
Den halvårige stansen i behandling av tillatelser til landbaserte anlegg har altså utviklet seg til det som i realiteten er en opphevelse av gjeldende ordning for tildeling av akvakulturtillatelser på land inntil et helt nytt regelverk er utviklet og vedtatt.
Når dette viser seg å være det reelle innholdet bestemmelsen om stans i laksetildelingsforskriften § 7-3 er dette en ugyldig forskriftsbestemmelse. Det er to grunner til det.
- Forskriftsbestemmelsen er vedtatt uten den saksbehandling som kreves etter forvaltningsloven kap. VII om forskrifter.
Det aller viktigste i denne sammenhengen er at forslaget om konsesjonsstopp aldri er sendt på høring. Det er sikkert en begrunnelse for at NFD mener det er nødvendig å stanse behandlingen av søknader i påvente av nytt regelverk. Denne begrunnelsen vil det være sterke synspunkter på hos organisasjoner, næringsutøvere m.fl. Poenget med en høring er nettopp at ulike synspunkter på et slikt sentralt spørsmål kommer frem og drøftes før myndighetene tar stilling til om saksbehandlingen skal stanses. I en sak som dette er høring særlig viktig fordi NFD umulig kan ha oversikten over prosjektene som ligger klar for å søke, og de kan derfor ikke foreta en forsvarlig vurdering av konsesjonsstoppens skadevirkninger.
Det er mulig at NFD i desember 2022 oppfattet at saken hastet, men det kunne det selvsagt vært gjennomført en høring om konsesjonsstoppen før ny forskriftsendring ble iverksatt i juni 2023.
- Tillatelsesordningen for landbaserte anlegg ble presentert for Stortinget i St. meld. 16 (2014-2015). En enstemmig næringskomite i Stortinget sluttet seg da til forslaget om at det skulle lages en egen tillatelsesordning for landbaserte anlegg og at det ikke skulle kreves vederlag. Det skal tungtveiende grunner til for at NFD i realiteten opphever den ordningen Stortinget har sluttet seg til.
Realiteten er nå at den ordningen Stortinget sluttet seg til er opphevet uten at dette har vært gjennom en ordentlig saksbehandling. I et tilfelle som dette vil normal saksbehandling selvsagt være at eksisterende ordning med løpende saksbehandling gjelder inntil det skiftes ut av nye tildelingsregler som er vedtatt etter en forsvarlig saksbehandlingsprosess i tråd med forvaltningslovens regler.
Som jeg her har vist er de rettslige manglene ved behandlingen av konsesjonsstoppen for landbaserte anlegg helt grunnleggende. Vedtaket om forskriftsendringer er derfor ugyldig.
Konsekvensen er at Fiskeridirektoratet plikter å behandle nye søknader om akvakulturtillatelse på land etter laksetildelingsforskriften §§ 7-1 og 7-2.