I kvotemeldingen foreslås det utredet et nytt regelverk for størrelsesbegrensninger i kystflåten. Dette kan være problematisk – fordi fartøyeierne ikke klarer å tilpasse seg et nytt regelverk der det er ulike krav til fartøyutformingen for de ulike fiskerier der de har tildelte kvoter. Da fremtvinges et salg av hele eller deler av kvotegrunnlaget.
Oppsummering
- I kvotemeldingen foreslås det å utrede et nytt regelverk for størrelsesbegrensninger i kystflåten, noe som kan være problematisk.
- Forslaget innebærer regulering av tilbakekall eller begrensninger i allerede tildelte tillatelser, noe som vil påvirke mange kystrederier og skape rettslige utfordringer.
- Regjeringen vektlegger hjemmelslengde som det viktigste kriteriet for å oppnå en differensiert størrelse i flåten, med støtte og bred tilslutning.
- Praksisendringer har allerede skapt forutsigbare rammer for rederier, men det reises bekymring for regjeringens ambisjon om å reversere tidligere praksis og begrense rettighetene til rederier utenfor nye størrelsesparametere.
- Strengere krav og reversering av tidligere tildelte rettigheter vil kunne medføre betydelige tap for rederier og skape økonomisk usikkerhet, samtidig som det kan utfordre rettslige vern for fartøyeierne.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet Bing/ChatGPT og kvalitetssikret av SANDS.
Utredningen skal omfatte regulering av tilbakekall eller begrensninger i allerede tildelte tillatelser, der disse faller utenfor ny regulering. Forslaget vil ramme mange kystrederi og vil være rettslig problematisk.
I kvotemelding 2.0 (Meld. St. 7 2023-24) er det et næringspolitisk overordnet mål at man innenfor kystgruppen får til en differensiert størrelse i flåten.
Hjemmelslengde
Regjeringen fremhever i kvotemeldingen videreføringen av hjemmelslengde som kriterium for inndelingen av de ulike fartøygruppene, som sitt viktigste grep for å oppnå en slik differensiert flåte. Dette forslaget synes å ha bred tilslutning og treffer godt i forhold til regjeringen sin målsetning om forutsigbare rammebetingelser for næringen.
Det viktigste parameter for å kontrollere størrelsen innenfor fartøygruppene har vært begrensninger i lasteromsvolum.
Opprinnelig hadde fartøyeier som oppfylte volumkravet, for øvrig stor frihet i fartøyutformingen, noen som etter hvert ga grunnlag for en uønsket utvikling i retning større ubalanse mellom hjemmels- og faktisk lengde.
Dette ledet så fra 2016 en innstramning i praksis i adgangen til å splitte kvotegrunnlaget eller foreta utskiftning til fartøy, der det forelå en slik uforholdsmessighet.
For de fartøyeiere som i forkant av innstrammingen hadde fått tillatelse til å drifte fartøy, der hjemmelslengden for et eller flere av kvotegrunnlagene var fra en hjemmelslengde lavere enn fartøyets faktiske lengde, ble det med tydelighet uttalt at disse ikke skulle underlegges begrensninger i videre tilpasninger i kvotegrunnlag eller utskiftning av fartøy (Nærings- og Fiskeridepartementets instruks om forholdsmessighet m.m. av 16. september 2019).
Omleggingen av praksis har endret utviklingen i den retning som var ønsket næringspolitisk, men sikret samtidig de rederi som hadde etablerte rettigheter forutsigbare rammer for videre drift og utvikling.
Reaksjoner i næringen
I kvotemelding 2.0 fastslås det (pkt. 4.2.2. s. 24) nedsatt et utvalg som på basis av nye behov og målsetninger (bl.a. hensynet til klimautslipp, ressursutnyttelse m.m.), skulle vurdere behovet for en regulering av fartøyet størrelse og lasteromsvolum.
En slik utredning er ikke kontroversiell, det som imidlertid har skapt reaksjoner i næringen er at Regjeringen samtidig legger føringer og premisser som viser at man har en ambisjon om å reversere den praksis som forelå før innstramningen ble iverksatt.
Slik man konkret formulerer seg i meldingen, ligger det en premiss om at tidligere tildelte rettigheter, som måtte våre utenfor rammen av nye størrelsesparameter, ikke kan utgjøre driftsgrunnlag utover det som måtte følge av overgangsregler.
En slik reversering vil ramme svært mange rederier, særlig de som har drift- og kvotegrunnlag i flere fiskerier, noe som særlig er situasjonen i mange nordnorske rederi.
Rederiene har erfaringsmessig et løpende behov både for å gjøre tilpasninger i etablert kvotegrunnlag på de ulike fiskeri, samt foreta utskiftninger av driftsmiddel.
Strengere krav
Et rederi med driftsgrunnlag i ulike fiskeri, der det for et av disse stilles strengere krav til fartøyutformingen, vil ha få muligheter til tilpasninger, utover salg og omorganiseringer av hele driftsgrunnlaget.
Uavhengig av hvordan man utformer slike overgangsregler, vil rederiene oppleve betydelige tap knyttet til fiskerettigheter og fartøy.
Når nå muligheten er presentert vil usikkerheten råde helt til revisjonen er avklart og ha betydning for planer for utskiftning og finansiering.
Slike endringer vil også rettslig sett være problematiske. Først er det grunn til kritikk for at man introduserer en slik endring uten å ha undersøkt hvem og hvor mange rederi som nå settes i en situasjon med uforutsigbarhet og økonomisk risiko.
Er problematisk
Et slikt inngrep vil også være problematisk i forhold til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Regjeringen fremhever flere steder i kvotemeldingen 2.0 at de har et vidt handlingsrom.
Det er imidlertid ikke tvilsomt at det er grenser for et politisk flertalls mulighet til å gripe inn i eksisterende rettsposisjoner, og at fiskerne har et rettslig vern.
Høyesteretts dom i Voldstadssaken viser det (Rt-2013-1346). Regjeringen kan velge flere varianter av inngrep, fra rene tilbakekall av gitte tillatelser, tidsbaserte overgangsregler eller nektelse av søknader om kvotetilpasninger eller utskiftning av fartøy.
Virkningene vil imidlertid i alle tilfelle være betydelige og utfordre det rettslige vernet for fartøyeierne.
Det synes ikke som om Regjeringen her har overskuet betydningen av slike regler for de rederi som berøres eller omfanget av rederi som omfattes.
Det er også kritikkverdig at man unnlater å trekke opp grensen for rederiene sitt vern. Derfor blir det viktig for de berørte rederi og deres næringsorganisasjoner å følge så vel mandat som utredning, når arbeidet skal igangsettes.
Denne artikkelen ble publisert i Fiskeribladet 12. februar 2024
