Tirsdag 12. mai 2020 la regjeringen frem forslag til revidert statsbudsjett for 2020. Det er som ventet flest nyheter knyttet til Coronaepidemien for å bistå bedriftene gjennom en utfordrende tid, men det er også enkelte endringer på skatte- og avgiftsområdet. I tillegg kommer Finansdepartementet med en overraskende uttalelse knyttet til den nye lovfestede omgåelsesregelens anvendelse ved fisjon og etterfølgende aksjesalg. Vi vil kort gjennomgå de mest sentrale endringene og den nevnte uttalelsen nedenfor.
Innhold
- Fisjon med etterfølgende aksjesalg kan likevel rammes av ny lovfestet omgåelsesregel?
- Midlertidige regler under Coronakrisen
2.1 Utsatt betaling av skatt/avgift
2.2 Reduksjon i arbeidsgiveravgift i mai og juni 2020
2.3 Midlertidige avskrivninger
2.4 Midlertidige regler for selskaper omfattet av petroleumsskatt - Utvidelse av opsjonsordningen i mindre oppstartsselskap
- Skatt for havbruksnæringen
- Eiendomsskatt
- Elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta
- Merverdiavgift
1. Fisjon med etterfølgende aksjesalg kan likevel rammes av ny lovfestet omgåelsesregel?
I den såkalte ConocoPhillips III-dommen fra Rt 2014 side 227 kom Høyesterett til at utfisjonering av fast eiendom til et eget single purpose selskap og etterfølgende aksjesalg innenfor fritaksmetoden ikke skulle rammes av den ulovfestede omgåelsesregelen. Skattedirektoratet tok konsekvensene av dommen og uttalte etterkant at prinsippene i dommen også ville gjelde tilsvarende fremgangsmåte ved andre eiendeler enn fast eiendom. Skattekontorene har fulgt opp dette i en rekke bindende forhåndsuttalelser på anmodning fra skattytere. Både skatteetaten og skattyterne har dermed forholdt seg til dette siden dommen ble avsagt.
Spoler vi frem til 2019 og arbeidet med lovfesting av omgåelsesregelen ble det overraskende nok gitt uttalelser fra Finansdepartementet i forarbeidene (Prop. 98 L (2018–2019)) som gikk i retning av at man skulle gå bort fra det som nå «alle» hadde lagt til grunn som gjeldende rett. Ettersom uttalelsene skapte usikkerhet i markedet ble det stilt flere spørsmål rundt dette sommeren 2019. Finansdepartementet svarte den gang at «den praksis som dommen etablerer for disse typetilfellene, ikke nødvendigvis bør endres». På grunn av disse diskusjonene fant Stortingets finanskomite grunn til å komme med konkrete presiseringer i Innst 24 L (2019-2020) punkt 2.2:
«Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner, er det etter flertallets syn ikke grunn til å endre. Flertallet legger med dette til grunn at rettstilstanden for denne typen transaksjoner ikke vil bli endret som følge av vedtakelsen av en ny bestemmelse i § 13-2 i skatteloven.»
Nå i revidert nasjonalbudsjett for 2020 søker departementet å komme med en ny «avklaring» ved å i praksis legge til grunn at rekkevidden av dommen i ConocoPhillips III-dommen begrenses til overføring av fast eiendom ved fisjon og aksjesalg. Dette til tross for at departementet anerkjenner at det er helt klart er etablert en ligningspraksis for at gjennomskjæring heller ikke skal skje ved overføring av andre typer eiendeler – herunder overføring av virksomhet.
Departementet legger altså opp til en omkamp og går mot skatteetatens praksis og forståelse av dommen ved å uttale:
«Etter departementet si vurdering er det mykje som taler for å bruke omgåingsregelen på vanleg vis når anna enn fast eigedom vert overført på ein slik måte.»
Det uttales så at departementet tolker nevnte uttalelse fra Stortingets finanskomite til å være i tråd med en slik forståelse.
Etter vårt syn er det underlig at uttalelsen fremsettes nå. For det første skaper departementet igjen usikkerhet rundt det de fleste – inkludert skatteetaten – nå regnet som helt avklart; at prinsippet fra ConocoPhillips III-dommen gjelder fisjon og aksjesalg knyttet til alle typer eiendeler. For det andre vil ikke uttalelsen ha særlig rettskildemessig vekt isolert sett. Som kilde må uttalelsen regnes som etterarbeid, noe som tillegges redusert betydning i lovanvendelsen. Innholdet kan heller ikke etter vårt syn regnes som en korrekt forståelse av det lovgiver (Stortingets finanskomite) uttalte i forarbeidene om forholdet mellom dommen og den lovfestede omgåelsesregelen, som vist til ovenfor. Det ville ikke vært grunn for lovgiver å fremsette uttalelser som freder «den praksis som er etablert» dersom den egentlig mente at det bare gjaldt Høyesterettspraksis knyttet til overføring av fast eiendom ved fisjon og aksjesalg. Det må anses klart at det er den samlede praksis man her sikter til; herunder ligningspraksis. Det gir forøvrig lite sammenheng i regelverket om fast eiendom skal gis en særbehandling i relasjon til omgåelsesregelen.
Det er et problem at selskaper nå vil kunne risikere at skatteetaten fremover vil legge til grunn at omgåelsesregelen kan benyttes på overføring av andre eiendeler enn fast eiendom under henvisning til departementets uttalelse. Dersom en slik tilnærming ikke stoppes allerede i den uavhengige Skatteklagenemnda, vil man risikere å måtte ta kampen på nytt i Høyesterett. I så tilfelle er det etter vår oppfatning lite som tilsier at departementets syn vinner frem.
2. Midlertidige regler under Coronakrisen
2.1 Utsatt betaling av skatt/avgift
I forbindelse med Coronakrisen er det gitt rentefrie betalingsutsettelser på flere skatter og avgifter. Dette bør etter regjeringens syn fortsette i perioden 1. juli – 31. desember 2020, men bare for foretak med betalingsproblemer som følge av epidemien og smitteverntiltakene. Det gis ikke rentefritak, men det foreslås en redusert forsinkelsesrente på 6 % p.a. Det foreslås en midlertidig forskrift med ytterligere vilkår.
Forfallstidspunktet for arbeidsgiveravgiften for tredje termin utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020 for alle virksomheter.
2.2 Reduksjon i arbeidsgiveravgift i mai og juni 2020
Som det tidligere har blitt varslet foreslår regjeringen å redusere arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng. Dette begrenses til mai og juni 2020. I sone V («tiltakssonen», deler av Finnmark og Troms) og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd på 4 pst. av arbeidsgivergrunnlaget.
2.3 Midlertidige avskrivninger
Regjeringen foreslår å innføre midlertidige startavskrivninger på 10 % for erverv av maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d i 2020 (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrument, inventar mv.).
Avskrivningssatsen i 2020 for nyervervelser og påkostninger på 20 % økes med dette til 30 % i ervervsåret. I årene etter 2020 benyttes den alminnelige avskrivningssatsen på 20%. Forslaget omfatter kun driftsmidler som er ervervet fra en uavhengig part. Forholdet til statsstøttereglene må avklares av ESA før ikrafttredelse.
Stortinget anmodet regjeringen å etablere en egen midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 % (opp fra dagens 14 %). Finansdepartementet mente dette ikke var tilrådelig ettersom det ville komplisere skattesystemet og ha store administrative kostnader. Det foreslås at regjeringen gis en forskriftshjemmel som eventuelt kan benyttes ved ønske om innføring av en midlertidig saldogruppe for skip ervervet i 2020.
2.4 Midlertidige regler for selskaper omfattet av petroleumsskatt
Som tidligere varslet har regjeringen nå fremmet forslag om midlertidige endringer i petroleumsskatten for å stimulere til investeringer og aktivitet på norsk sokkel.
Det foreslås at selskapene som omfattes av petroleumsskatt innvilges umiddelbar fradragsføring av investeringer i rørledninger og produksjonsinnretninger med tilknyttede installasjoner. Dette fradragsføres i særskattegrunnlaget (56 prosent skattesats). Tidligere måtte slike investeringer avskrives over 6 år. Friinntekten, et tilleggsfradrag i særskatten, reduseres fra totalt 20,8 prosent til 10 prosent.
Disse midlertidige endringene er begrenset til å gjelde
i) investeringer pådratt i 2020 og 2021.
ii) investeringer omfattet av særlige planer (PUD og PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet innen 1. januar 2022 og som er godkjent av departementet fra 12. mai 2020 og frem til 1. januar 2023. Dette gjelder bare investeringer foretatt frem til året for produksjonsstart og uansett ikke investeringer foretatt etter 2024.
Det foreslås videre at skatteverdien (78 %) av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 kan, kreves utbetalt fra staten. Det åpnes også for at kravet på utbetalingen kan pantsettes.
3. Utvidelse av opsjonsordningen i mindre oppstartsselskap
Ordningen som ble innført i 2017 med skatteutsettelse for opsjoner i oppstartsselskaper foreslås ytterligere utvidet sammenlignet med forslag til statsbudsjett i fjor høst. Reglene innebærer at beskatning ved innløsing av opsjoner utsettes til aksjene man erverver realiseres. Det er flere begrensninger for anvendelsen av disse reglene.
I dagens forslag letter regjeringen ytterligere på enkelte av disse begrensningene ved at (i) gjeldende krav om at den som mottar opsjon må ha tatt ansettelse i selskapet etter 1. januar 2018 oppheves (III) maksimalt antall ansatte ved bedriften utvides fra 12 til 25 samt at (IIIi) maksimale driftsinntekter og balansesum i selskapet utvides fra kroner 16 millioner til kroner 25 millioner.
Endringene må godtas av ESA før ikrafttredelse.
4. Skatt for havbruksnæringen
Regjeringen fremmer ikke forslag om den mye omdiskuterte grunnrenteskatten på 40 % av overskudd for havbruksnæringen. Det foreslås imidlertid en produktavgift på 40 øre per produsert kg av laks, ørret og regnbueørret med virkning fra 2021. Avgiften skal betales etterskuddsvis og første gang i 2022.
5. Eiendomsskatt
Regjeringen foreslår at varslet reduksjon i maksimalsats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille likevel ikke innføres nå, men at dette utsettes til 2022.
6. Elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta
Regjeringen foreslår at redusert elavgift for kraft levert til utvinning av kryptovaluta fortsetter.
7. Merverdiavgift
Det er få forslag til endringer i merverdiavgiften i revidert nasjonalbudsjett. Vi vil trekke frem to forslag.
Fritak for merverdiavgift for dybdejournalistikk - Regjeringen foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser til også å gjelde såkalt dybdejournalistikk. Dette gjelder publikasjoner som er hentet fra en enkelt sektor eller rettet mot en interesse.
Søknad om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal i utgangspunktet inngis innen 10. juni. Regjeringen foreslår at departementet den gis forskriftsfullmakt til å fastsette utvidede frister i enkelte situasjoner og at fristen i år utsettes til 31. august.
* * *
Hele forslaget til regjeringen finner du her.