Rekonstruksjon: et mer tilgjengelig gjeldsforhandlingsinstitutt

Oppdatert 30. april 2020.

For en kort og visuell sammenfatning av dette nyhetsbrevet, klikk her.

1             Innledning

Frem til rekonstruksjonslovens ikrafttredelse var gjeldsforhandlinger regulert av konkursloven. For å effektivisere reglene om gjeldsforhandling ble det vedtatt en ny midlertidig lov om rekonstruksjon, som erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling frem til den midlertidige loven oppheves 1. januar 2022.

Det er i den nye loven endret terminologi, slik at gjeldsforhandlinger i den nye loven omtales som rekonstruksjon og rekonstruksjonsforhandling. Dette for å understreke at det ikke kun er tale gjeldssanering, men også om nødvendig omlegging av virksomheten og dens drift. Det er ikke gjort endringer i de ansattes rettigheter ved gjeldsforhandlinger, og de ansattes posisjon i en gjeldsforhandling vil nok derfor forbli uforandret. Endringene i reglene om gjeldsforhandling vil imidlertid kunne medføre flere vellykkede gjeldsforhandlinger, som vil gagne de ansatte.

Lovforslaget i proposisjonen bygger i stor grad på dommer Leif Villars-Dahls utredning «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», som var på høring høsten 2016. I Innst. 244 L (2019–2020) sluttet justiskomiteen seg i hovedsak til regjeringens forslag, og loven er nå vedtatt av Stortinget og trådt i kraft.

2            Endringer

2.1         Åpning av gjeldsforhandling

Etter konkurslovens regler kan det kun åpnes gjeldsforhandling dersom skyldner​en ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Skyldneren må altså være illikvid.

I utredningen for departementet pekes det på at et problem ved dette er at gjeldsforhandling ofte begjæres for sent, slik at skyldneren har lite eller ingen likvide midler og at forholdet til kreditorene ofte er fastlåst. Det vises videre til viktigheten av at skyldneren har likviditet for å gjennomføre en vellykket gjeldsforhandling.

I den nye loven er det tilstrekkelig for å åpne rekonstruksjon etter begjæring fra skyldneren at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Anvendelsesområdet for rekonstruksjonsreglene er dermed videre og omfatter bl.a. virksomheter som er likvide, men som vet at det om måneder vil forfalle store lån som kan medføre insolvens og konkurs dersom man ikke får på plass ny finansiering eller reforhandler lånet.

2.2         Finansiering av rekonstruksjonsperioden

Skyldneren kan under gjeldsforhandling ikke stifte gjeld eller pant uten gjeldsnemndas samtykke. Verken konkursloven eller panteloven åpner for å etablere særskilt prioritet for pantesikkerhet for lån til finansiering av videre drift i gjeldsforhandlingsperioden. Det medfører at det kan være vanskelig å finansiere driften i denne perioden og forhandlingene kan stanse.

I utredningen for departementet pekes det på at det må antas at flere skyldnere unnlater å begjære gjeldsforhandling fordi det ikke er utsikter til å finansiere driften under gjeldsforhandlingsperioden.

Som en løsning på dette ble det i den nye loven innført regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonen i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med prioritet foran eksisterende panthavere (såkalt superprioritet). Slik finansiering skal også sikres med legalpant med prioritet foran eksisterende panthavere.

Slike regler er kjent fra andre lands lovgivning, bl.a. fra Chapter 11 prosesser i USA. Reglene vil kunne gå på bekostning av eksisterende panthavere. De negative konsekvensene for eksisterende panthavere vil likevel begrenses ved at det gjennomføres flere vellykkede gjeldsforhandlinger slik at panthaverne slipper å realisere pantet. I tillegg kan slikt pant kun tas i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer som uansett vil variere i omfang og verdi. Retten kan dessuten omgjøre pantet dersom eksisterende panthaveres sikkerhet blir vesentlig forringet, eller det ikke er tilstrekkelig behov for finansieringen.

2.3         Dekning til kreditorene

Det skilles mellom frivillig gjeldsordning og tvangsakkord. Ved tvangsakkord etter konkursloven kan et flertall av kreditorene binde alle berørte kreditorer til en betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, avvikling eller salg av skyldnerens formue, samt en kombinasjon av tiltakene. Det forutsettes imidlertid som hovedregel at de uprioriterte kravene får en dividende på minst 25 %.

I utredningen for departementet vises det til at et krav om minimumsdividende kan stenge for gode løsninger som er ønsket av kreditorene. Det påpekes videre at konkurs er et realistisk alternativ dersom en akkord ikke blir vedtatt og at dersom tvangsakkorden gir et bedre resultat for kreditorene, og flertallet av disse ønsker en slik løsning, er det ingen grunn til krav om minimumsdividende.

I den nye loven er dermed kravet til minimumsdividende ved rekonstruksjon fjernet. Det kan medføre at flere tvangsakkorder gjennomføres og konkurs unngås

2.4         Unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og mva mv.

Etter dekningsloven er visse krav på skatt og mva mv. fortrinnsberettigede. I en gjeldsforhandling eller akkord må alle fortrinnsberettigede krav dekkes først. Det medfører at det ofte er lite midler igjen til å gjennomføre en akkord og at akkorden ofte kun gjelder uprioriterte og etterprioriterte krav.

I utredningen for departementet pekes det på denne utfordringen og at dette resulterer i at flere virksomheter heller velger konkurs, for så å starte et nytt selskap som kan overta hele eller de deler av virksomheten som skal fortsette. Det taper både fortrinnsberettigede og øvrige kreditorer på.

I den nye loven ble det derfor gitt forskriftshjemmel til å foreta endringer i fortrinnsreglene ved rekonstruksjon. Denne har blitt benyttet til  å fastsette midlertidige unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og mva mv. Dette vil medføre at det blir mer midler å fordele på de øvrige kreditorene.

2.5         Konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med gjeldsforhandling

2.5.1      Endret krav til flertall i generalforsamlingen

Konkursloven har ikke særlige regler om konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med gjeldsforhandling.

Departementet viser til at når skyldneren er et selskap, kan det være ønskelig at kreditorene i stedet for eller i tillegg til dividende, gis rettigheter i selskapet f.eks. ved at gjelden konverteres til egenkapital i selskapet. Selskapet må i tilfelle beslutte dette etter selskapsrettslige regler. I tillegg må kreditorene vedta ordningen med det flertall loven setter.

I utredningen for departementet pekes det bl.a. på at fordi flere beslutninger som er nødvendig for å gjennomføre en løsning der gjeld konverteres til egenkapital krever kvalifisert flertall i generalforsamlingen (normalt 2/3), kan et relativt lite mindretall av aksjeeierne stanse slike beslutninger.

I den nye loven er generalforsamlingen gitt hjemmel til å treffe sin beslutning med tilslutning fra minst halvparten av avgitte stemmer og aksjekapitalen representert i generalforsamlingen både ved beslutning om kapitalforhøyelse, beslutning om kapitalnedsettelse (som ofte vil være nødvendig for å kunne hente inn frisk egenkapital) og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter når beslutningen treffes i forbindelse med rekonstruksjon av selskapet.

2.5.2     Samtykke fra kreditorer

Det skal under gjeldsforhandlingen fremlegges en rekonstruksjonsplan med skyldnerens forslag til rekonstruksjon av gjelden. En rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på:

• betalingsutsettelse
• prosentvis reduksjon av gjelden
• at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital
• overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til en ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert
• overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren frigjøres for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen

Ved frivillig rekonstruksjon har man imidlertid full frihet til sammensetningen av forslaget.

Dersom planen ikke forkastes av et flertall av kreditorene (regnet etter beløp), fortsetter forhandlingene. Frivillig rekonstruksjon oppnås om planen aksepteres av alle kreditorer. Rekonstruksjon med tvangsakkord kan gjennomføres dersom kreditorer som representerer minst 50% av det samlede beløp av fordringer som har stemmerett stemmer for, og retten stadfester planen.

Under utformingen av den nye loven var spørsmålet om det i rekonstruksjonsplanen kun skal være en mulighet for kreditorene å konvertere gjeld til egenkapital, eller om planen skal være tvingende for alle kreditorer planen omfatter.

Utredningen som ligger til grunn for lovforslaget fremhever at det ut fra hensynet til rekonstruksjonen vil være en fordel om rekonstruksjonsplanen blir bindende for alle kreditorer. Det gir større forutberegnelighet, særlig for eventuelle investorer. På en annen side vises det i utredningen til at det muligens ikke er ønskelig å tvinge kreditorer til å bli aksjonærer dersom de ikke ønsker det. Det vises til at hvis en kreditor er misfornøyd med et resultat han har stemt mot, kan kreditoren bruke dette som argument for at retten ikke skal stadfeste rekonstruksjonsplanen, og man risikerer at planen ikke stadfestes. Departementet synes som utgangspunkt å være enig i dette.

På denne bakgrunn er ordningen med at gjeld konverteres til egenkapital som hovedregel frivillig for den enkelte kreditor etter den nye loven. Samtidig er det gitt en sikkerhetsventil der retten gis adgang til å beslutte at ordningen med omgjøring av gjeld til egenkapital skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.

Departementet viser i proposisjonen til at unntaksbestemmelsen skal brukes med varsomhet. Det legges til grunn at offentlige instanser (stat og kommune mv.) normalt vil ha rimelig grunn for å motsette seg en ordning med konvertering av gjeld. Om en kreditor har grunn til å nekte, kan også bero på hvor omsettelige selskapets aksjer er. I vurderingen av om det foreligger tungtveiende hensyn, må det ifølge departementet ses hen til hvilke muligheter man ellers har til å få på plass en hensiktsmessig løsning for skyldneren og de andre kreditorene.

I henhold til den nye loven er dermed konvertering av gjeld til egenkapital kun en mulighet kreditorene har, og de kan i utgangspunktet motsette seg konvertering. Unntaksbestemmelsen er en sikkerhetsventil, og vil da få et forholdsvis snevert anvendelsesområde. Man vil derfor som det klare utgangspunkt være avhengig av den enkelte kreditors samtykke til slik konvertering.

2.6         Enklere regler for små virksomheter

Konkurslovens regler om gjeldsforhandling er uavhengig av virksomhetens størrelse. Gjeldsforhandlinger er imidlertid tid- og kostnadskrevende, noe som kan være mer utfordrende for små virksomheter enn for store.

Departementet viser i proposisjonen til at Covid-19 har rammet mange små virksomheter som restauranter, frisører, butikker mv. som ellers ikke ville stått i fare for konkurs eller gjeldsforhandling. Forenklede regler om rekonstruksjon vil derfor kunne medføre videreføring av slike virksomheter, og det er i forskrift fastsatt særbestemmelser for små foretak. Formålet med forskriften er å forenkle og forkorte rekonstruksjonsprosessen for små foretak, og dermed begrense rekonstruksjonskostnadene for denne gruppen skyldnere.

3             Avslutning 

Formålet med rekonstruksjonsforhandlinger er en rekonstruksjon med enten en frivillig ordning av gjelden eller en tvangsakkord, med det resultat at risikoen for unødvendige konkurser (forhåpentligvis) reduseres. Det var forventet at loven kom til å ha stor betydning for selskaper som sliter pga. Covid-19, men statistikken viser en annen historie – kun 12 selskaper har benyttet seg av rekonstruksjonsordningen per 21. oktober 2020. Det gjenstår å se om flere selskaper velger å benytte seg av ordningen frem til den midlertidige rekonstruksjonsloven oppheves 1. januar 2022.

Merk at Justis- og beredskapsdepartementet nå vurderer om det skal foreslås permanente regler om rekonstruksjon som bygger på og videreutvikler løsningene i den midlertidige loven. Slike regler vil i så fall erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Lovarbeidet er imidlertid i en tidlig fase, og det kan dermed ikke forventes noe lovforslag i nærmeste fremtid. Vi holder dere oppdatert på videre utvikling.