Verden er rammet av en pandemi, og i kombinasjon med kraftig oljeprisfall blir konsekvensene alvorlige. For helse, og for økonomi. Har slike uforutsette, omfattende og alvorlige hendelser betydning for finansieringsavtaler?
1. Har låneavtaler «force majeure» klausuler?
Låneavtaler har vanligvis ikke «force majeure»-klausuler, men en tilsvarende regulering ved Material Adverse Change-klausuler («MAC»). Avtaler har typisk en klausul som regulerer situasjoner der en situasjon eller omstendigheter kan få vesentlige negative følger, Material Adverse Effect.
2. MAC/MAE – hvilke situasjoner omfattes?
Avtaler basert på Loan Market Association’s standard inneholder som regel en definisjon av Material Adverse Effect. Både vesentlige negative effekter på virksomheten som sådan («Business MAC») og på låntakers (eller gruppen av forpliktede) evne til å betale («Payment MAC») er gjerne omfattet. I sikrede lån vil bestemmelsen også ofte omfatte forhold som har vesentlige negative effekter på gyldigheten av, prioriteten av, eller muligheten for långiver til å håndheve, sikkerheter.
3. Har alle låneavtaler MAC, og hvordan virker de?
Bestemmelsen er ofte individuelt forhandlet i hver låneavtale, og vil typisk opptre enten som en betingelse (for eksempel for utbetaling), eller som begrensning av forpliktelser. Mange låneavtaler har kvalifisert en rekke forpliktelser (representations/warranties, undertakings, covenants) med at kun overtredelser som har (eller trolig vil ha) en Material Adverse Effect, regnes som avtalebrudd.
I LMA leveraged facilities malen er det regulert som en egen Event of Default (vesentlig mislighold) om det oppstår forhold eller omstendigheter som långiverne (som regel et kvalifisert flertall) med rimelighet mener har, eller med rimelighet vil komme til å ha, en Material Adverse Effect. I LMA Investment grade-malen er en slik regulering foreslått som valgfri.
MAC-klausuler kan også være knyttet til finansiell rapportering, slik at låntaker må bekrefte/garantere med fastsatte mellomrom («repeating representations») at det siden avgivelsen av de regnskapene som ble avgitt ved låneforholdets inngåelse ikke har skjedd vesentlige negative endringer på låntakers eiendeler, virksomhet eller finansielle stilling. Også her gjøres det ofte individuelle tilpasninger. Merk at en slik form for MAC er tilbakeskuende, og dermed kan få betydning en stund etter at en «krise» har inntruffet.
4. Hva med standardvilkår i gjeldsbrev, eller enklere låneavtaler?
Større bankers standardvilkår for gjeldbrev inneholder også som regel MAC-lignende klausuler. Ofte er det angitt at det regnes som et vesentlig mislighold dersom det på grunn av alvorlig svikt i kundens betalingsevne eller markedsutsikter må antas at kreditten vil bli vesentlig misligholdt. I enklere låneavtaler uten særskilt regulering av dette må man gjøre en vurdering av om det foreligger vesentlig mislighold eller forventet vesentlig mislighold som gir långiver rettigheter basert på alminnelige avtalerettslige prinsipper.
5. Hvilke andre finansielle dokumenter har MAC?
MAC brukes også jevnlig i tilbudsbrev og mandatdokumentasjon, der en tilrettelegger, underwriter eller agent for et større låneforhold som skal plasseres eller syndikeres tar forbehold om betydelige negative endringer ikke bare i låntakerens finansielle situasjon, men ofte også i markedet som sådan («Market MAC»). En slik MAC vil ofte omfatte vesentlige negative endringer i det internasjonale markedet for gjeld, bankfinansiering, kapital, egenkapital og syndikerte lån eller i den globale politiske eller økonomiske situasjonen. Igjen er det som regel variasjoner i ordlyden som er anvendt. Omfanget av begrensningen og terskelen for når en MAC kan påberopes vil bero blant annet på den mer konkrete ordlyden.
6. Kan MAC hindre at lånet trekkes?
For trekkfasiliteter («revolving loans») eller nebetalingslån med utsatt trekk («delayed draw») kan fravær av MAC være et vilkår for trekk. Långiver vil da, dersom MAC (slik angitt i avtalen) har inntruffet i den relevante perioden før trekk, kunne nekte å foreta utbetaling.
7. Er MAC en reell begrensning eller en papirtiger?
MAC-klausuler blir ofte omtalt som en «sikkerhetsventil» som skal fange opp de forholdene som er av så vesentlig betydning for kreditten og långivers posisjon og som er så ekstraordinære eller vanskelige å forutse at de ikke ble regulert spesielt eller omfattes av de øvrige avtalebestemmelsene.
Dersom en långiver skal påberope seg MAC, har långiver bevisbyrden for at de ekstraordinære omstendigheter som foreligger faktisk har, eller med sannsynlighet vil ha vesentlige og negative effekter (slik som nærmere regulert i den aktuelle avtale). Långiver skal både bevise at de aktuelle forhold har inntruffet, og virkningen av disse. På påberopelsestidspunktet blir dette en fremoverskuende vurdering, som i etterkant, ved en eventuell rettslig prøving, kan fortone seg annerledes i lys av utviklingen i mellomtiden. Det potensielle ansvaret ved å gjøre en feilvurdering her, som kan få avgjørende betydninger for en låntakers virksomhet, er ikke ubetydelig, og det er få kjente tilfeller av bruk av MAC-klausuler i norske låneavtaler. Selv om norske domstoler i avtaleforhold mellom profesjonelle parter vil ta utgangpunkt i avtalens ordlyd, vil det foretas en konkret vurdering av de aktuelle omstendighetene i hver sak, der lojalitetsplikt i avtaleforhold og rimelighetshensyn også typisk spiller inn.
8. Eksempler på andre relevante klausuler
Ekstraordinære omstendigheter som de vi nå opplever, kan for svært mange virksomheter medføre betydelige kostnader og tap. For låneavtaler med finansielle covenants knyttet til EBITDA vil en aktuell problemstilling kunne være om det er avtalt justering av EBITDA for engangseffekter som slike kostnader og tap kan utgjøre.
For prosjektfinansieringer eller finansiering av større eiendeler der betjeningen av lånet er knyttet til vesentlige kontrakter i virksomheten inneholder låneavtaler ofte en bestemmelse om at bortfall av slike vesentlige kontrakter utgjør mislighold, eventuelt at det utgjør mislighold dersom det har en vesentlig negativ effect («MAC»). Ofte er hva som utgjør bortfall nærmere regulert, for eksempel heving. I tilfeller der det oppstår tvist om selve hevingsgrunnlaget, typisk at heving bestrides av kontraktsmotparten, er spørsmålet hvorvidt – og fra hvilket tidspunkt – avtalebrudd foreligger under låneavtalen. Dersom hevingen blir gjenstand for rettslig prosess, vil man ofte ikke ha en avklaring på om det var rettmessig før tvisten er endelig avgjort. I mellomtiden kan det være aktuelt for partene i et låneforhold å innlede dialog for å avklare situasjonen og eventuelt få midlertidige unntak («waivers») eller ta nødvendige forbehold («reservation of rights»).