Økt fokus på seriøsitetskrav, investeringer i forsvarssektoren og skjerpede krav til bruk av lærlinger

Økt fokus på seriøsitetskrav i bygge- og anleggsnæringen | DFØ med veileder om handlingsrommet for strengere krav til seriøsitet

Seriøsitetsbestemmelser i bygg- og anleggskontrakter er utbredte, men har frem til nå vært begrenset fulgt opp og håndhevet av offentlige oppdragsgivere. Denne trenden synes imidlertid å være i endring, med flere eksempler den siste tiden som tyder på økt fokus på krav knyttet til arbeidsmiljø, sosiale forhold og andre seriøsitetsbestemmelser.

Saker fra rettspraksis:

• Oslo tingrett (oktober 2024): Statens vegvesen avviste en entreprenør fra en milliardkontrakt, med henvisning til «brudd på bestemmelser om arbeidsforhold og sosiale forhold» i tidligere prosjekter. Bruddene var begått av underentreprenører, og ikke av entreprenøren selv. Tingretten konkluderte med at avvisningen var lovlig. Saken er anket, men uavhengig av utfall er avgjørelsen noe å merke seg.
• Nord-Troms og Senja tingrett (desember 2024): Statens vegvesen krevde utskiftning av en underleverandør på grunn av omfattende brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser. Underleverandøren begjærte midlertidig forføyning for å stanse utskiftningen. Tingretten fant at det var usikkerhet rundt omfanget og dokumentasjonen av bruddene, og underleverandøren fikk medhold i at utskiftningen skulle forbys inntil spørsmålet var endelig avgjort. Statens vegvesen har anket avgjørelsen.

Ny DFØ-veileder om seriøsitetskrav:

I februar 2025 lanserte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) en veileder om handlingsrommet for å stille strengere seriøsitetskrav enn anskaffelsesregelverket krever. Veilederen retter seg spesielt mot oppdragsgivere i bygge- og anleggssektoren og inneholder blant annet:

• En gjennomgang av handlingsrommet for å stille strengere seriøsitetskrav i anskaffelser.
• Råd om oppfølging og kontroll av seriøsitetskrav under kontraktsfasen.
• En praktisk sjekkliste for planlegging av konkurranser.

Veilederen er et nyttig verktøy for offentlige innkjøpere, men også leverandører bør sette seg inn i innholdet for å forstå hvilke krav som kan stilles i fremtidige konkurranser.

***

Store investeringer i forsvarssektoren

Som følge av økende globale konflikter og sikkerhetspolitiske spenninger vedtok Regjeringen i 2024 en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet, med store investeringer i forsvarsmateriell, infrastruktur og bygg- og anleggsprosjekter. Langtidsplanen for forsvarssektoren (2025–2036), vedtatt av Stortinget sommeren 2024, omfatter omfattende investeringer, bl.a.:

• Troms: 15,8 milliarder kroner i eiendom, bygg og anlegg, hvorav 3,8 milliarder allerede er igangsatt.
• Vestland: 11,1 milliarder kroner, hvorav 6 milliarder er igangsatt.
• Trøndelag: 9,2 milliarder kroner i planlagte investeringer.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren med ytterligere én milliard kroner.

Forsvarssektoren er underlagt særskilte innkjøpsregler og stiller ofte spesielle krav i sine kontrakter. SANDS bistår jevnlig aktører som opererer i eller ønsker å etablere seg i denne sektoren. Vårt fokus på forsvarsanskaffelser forsterkes ytterligere fremover, blant annet i lys av at SANDS-partner Kjersti Holum Karlstrøm ble oppnevnt av Regjeringen til et nytt lovutvalg ved slutten av 2024. Lovutvalget skal utarbeide forslag til nye regler om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

***

Endringer i kravene til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter fra 1. august 2025

Kunnskapsdepartementet har vedtatt endringer i forskrift om plikt til bruk av lærlinger i offentlige anskaffelser. Forskriftens § 6 pålegger offentlige oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger i bygge- og anleggskontrakter der arbeidskraft med fag- eller svennebrev er relevant. Leverandøren må være tilknyttet en lærlingeordning, og «en eller flere» lærlinger skal delta i arbeidet. Plikten gjelder etter § 7 kun dersom det er «særlig behov for læreplasser» i den aktuelle bransjen. Et slikt behov foreligger når det ved siste søknadsopptak til videregående opplæring var «klart» flere søkere enn inngåtte lærekontrakter innenfor utdanningsprogrammet.

Endringene gjelder fra 1. august 2025 og innebærer:

• Nytt prosentkrav: Kravet om «en eller flere» lærlinger erstattes med et krav om at minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger.
• Definisjonen av «særlig behov for læreplasser» presiseres, slik at «særlig behov» vil foreligge der «underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram». 
• Sammenslåing av bestemmelser: Forskriftens § 6 og § 7 er slått sammen, slik at både plikten til bruk av lærlinger og unntakene samles i én bestemmelse.

Disse endringene vil særlig merkes i større kontrakter, hvor kravet om at minst ti prosent av arbeidene utføres av lærlinger kan medføre et økt behov for å knytte til seg flere lærlinger.

***

Forestående Høyesterettsavgjørelse om avvisning ved vesentlige avvik | Avvik fra postbeskrivelser basert på NS 3420

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 3. februar 2025 å fremme en sak om plikten til å avvise tilbud ved vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Saken gjelder en anskaffelse for miljømudring og bygging av ny sentrumskai i Hammerfest havn. Kontrakten var en utførelsesentreprise (NS 8405) med en mengdebeskrivelse basert på NS 3420.

Den valgte leverandøren hadde priset alle poster i mengdebeskrivelsen, men opplyste i tilbudsbrevet at de ville levere en annen løsning på én av postene enn det som var beskrevet.

Høyesterett forventes å avklare viktige spørsmål om avvisning ved vesentlige avvik, herunder:

• Hvilken betydning det har at det foreligger avvik fra krav som må anses som «absolutte krav» eller «minstekrav».
• Hvordan avvik vurderes når konkurransegrunnlaget bygger på standarder som NS 3420.

Avgjørelsen vil kunne gi prinsipielle avklaringer med stor betydning for fremtidige anskaffelsessaker. SANDS bistår entreprenøren i saken.