Nyhetsbrev for sjømatnæringen 2023

Den nye kvotemeldingen har vært etterspurt helt siden Stortinget i 2020 behandlet den forrige kvotemeldingen og sendte flere spørsmål og utredningsoppgaver tilbake til regjeringen. Nå er den lovet i høst, etter flere forsinkelser. Kvotemeldingen er særlig viktig fordi den vil sette viktige rammer for fordeling av kvoter og ressurser mellom ulike grupper og fordi den vil legge føringer for fordelingen av strukturgevinst når tidsrammene for strukturkvotene løper ut. De politiske prinsippene vil selvsagt være sentralt, men også spørsmål om utforming av regelverk og spørsmålet om hvilke rammer som settes i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner.

Havbruksutvalgets utredning kommer 28. september. Den kommer i form av en offentlig utredning som skal på en omfattende høringsprosess før hele innstillingen er ferdig behandlet. Enkelte spørsmål som er overlatt til Havbruksutvalget er forventet å skulle behandles langt raskere.

Det gjelder særlig systemet med miljøteknologitillatelser, og spesielt rammen for utvikling av lukkede anlegg i sjø. Her har Havbruksutvalget fått utvidet sitt mandat til blant annet å behandle det høringsforslaget om miljøteknologiordning som ble sendt ut i 2020. I tillegg er det to Stortingsvedtak som har sammenheng med dette, og som ble vedtatt da grunnrenteskatten ble innført. Det er først et vedtak om at det skal innføres en ordning “som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi”. Det er videre vedtaket om å “legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023”. Forventningen er altså at NFD meget raskt skal følge opp Havbruksutvalgets forslag på dette området.

Regelverket for havbruk til lands skal også komme opp meget raskt. NFD innførte som kjent en stans i behandlingen av nye tillatelser til slike anlegg i desember 2022 og før sommeren kom en høring som indikerer at reguleringsutfordringene ved landbasert oppdrett skal løses gjennom «funksjonskrav». Om dette er en god ide eller ikke vil i stor grad avhenge av innholdet i funksjonskravene. Forslaget om slike krav må forventes å komme raskt. Samtidig må regjeringen avklare den unødvendige usikkerhet som de har skapt knyttet til regelverket om etablering landbaserte anlegg nær nasjonale lakseelver. Les artikkelen her.

Når det gjelder havbruk til havs er regelverket på plass gjennom endringer i laksetildelingsforskriften høsten 2022 og status er nå at prosessen med generell konsekvensutredning av de tre foreslåtte havområdene for havbruk til havs er i gang. Fiskeridirektoratet arbeider for tiden med det endelige utredningsprogrammet for den offentlige overordnede konsekvensutredningen for de tre aktuelle havområdene. Høringen om utredningsprogrammet hadde frist i slutten av mai 2023, og den videre prosess er at Fiskeridirektoratet først skal fastlegge utredningsprogrammet og så skal utredningen utarbeides. Laksetildelingsforskriften kap. 4 fastsetter den lange veien videre frem til de første tillatelsene for havbruk til havs. På bakgrunn av utredningen skal aktuelle områder utlyses og det skal gjennomføres en konkurranse om tildeling av forhåndstilsagn. De som får forhåndstilsagn skal så utarbeide nye konsekvensutredninger og deretter søke om 5 ulike tillatelser. Når alle disse tillatelsene er tildelt kan arbeidet med å etablere anlegg for havbruk til havs starte opp.  

Havbruksutvalget vil også behandle spørsmål knyttet til trafikklyssystemet. Samtidig har Stortinget også truffet vedtak om trafikklyssystemet i forbindelse med vedtaket om grunnrenteskatt. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal «sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.» Dette er et vedtak som neppe kan gjennomføres innen utløpet av 2024. Det er svært kompliserte spørsmål som her først skal vurderes faglig og så være gjenstand for en forsvarlig høringsprosess. Det må forventes at myndighetene vil gjennomføre en lovlig og forsvarlig saksbehandling før nye indikatorer introduseres i trafikklyssystemet og det er derfor neppe mulig å introdusere nye indikatorer før tidligst 2026.

Grunnrenteskatten for havbruk er introdusert og regelverket for skatten i 2023 er vedtatt. Det er to prosesser som vil påvirke innholdet i skatten i 2024. Det er først spørsmålet om prisråd eller andre systemer for å fastsette den fiskeprisen som skal benyttes for fastsettelsen av skatten fra 2024. Dessuten vil grunnrenteskatten være en del av skattevedtaket for 2024 som vedtas i forbindelse med statsbudsjettet. Det er Stortinget som bestemmer om det skal gjøres andre endringer i regelverket.

Skatteutvalget foreslo i sin rapport å innføre grunnrenteskatt også på fiskeri «snarest mulig». Det er imidlertid signalisert fra politisk hold at det ikke vil innføres grunnrenteskatt for fiskerinæringen.

Ved Stortingets behandling av grunnrenteskatten for havbruk ble det også fremmet vedtak om at det «i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.»  Også dette er et tema som kan bli behandlet av Havbruksutvalget. Det er uansett av meget stor betydning å få en bedre organisering av den offentlige saksbehandlingen, særlig når det gjelder tildeling og forvaltning av sjølokalitetene. Her er det ikke bare snakk om å bedre samarbeidet mellom myndighetene. Her er det også et meget sterkt behov for en forenkling av et meningsløst komplisert saksbehandlingssystem.

Registrer deg ved å trykke denne linken. Du vil du hver 14. dag få aktuelle nyheter om sjømatnæringen direkte til din innboks. Disse nyhetsbrevene vil ikke bli publisert i andre kanaler eller på sosiale medier. Kun for mottakere av nyhetsbrevene. Det er ingen avgift på nyhetsbrevene.