Landbaserte anlegg i nærheten av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag

Det er i alt 52 vassdrag og 29 fjordområder som er omfattet av regelverket for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det er utviklet egne regler for oppdrett og annen virksomhet i og ved disse vassdragene og fjordene. Regimet ble utformet i St.prp. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og Stortinget traff blant annet følgende vedtak som gir grunnlaget for ordningens konkrete innhold:

«Beskyttelsesregimet i de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene som er opprettet i Innst. S. nr. 183 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 134 (2002-2003) skal være i samsvar med kapittel 6.1 og 6.3 i St.prp. nr. 32 (2006-2007).»

De to kapitlene vedtaket viser til beskriver forvaltningsregimet i detalj. Regelverket for fiskeoppdrett på land og i nærheten av nasjonale laksevassdrag er beskrevet i proposisjonen pkt 6.1 (s. 74). Etablering kan skje dersom anleggene:

«- ikke medfører risiko for rømming av fisk eller spredning av fiskesykdommer til vassdraget.

- kun fører til mindre endringer av vannføringen.»

Disse formuleringene forutsetter en individuell vurdering av den enkelte søknad om etablering, og ikke et absolutt forbud.

Situasjonen for de nasjonale laksefjordene er beskrevet i pkt 6.3. Her er regimet for de aktuelle nye landbaserte anlegg i 2002 beskrevet ved at det settes strenge krav til avløp til sjø og at avstanden fra avløpet utslippspunkt til munningen av nasjonalt laksevassdrag skal være minimum 5 km. Når det gjelder matfisk, FOU og stamfiskanlegg for laksefisk skrives det generelt at nye tillatelser ikke tillates, men her synes det som om proposisjonen bare omtaler sjøanlegg og ikke anlegg på land.

Stortingsvedtaket er fulgt opp gjennom forskrift om beskyttelse av laksebestander. I høringsbrevet til forskriften presiseres det at regelverket er «utformet i tråd med Stortingets vedtak».

Den utfordrende bestemmelsen står i forskrift om beskyttelse av laksebestander § 3 første ledd. I denne bestemmelsen heter det:

«Det er ikke tillatt å etablerere nye akvakulturanlegg for:

1. Produksjon av matfisk og stamfisk av anadrom fisk, med unntak av kultiveringsanlegg eller genbank for vill anadrom laksefisk
2. Virksomhet med forsøks-, forsknings- og undervisningsformål, eller
3. Produksjon av ål i sjø

Denne bestemmelsen gjelder bare anlegg som er plassert i den nasjonale laksefjorden eller vassdraget. Den gjelder ikke landbaserte anlegg. Dette følger av den uttrykkelige regelen om forskriftens virkeområde i

i § 2 første ledd som har følgende ordlyd:

«Forskriften gjelder innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag beskrevet i vedlegg 1 og 2, og i områdene inntil 5 km utenfor nasjonale laksevassdrag som ikke er tilknyttet nasjonale laksefjorder.»

Bestemmelsen gir altså klart uttrykk for at det kun er virksomhet innenfor selve fjorden og vassdraget som omfattes av forskriften, og formuleringen er i samsvar med det som også er skrevet i høringsnotatet til forskriften. En slik forståelse er også i samsvar med stortingsproposisjonen som altså ikke inneholder noe forbud mot landbaserte anlegg.

Konklusjonen er derfor at forskriftens § 3 ikke setter noe forbud mot landbaserte anlegg ved nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Formålsbestemmelsen i forskriftens § 1 benytter formuleringen «i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder». Dette stemmer med at forskriften inneholder enkelte regler som åpenbart retter seg mot landbaserte anlegg ved laksefjord og laksevassdrag. En viktig regel følger av forskriftens § 8 som setter krav til avløp fra slike anlegg ut i fjorden og vassdraget. Slike krav stemmer også godt med det reguleringsregimet som er beskrevet i Stortingsproposisjonen.

Landbaserte anlegg er altså ikke forbudt nær nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, men dette regelverket gir enkelte særregler; blant annet strenge krav til avløp.