Den 7. november 2024 avsa Høyesterett dom i sak HR-2024-2040-A mellom Å Energi Vannkraft AS med Fornybar Norge som partshjelper og Tryg Forsikring NUF. Det sentrale spørsmålet i saken var om omfattende skader på vannkraftverkets løpehjulskammer hadde oppstått «plutselig». Høyesterett konkluderte med at skaden hadde utviklet seg over tid slik at skaden ikke var dekket av forsikringen.
Sakens bakgrunn
Rygene kraftverk ligger i Grimstad kommune og ble etablert i 1978. Under en inspeksjon av kraftverket i slutten av 2019 ble det oppdaget en unormal lyd fra løpehjulskammeret, og turbinen ble stanset for nærmere undersøkelser. Det viste seg at løpehjulskammeret hadde glidd fra hverandre, og turbinbladene hadde på grunn av dette slått borti veggen. Det var dette som forårsaket den unormale lyden.
Ved nærmere undersøkelser ble det avdekket at det hadde kommet inn vann på baksiden av løpehjulskammeret. Veggen hadde områder hvor betong hadde smuldret bort, og skruer og annet festeutstyr hadde løsnet eller rustet i stykker. Kraftverket måtte stanse for nærmere undersøkelser og reparasjon, og hele turbinen med løpehjulskammeret måtte skiftes. Kraftverket måtte holde stengt fra desember 2019 til februar 2021, og det påløp reparasjonskostnader og kostnader for driftsavbrudd på totalt rundt 77 000 000 kroner.
Å Energi krevde tapet dekket av Tryg som etter undersøkelser av skadeårsaken avslo kravet om forsikringsutbetaling med henvisning til at skaden ikke oppsto i forsikringstiden og ikke oppfylte forsikringsvilkårenes krav om å være en plutselig fysisk skade.
Å energi gikk i juni 2022 til søksmål. Tryg ble frifunnet både i tingretten og lagmannsretten. Å Energi anket til Høyesterett som slapp inn saken begrenset til spørsmålet om skaden hadde oppstått «plutselig og uforutsett skade».
Høyesteretts vurdering
Tolkningen av vilkåret
Partene var enige om at skaden hadde oppstått uforutsett. Det sentrale spørsmålet var om skaden hadde oppstått «plutselig».
Høyesterett viste til at uttrykket «plutselig» betyr at skaden må skje fort, med lite eller intet forvarsel. I nemdspraksis er det lagt til grunn at skader som utvikler seg gjennom én dag eller 12-13 timer faller innenfor uttrykket, men ikke skader som utvikler seg over lengre tid. Høyesterett fant ikke grunn til å ta stilling til hvor raskt skaden må oppstå for å være «plutselig» på generelt grunnlag.
Videre viste Høyesterett til at formålet med vilkåret er å unnta fra dekningen skader som utvikler seg over tid. Slike skader vil forsikringstaker, iallfall i prinsippet, ha mulighet til å forhindre.
I vurderingen av om en skade har oppstått plutselig må det skilles mellom selve skaden og årsaken/påvirkningen. En skade som er en følge av en årsak som har utviklet seg over tid, kan være omfattet av vilkåret dersom selve skaden oppstår «plutselig». Det må derfor skilles mellom årsaken til skaden og selve skadevirkningen. Som eksempel viste Høyesterett til at en skade som består i at gjenstanden over tid blir nedbrutt, ikke er en plutselig skade. Dersom nedbrytningen plutselig og uforutsett fører til en ny skade, vil denne nye skaden kunne være dekket under forsikringsvilkåret.
Å Energi hadde anført at «plutselig» viser til tidspunktet skaden blir synbar, og at en skjult skadeutvikling må anses som årsak til skaden, og ikke en del av selve skaden. Høyesterett var ikke enig i denne tolkningen. Det avgjørende er ikke når skaden oppdages, men når skaden inntrer.
Den konkrete vurderingen
Høyesterett startet med å fremheve at indre skader hvor en skade er årsak til en ny skade, som til slutt fører til et maskinhavari, etter omstendighetene kan være dekningsmessig da maskinhavariet kan anses som en selvstendig skade, mens den forutgående skadeutviklingen anses som årsaker til skaden.
I denne saken ble imidlertid det avgjørende for Høyesterett at sammenbruddet av løpehjulskammeret var en videreutvikling av det tidligere skadeforløpet. Det var her tale om en gradvis skadeutvikling hvor de suksessive skadene løpehjulskammeret ble påført, måtte vurderes i sammenheng. Det ville da ikke være riktig å «skille ut den siste – og kortvarige – fasen i hendelsesforløpet som en særskilt skadehendelse som skal bedømmes løsrevet fra den tidligere skadeutviklingen».
På grunnlag av dette fant ikke Høyesterett grunn til å vurdere om den siste fasen av skadeutviklingen på omtrent to dager ville falt innenfor vilkåret om «plutselig» skade, da det i denne saken ikke kunne anses som en selvstendig skade.
Høyesteretts konklusjon ble dermed, i likhet med tingretten og lagmannsretten, at skaden ikke hadde oppstått «plutselig».
Høyesterett viderefører dermed den strenge tolkningen av «plutselig»-vilkåret fra tidligere retts- og nemdspraksis. Dommen er konkret begrunnet ved at Høyesterett vurderer det konkrete skadeforløpet i den aktuelle saken. Høyesterett åpner for at en indre skadeutvikling over tid som leder til en ny «plutselig» skade, etter omstendighetene kan være omfattet av vilkåret. Det er dermed ikke utelukket at det vil komme flere lignende saker i fremtiden.