Hva betyr den nye kvotemeldingen for fiskerinæringen?

SANDS var til stede da den nye kvotemeldingen ble lagt frem av fiskeri- og havministeren Cecilie Myrseth i dag. Kvotemeldingen har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», og er en melding til Stortinget fra Støre-regjeringen om tiltak for fiskerinæringen.

Bakgrunnen for den nye kvotemeldingen er at behandlingen av den forrige kvotemeldingen fra mai 2020 ikke ga den nødvendige avklaring av sentrale rammevilkår for flåten. Kvotemeldingen foreslår tiltak for å følge opp dette, i tillegg til andre relevante avklaringer for fiskerinæringen.

Omfordeling av kvoterettigheter fra hav til kyst

Norge har en totalkvote i hvert fiskeri. Hvordan fordelingen av denne totalkvoten skjer, har stor betydning for hvor mye hver flåte (f.eks. havfiskeflåten og kystfiskeflåten), hver fartøygruppe og til sist hvor mye hvert enkelt rederi og fartøy kan fiske. Kvotemeldingen presenterer flere tiltak som kan innebære en omfordeling fra hav til kyst:

  1. Regjeringen foreslår for det første å gjeninnføre trålstigen, for å fordele torskekvoten nord for 62 grader nord, og sildestigen, for å fordele kvoten på norsk vårgytende sild (nvg-sild). Dette innebærer i realiteten at når kvotene er høye så øker trålflåten sin andel, og når kvoten er lav så øker kystflåten sin andel. 

  2. Regjeringen foreslår videre for torsk at åpen gruppe trekkes «fra toppen», før fordeling mellom trålgruppen og den konvensjonelle gruppen skjer. Dette innebærer i realiteten at trål får mindre kvotegrunnlag, ved at trål også er med på å «betale» for åpen gruppe.

  3. I tillegg foreslår regjeringen at den minste flåten under 11 meter får 2% økt kvotegrunnlag. I realiteten skjer en omfordeling fra den konvensjonelle lukkede gruppen (konv. hav og konv. kyst) til den minste kystfiskeflåten under 11 meter.

Stortinget har i utgangspunktet en (forholdsvis) bred adgang til å vedta endringer i kvotefordeling. Det går likevel en grense for hva Stortinget kan vedta uten å komme i konflikt med Grl. § 97. Stortinget vedtok dessuten ifbm. behandling av forrige kvotemelding at «fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.» Også evt. antydninger fra politisk eller byråkratisk hold kan være med på å ha skapt forventninger om at fordelingen av ressursgrunnlaget skal ligge fast.

Fordeling av strukturgevinst

Regjeringen foreslår at strukturgevinsten fordeles etter den såkalte «modell X». Forslaget er et kompromiss mellom modell 2 – som innebærer at fordelingen skjer relativt etter størrelsen på grunnkvoten, og modell 3 – som innebærer at fordelingen skjer relativt etter størrelsen både på grunnkvoter og strukturkvoter. Etter modell X skjer fordelingen relativt etter størrelsen både på grunn- og strukturkvote, slik at fordelingen gir full effekt på grunnkvote, men kun halv effekt på strukturkvote.

Forslaget innebærer at de som har strukturert mest, får mindre igjen for dette, sammenlignet med modell 3. Det er grunn til å foreta en bredere juridisk vurdering av disse virkningene.

Eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten

Regjeringen foreslår å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystfiskeflåten, med individuelle forslag til prosentvis begrensning i eierskap for hvert fiskeri.

Vi merker oss at det er store sprik i de foreslåtte prosentene for hvert fiskeri. Det kan være grunn til å se nærmere på sammenhengen mellom de enkelte begrensningene, særlig med tanke på at begrensningen som foreslås for torsk er så lav som 1 %.

Andre forhold verdt å merke seg

  • Kvotemeldingen inneholder ingen konkrete tiltak for landindustrien.
  • Det foreslås ingen ressursrenteskatt, i tråd med signalene som er gitt politisk om dette tidligere.
  • Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser.
  • Leiefartøyordningen for nybygg videreføres i sin nåværende utforming, sammen med at forvaltningen fører streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.
  • Någjeldende gruppeinndeling med hjemmelslengde foreslås videreført, i stedet for å innføre inndeling basert på faktisk lengde.

SANDS Blue

Felles for selskaper med virksomhet knyttet til sjø og hav er at de har behov for rådgivning innenfor en rekke juridiske fagfelt. Dette kan mange advokatfirmaer tilby. SANDS kan i tillegg tilby noe mer. Med kontor i seks av de største kystbyene, kjenner vi næringene fra innsiden. Vi kjenner både utfordringene og problemstillingene som havnæringene møter, og hvilket handlingsrom som finnes innenfor regelverket.

På denne siden kan du finne informasjon om juridiske problemstillinger som er særlig aktuelle for de "blå" næringene.