Økt verdsettelse av næringseiendom i enkelte tilfeller for næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting (ANS/KS) foreslås en økt formuesverdsetting i enkelte tilfeller.
Normalt skal det legges full verdi etter beregnet utleieverdi, uten reduksjoner, til grunn ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom nevnte selskaper. I stedet har man praktisert en formuesreduksjon gjennom 25 % reduksjon av formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer og andeler.
Dette har imidlertid ikke vært praktisert fullt ut. Formuesverdsettelse kan som alternativ til beregnet utleieverdi fastsettes til 90 % av eiendommens omsetningsverdi. Like fullt har verdsettelsen av aksjene og andelene vært satt til 75 % av formuesverdien. Dette har ledet til utilsiktede tilpasningsmuligheter. For å bøte på dette foreslås at for ikke-børsnoterte aksjeselskaper og selskaper med deltakerfastsetting (hvor aksjer/andeler verdsettes til 75 %) skal næringseiendom som ikke verdsettes etter beregnet utleieverdi verdsettes til 100 % av den dokumenterte omsetningsverdien. Dette skal ha virkning fra inntektsåret 2019.
Redusert maksimal eiendomsskatt for bolig og fritidsbolig til 4 promille
Tidligere var det en maksimal skattesats for eiendomsskatt på for bolig og fritidsbolig på 7 promille. Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.»
I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.
Harmonisering av eiendomsskattesatser i sammenslåtte kommuner
Kommuner som sammenslås under kommunereformen kan ha ulike eiendomsskattesatser. For å harmonisere satsens foreslås at den nye, sammenslåtte kommunen gis anledning til å samordne eiendomsskattesatsene over en overgangsperiode på tre år. Det foreslås at eiendomsskattesatsene kan økes med inntil 2 promilleenheter for næringseiendom mv. per år. Skattesatsen for bolig- og fritidseiendom kan økes med inntil 1 promilleenhet per år. I overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom. Forslaget byr på betydelig fleksibilitet frem mot målet om like eiendomsskattesatser i hele den sammenslåtte kommunen.
Kommuner som allerede har like satser ved sammenslåingen, for eksempel fordi de har brukt tiden frem til sammenslåingen til å harmonisere satsene, kan starte på den harmoniserte satsen uten noen overgangsperiode.