Forslag om kompensasjon ved lang behandlingstid i saker med tilleggsskatt

Saker om skatt og merverdiavgift har ofte lang saksbehandlingstid. En klage til Skatteklagenemnda blir for eksempel ofte liggende i over tre år før den skattepliktige får svar på klagen. Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kompensasjon der avgjørelse i saker hvor det ilegges tilleggsskatt ikke er truffet innen rimelig tid.

Dagens ordning med satsreduksjon

Dersom en skattepliktig gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning, kan det ilegges tilleggsskatt (straffeskatt). Det stilles også vilkår om at opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, og at forholdet ikke anses unnskyldelig. Tilleggsskatten settes normalt til 20 % av den skatten som skulle vært betalt. I de groveste tilfellene økes satsen til 60 %. For tredjeparter som ikke overholder opplysningsplikten, kan det ilegges overtredelsesgebyr.

Når vedtak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er truffet “innen rimelig tid”, foreligger det brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Grensen for hva som er “innen rimelig tid” varierer ut fra blant annet sakens kompleksitet og om tidsbruken skyldes den skattepliktige eller myndighetene. Hvis saken ikke er avgjort innen rimelig tid, skal ilagt tilleggsskatt oppheves eller settes ned for å kompensere for konvensjonsbruddet.

Gjeldende praksis er at kompensasjonen utmåles gjennom en satsreduksjon. Dersom det for eksempel var varslet tilleggsskatt på 40 %, kan lang saksbehandlingstid medføre at satsen reduseres til 30 %. Hvor mye satsen settes ned, avhenger av saksbehandlingstidens lengde og begrunnelse, samt skattyters individuelle forhold.

Departementet peker på at størrelsen på den opprinnelige tilleggsskatten blir avgjørende for nivået på kompensasjonen, mens lengden på overtredelsen vil ha mindre betydning. Når det unndratte beløpet er lite, gis det lav kompensasjon, selv om saksbehandlingstiden kan ha vært lang. Gjelder saken store beløp, kan derimot en kortere overskridelse medføre en betydelig kompensasjon.

Forslaget til ny ordning om halvannet rettsgebyr per måned

For at kompensasjonen i større grad skal bli et resultat av lengden på saksbehandlingstiden, foreslår departementet at kompensasjonen settes til halvannet rettsgebyr per påbegynte måned, beregnet fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort. Rettsgebyr er en betalingsenhet som vanligvis blir endret 1. januar hvert år. Halvannet rettsgebyr utgjør i dag 1 834,50 kroner.

Dersom en sak blir liggende i fem år, blir altså kompensasjonen rundt 110 000 kroner, uansett om varslet tilleggsskatt i utgangspunktet var 200 000 kroner eller 20 millioner kroner. Etter vår mening er dette problematisk. EMK artikkel 13 stiller krav om det skal gis tilstrekkelig kompensasjon ved konvensjonsbrudd. I saker hvor varslet tilleggsskatt var høy, blir kompensasjonen vesentlig redusert sammenlignet med dagens ordning.

I høringsnotatet vurderer departementet om kompensasjonen er tilstrekkelig etter praksis fra EMD. Departementet viser til at beløpet saken gjelder ikke er eksplisitt angitt som et relevant moment. Ifølge veiledningen til EMK artikkel 13, er likevel den beste løsningen at man både gir tilstrekkelig kompensasjon til skattyter, og samtidig forebygger lang saksbehandlingstid. Etter vårt syn bør kompensasjonen utformes slik at den gir større incentiv til å unngå lang saksbehandlingstid i saker der tilleggsskatten er høy.

Videre foreslås det at kompensasjonen begrenses til størrelsen på ilagt tilleggsskatt/overtredelsesgebyr. Dersom varslet tilleggsskatt blir frafalt eller henlagt, er det derimot ingen tilleggsskatt som kompensasjonen kan trekkes fra. I slike tilfeller foreslås det at kompensasjonen blir utbetalt, oppad begrenset til 80 rettsgebyr (i dag 97 840 kroner). Dette kan etter vårt syn føre til at terskelen for at myndighetene frafaller eller henlegger saken heves.

Departementet tar sikte på at endringen skal tre i kraft 1. juli 2023. Det foreslås at de nye reglene får anvendelse på saker hvor det ikke allerede ved ikrafttredelsen foreligger brudd på EMK, uavhengig av om vedtak fattes senere.

Høringsfristen er 17. januar 2023. Les mer om høringen her.