Forslag om innstramming i leiefartøyordningen og unntak om kvoteutnyttelse

Forslag om endringer i leiefartøyordningen

Fiskerilovgivningen bygger på et grunnleggende prinsipp om en fast kobling mellom fartøyeier, fartøy og fisketillatelse. Leiefartøyordningen ved nybygg er et unntak som tillater at et rederi benytter et annet fartøy til å fiske sine fisketillatelser i påvente av nybygget. Det er økonomisk gunstig å fiske «doble kvotesett» på ett skrog, noe som gir et insentiv til å fornye fiskeflåten. Leiefartøyordningen utgjør også et unntak fra reglene om kvoteutnyttelse og alminnelig avkortning, som går ut på at hvert fartøy bare kan fiske og lande en kvote av de enkelte fiskeslag innenfor kvoteåret.

Ordningen har vært relativt godt brukt og bidratt til fornyelse og modernisering av fiskeflåten. Ordningen har imidlertid også møtt kritikk, og direktoratet mener at enkeltaktører har utnyttet ordningen i strid med dens intensjoner, og hatt som primærformål å fiske flere tillatelser på færre fartøy, som er økonomisk gunstig, fremfor at formålet er knyttet til fornyelse av fartøy. Det har bl.a. vært tilfeller der nybygget er solgt like etter levering. Det vises til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, dokument 3:6 (2019-2020), hvor det er reist kritikk mot en økende andel av kvoter uten fartøytilkobling, og at det ble anbefalt å innføre tiltak mot dette. Høringsnotatet er langt på vei utløst av denne kritikken.

Direktoratet skisserer ulike alternative endringer i ordningen:

• Utvidelse av ordningen til 3 år for havfiskeflåten, videreføring på 2 år for kystflåten over 10 meter, men redusere den til 1 år for de under 10 år. Et alternativt forslag er å utelukke fartøy under 10 meter fra ordningen.
• Innføre krav om at utskiftningsfartøyet ikke har vært utskiftningsfartøy i en annen leiefartøyordning de to siste årene forut for søknad om bruk av leiefartøyordningen ved kontrahering av nybygg

Forslagene skal ivareta flere hensyn. Blant annet har det vært ønskelig å tilpasse tiden for ordningen bedre til reell byggetid. Et annet hensyn er å motvirke misbruk av ordningen ved at et rederi erverver et fartøy i den hensikt å benytte leiefartøyordningen i påvente av nybygg som videreselges ved ferdigstillelse.

Forslag til endringer i unntaksregelen om kvoteutnyttelse

I høringsnotatet punkt 5 fremmes også forslag som får virkning utover leiefartøyordningen for nybygg. I respektive reguleringsforskrifter er det i dag regler om kvoteutnyttelse og avkortning. Ved erverv av fartøy skal det som hovedregel gjøres fradrag i egen kvote for det kvantum som innenfor kvoteåret er fisket i henhold til tillatelsen som oppgis fra det andre fartøyet. Formålet med reglene er å forhindre at enkeltfartøy kan fiske på mer enn ett kvotesett per år – bedrive såkalt «kvotehopping» –  ettersom det vil undergrave strukturkvoteordningen.

Fiskeridirekotratet «kan» beslutte unntak fra regelen om avkortning hvis erstatningsfartøyet ikke har skiftet eier i to år. Unntaksregelen har vært mye brukt, og det er for tiden en rekke saker inne til klagebehandling. Den generelle erfaring er at direktoratet i den senere tid gjennom bruk av «kan»-skjønnet i vesentlig grad har snevret inn sin praksis og intensivert sin prøving av hvorvidt den omsøkte fartøyutskiftning/oppgivelse er reell eller har preg av kvotehopping. Dette har ledet til en større grad av avslag på søknader enn tidligere.

Tradisjonelt har endringer av praksis blitt varslet overfor næringen gjennom nye eller endrede forskrifter, eller gjennom instrukser, slik at næringsaktørene kan vite hva som til enhver tid gjelder. I motsatt fall kan rederier bli tilfeldig rammet av et avslag når de ut fra tidligere praksis hadde en berettiget forventning om å få sin søknad innvilget. I så måte er det positivt at det legges opp til en bred høringsprosess knyttet til forslag til endringer (innstramming) av unntaksregelen.

Direktoratet skisserer som et første alternativ å oppheve unntaksregelen i sin helhet. Dette vil selvsagt være effektivt for å forhindre omgåelse av regelen, og være en rettsteknisk enkel løsning. Det stilles imidlertid spørsmål ved om en opphevelse er en god løsning. Det vil bidra til å begrense utskiftninger av fartøy til første del av reguleringsåret og gi rederiene mindre fleksibilitet. Det kan være gode grunner til at det er nødvendig å erverve et fartøy i løpet av hele året, også etter at erstatningsfartøyets kvoter helt eller delvis er fisket. Som en mellomløsning foreslås å legge inn flere begrensninger i dagens regel:

• At flerbåtsrederiet organisert ved konsern mv. unntas ved «intern utskiftning».
• Begrensning til kjøp og salg innenfor samme reguleringsåret, for å unngå at selger først selger fartøyet etter å ha fisket sitt kvotesett for inneværende år.
• Krav til forutgående eiertid for utskiftningsfartøyet (2 år), i tillegg til dagens krav om at erstatningsfartøyet ikke har skiftet eier de siste to år.

Forslagene søker å ivareta flere hensyn knyttet til å unngå kvotehopping. I dag vektlegges slike elementer i praksis gjennom direktoratets «kan»-skjønn. For næringen kan det være utfordrende å forholde seg til hvordan dette skjønnet til enhver tid praktiseres. Forslaget innebærer at disse elementer tydeliggjøres som vilkår, noe som vil gjøre unntaksordningen mer forutsigbar for næringen. Dette vil også påvirke og innsnevre rammene for «kan»-skjønnet ved siden av slike vilkår.