Finansdepartementet foreslår som tidligere annonsert å innføre kildeskatt på rentebetalinger og royalty fra Norge til utlandet. Forslaget foreslås innført med virkning fra inntektsåret 2021, og med en skattesats på 15 % av bruttobetalingen. Når det gjelder kildeskatt for betalinger knyttet til leie av driftsmidler er det ikke tatt endelig stilling til i hvilken grad dette skal omfattes.
Skatteplikten skal ifølge høringsnotatet omfatte:
- rentebetalinger til nærstående selskap hjemmehørende i lavskatteland,
- vederlag til nærstående selskap i utlandet for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty)
Departementet vurderer også om skatteplikten bør omfatte betalinger til nærstående foretak i utlandet for leie av visse fysiske aktiva. Dette vil departementet komme tilbake til.
Kildeskatt på renter er en skatt som ilegges på rentebetalinger på mottakerens hånd, og innebærer at låntakers hjemland (kildestaten) skattlegger inntekten i tillegg til mottakerens bostedsstat. Kildeskatt gjennomføres vanligvis som en skatt på bruttobeløpet, det vil si at det ikke gis fradrag for eventuelle kostnader knyttet til renteinntekten.
Formål om å motvirke overskuddsflytting og at Norge brukes som gjennomstrømningsland
Svært mange land ilegger kildeskatt på renter og royalty. Den tradisjonelle begrunnelsen for kildeskatter er at inntektene har en nær tilknytning til landet fordi de har oppstått der. For kildeskatter vil skattyterens tilknytning til kildestaten normalt være svakere enn ved beskatning på grunnlag av at skattyter har en fysisk tilstedeværelse der. Kildeskatter vil derfor være rettet mot skattytere bosatt eller hjemmehørende i utlandet, og vil kunne treffe verdiskapning som ikke fanges opp til beskatning etter andre regler.
Hovedgrunnen til at det foreslås å innføre kildeskatt på rentebetalinger og royalty til mottaker i utlandet er at det skal motvirke insentiver til overskuddsflytting gjennom fradragsretten for slike kostnader i Norge. Videre vil man hindre at Norge brukes som gjennomstrømningsland for rente- og royaltyinntekter noe som dagens rentebegrensningsregel ikke fanger opp. Å bli brukt som gjennomstrømningsland betyr her at Norge kan brukes som en «mellomstasjon» for internlån mellom andre normalskatteland og lavskatteland, for å unngå kildeskatt i andre normalskatteland. Bruk av Norge som gjennomstrømmingsland reduserer skattegrunnlaget i andre normalskatteland.
Nærmere om forslaget
Departementet anslår at en kildeskattesats på 15 % på renter til nærstående i lavskatteland vil øke provenyet med ca 80 mill. kroner og at tilsvarende for royaltybetalinger vil gi økning på ca 10 mill. kroner.
En kildeskatt vil kunne begrenses av bestemmelser i de skatteavtalene som Norge har inngått med andre land. Departementet viser til at dette ikke kan være et argument for å la være å innføre kildeskatt selv om forslaget ikke øker statsinntektene vesentlig eller rammer skattyterne særskilt hardt. Skatteavtaler er bilaterale avtaler som kan reforhandles etter ønske fra avtalestatene. Norge har derfor muligheten til å gå i forhandlinger om å endre avtalene slik at Norge kan ha retten til å skattlegge renter og royalty som har kilde i Norge. Norges rett til å beholde kildestatens beskatningsrett vil derfor kunne utvides i fremtiden.
Det foreslås at mottakere av rentebetalinger og royalty innenfor EØS, kan nettobeskattes dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS-området. Konsekvensen av dette er at selskap innenfor EØS får velge mellom ileggelse av kildeskatt på bruttobetaling eller nettobeskatning med fradrag for kostnader.
Det foreslås ikke å innføre noe terskelbeløp som det tidligere har vært foreslått.
Kan også komme til å gjelde fysiske driftsmidler
Det vurderes om forslaget også skal omfatte betalinger til nærstående selskap i utlandet for utleie av fysiske driftsmidler. Særlig gjelder dette eiendeler som må anses som kapitalintensive, mobile investeringer som f.eks. skip, rigger og luftfartøy. Nasjonale og internasjonale erfaringer har også vist at leiebetalinger for fysiske eiendeler benyttes til overskuddsflytting, og det er derfor grunn til å vurdere tiltak som motvirker dette. Samtidig er hensynet til å unngå dobbelt ikke-beskatning like aktuelt for slike inntekter.
Finansdepartementet har ikke fremlagt et konkretisert forslag i denne omgang, men ber om tilbakemelding på dette punktet i høringsinnspillene. Det kan forventes at det kommer et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
Høringsnotatet påpeker at om vederlag for utleie er rentebetaling eller royalty mv., må avgjøres konkret for hvert enkelt tilfelle. Det vises til forskjellen på finansiell leasing og operasjonell leasing, og at dersom betalingen gir retten til å erverve utstyret, så vil det kunne ansees som renteelementet blir omfattet av kildeskatteregelen.
Departementet foreslår at leiebetalinger for eiendeler omfattet av rederiskatteordningen unntas fra en eventuell kildeskatt. Utenlandske eiere av slike eiendeler vil derfor uansett ikke bli skattepliktige etter en eventuell ny regel. Leiebetalinger for tilsvarende eiendeler utenfor rederiskatteordningen mener departementet bør omfattes.
Høringsfristen er satt til 27. mai 2020. Høringsbrev og -notat finner du her.
* * *
NÆRMERE OM BEGREPER
Hva er overskuddsflytting?
Overskuddsflytting er disposisjoner som reduserer et selskaps skattebelastning i Norge, men som i liten grad påvirker selskapets investeringer og virksomhet i Norge. Med overskuddsflytting siktes det her til disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge, men som i liten grad påvirker realøkonomiske forhold. Det betyr for eksempel at vesentlige innsatsfaktorer som ligger til grunn for verdiskapingen her fortsatt befinner seg i Norge, mens eierskapet til den inntektsgivende eiendelen ligger i utlandet.
Hva regnes som nærstående selskap?
Når det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 % vil det regnes som ‘nærstående’. Kriteriet «kontrollerer» tar sikte på å fange opp tilfeller hvor bestemmende innflytelse over et annet rettssubjekt utøves på annet grunnlag enn eierskap. Med en slik avgrensning treffer man mer presist de gruppene hvor det kan være grunn til å kontrollere prising av konserninterne transaksjoner av varer og tjenester
Som nærstående regnes:
- selskap og innretning som betaleren av renter direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
- selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren av renter med minst 50 prosent,
- selskap eller innretning som nærstående etter b., direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
Hva innebærer royalty?
Tradisjonelt har definisjonen av royalty vært betaling for bruk av immaterielle eiendeler. Herunder opphavsrettigheter, patentrettigheter og mønsterrettigheter. Andre eksempler på immaterielle rettigheter som vil være omfattet av bestemmelsen, er varemerker, lisenser, know-how og forretningshemmeligheter. Det vesentlige i denne sammenhengen er at man kan ta betalt for å stille den immaterielle rettigheten til rådighet for andre.
Lavskatteland
Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatten på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen skulle ha fastsatt dersom den hadde vært hjemmehørende i Norge.