Vi har sett eksempler der bonuser er blitt utbetalt basert på selskapets påståtte positive utvikling innen bærekraft. Ved å kreve detaljert og pålitelig rapportering av ikke-finansiell informasjon, blir det vanskeligere for selskaper å skjule uetiske praksiser, skriver gransker og advokat Nicolai Skridshol.
Av advokat Nicolai Skridshol, partner og gransker i SANDS
I en tid hvor bærekraft og ansvarlighet står sentralt i samfunnsdebatten, trer nye regler for bærekraftsrapportering i kraft fra 1. november. Basert på EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og taksonomien, markerer disse reglene et betydelig skritt mot større åpenhet i næringslivet. For økonomisjefer innebærer dette en økt vektlegging av korrekte og etterrettelige ikke-finansielle data, som nå blir like viktige som de finansielle tallene i selskapets rapportering.
Tradisjonelt har selskapers rapportering vært dominert av finansiell informasjon. Med de nye kravene får imidlertid ikke-finansiell informasjon en sentral rolle, spesielt når det gjelder bærekraftsprestasjoner og påvirkning på miljø og samfunn. Dette har blant annet stor betydning for arbeid med å avdekke økonomisk kriminalitet, fordi slike data har tidligere kunnet bli manipulert for å sikre bonuser eller skjule uetiske handlinger. Nå blir det forhåpentligvis langt vanskeligere å manipulere denne typen informasjon, da det vil måtte bli betydelig fokus på nøyaktighet og integritet i rapporteringen, og hvor forhold må kunne regnes hjem.
Reglene innføres gradvis fra regnskapsåret 2024, med mål om å sikre sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om bærekraftsrisikoer og -muligheter. For økonomisjefer betyr dette at man må tilpasse eksisterende rapporteringssystemer for å inkludere detaljerte ikke-finansielle data, og sørge for at disse oppfyller de nye standardene for korrekthet og etterrettelighet.
En av de viktigste endringene er innføringen av prinsippet om dobbel vesentlighet, som krever at selskapene skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat. Dette innebærer bruk av felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering, kjent som European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse standardene legger klare føringer for hvilke mål og indikatorer som skal rapporteres, og stiller høye krav til kvaliteten på de ikke-finansielle dataene.
For å oppfylle disse kravene må økonomisjefer sikre at selskapets ikke-finansielle data er korrekte, pålitelige og verifiserbare. Dette kan innebære implementering av nye systemer for datainnsamling og -håndtering, samt etablering av interne kontrollmekanismer for å sikre dataenes integritet. Det blir også viktig å samarbeide tett med andre avdelinger, som HR, miljø og samfunnsansvar, juridisk, for å samle inn nødvendig informasjon.
Ett av flere vesentlige aspekter ved de nye reglene er deres potensial til å redusere økonomisk kriminalitet som bedrageri og svindel. Ved å kreve detaljert og pålitelig rapportering av ikke-finansiell informasjon, blir det vanskeligere for selskaper å skjule uetiske praksiser. Dette er særlig relevant i lys av saker hvor ledere har manipulert data for å oppnå urettmessige fordeler. Økonomisjefens rolle blir derfor sentral i å sikre at selskapets rapportering er både lovmessig og etisk forsvarlig.
Vi har sett eksempler der bonuser er blitt utbetalt basert på selskapets påståtte positive utvikling innen bærekraft. I etterkant har det vist seg at beregningsgrunnlaget for bonusen ble endret fra ett år til et annet. Slike justeringer i matematiske modeller kan utnyttes til økonomisk kriminalitet, og det er ofte vanskelig å avdekke manipulering knyttet til bonuser som skal belønne bærekraftsarbeid.
For selskaper innenfor CSRDs virkeområde er det avgjørende å starte prosessen med bærekraftsrapportering så tidlig som mulig. Dette innebærer en grundig gjennomgang av selskapets praksis i lys av de nye kravene, og en vurdering av hvordan rapporteringsforpliktelsene kan integreres i eksisterende styrings- og kontrollsystemer. Økonomisjefer må også vurdere behovet for ekstern verifikasjon av ikke-finansielle data for å sikre at rapporteringen oppfyller kravene til korrekthet og etterrettelighet.
Denne utviklingen gir spennende muligheter til å styrke selskapets posisjon ved å demonstrere åpenhet og ansvarlighet. Gjennom nøyaktig og pålitelig rapportering kan selskapet bygge tillit hos investorer, kunder og samarbeidspartnere. Det er derfor avgjørende at rapporteringen er godt forankret i selskapets overordnede strategi og mål, slik at hele organisasjonen arbeider i tråd med både selskapets verdier og samfunnets forventninger.
De nye reglene for bærekraftsrapportering markerer et veiskille for hvordan næringslivet må håndtere ikke-finansiell informasjon. Dette handler ikke bare om å oppfylle lovkrav, men om å sikre selskapets relevans i en verden som stadig krever større åpenhet og ansvarlighet. Selskaper som omfattes av CSRD må raskt omstille seg, ikke bare for å overholde reglene, men for å møte markedets og samfunnets forventninger til korrekte og etterrettelige ikke-finansielle data.
Men denne utviklingen stopper ikke der. Også selskaper som står utenfor CSRD vil bli påvirket. De må være forberedt på å dele ikke-finansiell informasjon for å opprettholde sin posisjon som pålitelige aktører. For økonomisjefer innebærer dette et økt ansvar for å sikre kvaliteten på all rapportering, både finansielle og ikke-finansielle data.
Vi går inn i en ny æra for ansvarlighet, hvor åpenhet og korrekt rapportering blir en forutsetning for å lykkes. Selskaper som tar bærekraft og nøyaktighet i rapporteringen på alvor, vil stå sterkest i fremtidens konkurranse. Dette er ikke bare til fordel for selskapene selv, men også for samfunnet som helhet.