Åpenhetsloven – hva innebærer den, og hvilke konsekvenser får den for din virksomhet?

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Åpenhetsloven skal også sikre at alle kan få tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, forklarer Maria Elena Kvalen, partner og advokat i SANDS. Hva innebærer pliktene i åpenhetsloven og hva er konsekvensene dersom loven ikke følges?

Hvem gjelder åpenhetsloven for?

Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Åpenhetsloven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk rett.

Omfattes virksomheten av definisjonen av «store foretak» i regnskapsloven vil virksomheten måtte forholde seg til åpenhetsloven. Vær likevel oppmerksom på at åpenhetsloven også omfatter virksomheter som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  1. Salgsinntekt på MNOK 70
  2. Balansesum på MNOK 35
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk

Omtrent 8000 norske virksomheter vil oppfylle to av disse tre vilkårene. I tillegg vil flere mindre bedrifter uansett måtte forholde seg til åpenhetsloven på grunn av krav som stilles i blant annet kontrakter og anbud, forklarer Kvalen.

Hvilke plikter oppstiller åpenhetsloven?

Åpenhetsloven oppstiller i hovedsak tre plikter for virksomheter som omfattes av loven:

  1. Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger
  2. Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger
  3. Plikt til å gi informasjon på forespørsel

Hva er aktsomhetsvurdering?

Virksomheten plikter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Med aktsomhetsvurdering menes å:

a) Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.

b) Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

c) Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter bokstav b.

d) Følge med på gjennomføring og resultater av tiltak etter bokstav c.

e) Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert etter bokstav c og d.

f) Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.

Aktsomhetsvurderingen er altså en dynamisk prosess, og hvordan den gjennomføres må tilpasses den enkelte bedrift.

Hvilke krav stilles til redegjørelse?

Plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger innebærer at virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for de utførte aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal publiseres på bedriftens nettsider og skal minst inneholde:

a) En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold,

b) opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger, og

c) opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.

Må vi svare på informasjonskrav?

Etter åpenhetsloven har «enhver» rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold blir håndtert. Dette innebærer at både journalister, konkurrenter, ansatte og tillitsvalgte kan sende en skriftlig forespørsel om generell informasjon eller informasjon knyttet til en spesiell vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Unntakene for virksomhetens plikt til å besvare en slik forespørsel er få og snevre. Retten til informasjon om de faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten er kjent med, gjelder dessuten uavhengig av unntakene.

Åpenhetsloven oppstiller en plikt for virksomheten til å besvare forespørslene skriftlig på en måte som er dekkende og forståelig. Informasjon skal gis innen rimelig tid og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.

Hva er konsekvensene dersom åpenhetsloven ikke følges?

Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med åpenhetsloven og har uttalt at deres primære arbeidsmetode vil være dialog og veiledning. Forbrukertilsynet vil samtidig slå ned på omfattende og åpenbare brudd på åpenhetsloven, og kan fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Brudd på åpenhetsloven kan også få andre konsekvenser for virksomheten, blant annet:

  • Tap av kontrakter
  • Tap av omdømme
  • Svekket konkurransekraft i markedet
  • Varslingssaker internt. Les mer om varsling og SANDS’ varslingskanal her.

Dersom du er usikker på hva pliktene etter åpenhetsloven innebærer eller ønsker bistand til å håndtere informasjonskrav eller i compliance-arbeidet anbefaler vi deg å søke juridisk bistand i dag. SANDS’ team innen arbeidsrett og compliance og risk management arbeider jevnlig med slike problemstillinger. Ta gjerne kontakt med oss.