Den gode ideens beskytter

Det er så lett å snakke høyt når du får en god idé. Det er så lite lurt også. Spesielt hvis du vil ha patent og tjene på det du har tenkt.

- Alt må holdes helt hemmelig inntil dagen du søker. Dette såkalte nyhetskravet er absolutt og globalt. En bitteliten glipp kan ødelegge mye, sier Katrine Malmer-Høvik, som leder immaterialrettsgruppen i SANDS.

Etter et tiår som jurist i Patentstyret og et tiår i SANDS har Malmer-Høvik sett talløse eksempler på hvor fort store verdier glipper fordi de immaterielle rettighetene – eller IPR som det ofte forkortes -  ikke er ivaretatt. Nylig holdt hun foredrag for fiskerinæringen i Ålesund, der mange for eksempel søker Fiskeridirektoratet om utviklingskonsesjoner.

- Og Direktoratet sladder gjerne. Men mange tenker ikke på at dokumentet for eksempel inneholder en fin tegning på forsiden, sånn for å illustrere litt. Jeg fortalte at dersom dette legges ut usladdet før patent er søkt, så kan det være helt ødeleggende. Da var det et par stykker som forlot rommet umiddelbart og ringte direktoratet, sier Malmer-Høvik.

Det kan være nok at daglig leder nevner forskerens utviklingsidé i en liten artikkel i lokalavisen. Eller at forskeren holder et foredrag for 100 personer og avslutter med noen minutter om den nye oppfinnelsen sin.

- Da kan nyhetskravet være blåst.

Konkurrenten, som satt i salen den dagen blir senere oppmerksom på at du har fått meddelt et patent. Og siden de kunne tenke seg eller allerede har begynt med noe lignende, så sjekker de patentet nærmere.

-Da begynner jakten etter alt som eksisterte før patentet ble innlevert. De finner så ut at foredraget ble holdt før patentets inngivelsesdag, og da er veien kort for å reise ugyldighetssøksmål mot patentet for å rydde det av veien.  sier Malmer-Høvik.

-Med tanke på hvor mye av et selskaps verdier som ligger i de immaterielle rettighetene, og hvor enkelt det er å sikre seg, er kunnskapen om dette forbløffende lav.

Så mye verdi. Så lite beskyttelse. Immaterialrett: Det er noe lite håndfast over det. Selv ordet er en munnfull. Pressen bruker begrepene feil og om hverandre.

-Undersøkelser viser at 80 prosent av verdien i mange selskaper, særlig i innovative virksomheter, ligger i de immaterielle rettighetene. Enten det er patentene, teknologien eller hodene. Likevel er den faktiske sikringen og forvaltningen av disse verdiene for lav, sier Katrine Malmer-Høvik,

Å sikre ideene og produktene koker ned til noen enkle spørsmål: Vil du sikre det du sitter på som patent eller som bedriftshemmelighet? Har du sikret merkevaren din? Hvordan er det sikret avtalemessig? Er du sikret mot at arbeidstageren din tar med seg det hun har generert i arbeidsforholdet? Har du sikret deg godt nok gjennom samarbeidsavtaler slik at du beholder dine rettigheter etter opphør av samarbeidet?

-Når du ikke vet hvor store verdier og konkurransefortrinn du har i form av immaterielle rettigheter, taper bedriften på det, sier Malmer-Høvik.

Dermed er det også mye å tjene på å ta noen runder med advokaten.

Friheten til å være oppfinnsom. Problemet er at mange starter uten å egentlig vite om de har freedom to operate. Det hjelper ikke å handle i god tro. Du må foreta en såkalt freedom to operate-undersøkelse for å sjekke ut eget handlingsrom, altså kartlegge om du berører noe som er beskyttet eller beskyttelsesverdig, forteller Malmer-Høvik.

Det er slikt SANDS bistår med. Advokatfirmaet jobber for de fleste industrier der det innoveres, inkludert fiskeri og havbruk, helseteknologi, it-teknologi, olje og gass. Gruppens syv advokater håndterer store varemerkeporteføljer både i Norge og internasjonalt. De bistår med å sikre, forvalte og håndheve rettigheter innen patent, varemerke, design, markedsrett og opphavsrett, kobler på ingeniører og ekspertisen som trengs, rådgir og utarbeider avtaler som vedgår sikring og forvaltningen av rettighetene. Og når mange kommersielle aktører og forskermiljøer samarbeider om produktutvikling, kan en god advokat stå i midten med en god konsortiumavtale som balanserer de forskjellige behovene for fordeling av rettigheter, publisering av resultater og behov for kommersiell utnyttelse.

-Hvis klientens oppfinnelse kan fungerer innenfor ett område, begrenser man lisensen dit. Eller man kan inkludere andre områder eller geografier. Det handler om at vi hjelper til med å optimalisere utnyttelsen av rettighetene for å bidra til størst mulig verdiskapning, sier Malmer-Høvik.

Åndsverk eller kunstverk? Immaterialretten er stor. Spesielt når en tar med åndsverk.

-Er en strek på et ark et åndsverk eller et kunstverk? Er et gitt produkt inspirert av noe eller kopi? Vi har lang erfaring i tvistesaker og prosederer alle typer immaterialrettssaker,sier Katrine Malmer-Høvik.

Møbelindustrien et eksempel på en industri der grensen mellom kopi og inspirasjon er særlig prøvet. Den legendariske Tripp Trapp stolen til Stokke hadde for eksempel patentbeskyttelse fra 1972-92. Da patentet falt, kom det raskt konkurrenter på banen. Stokke fikk da først gjennom Fredrikstad byrett og senere i en sak for Høyesterett fastslått at stolen er beskyttet etter åndsverkloven. Vernet varer så lenge designeren Petter Opsvik lever og 70 år etter hans død.

-Stokke har vært flinke til å verne rettighetene sine, sier Malmer-Høvik.

Hun jobber for å spre kunnskapen og mulighetene som ligger i immaterielle rettigheter. Fire ganger i året holder blant annet SANDS-partneren foredrag for bedrifter i regi av Patentstyret. Da er det mange som kommer inn med en forventning om at dette er en svært tung materie.

- Men når de sitter der og oppfatter at «Søren, hvis jeg får den patenten har jeg 20 års monopol!»  da skjønner de det, sier advokaten.

- Da blir det håndfast.