Ved tvistelovens ikrafttredelse i 2005 ble det innført en ny hovedregel knyttet til bevisføring i rettssaker inn i lovens § 13-7 – det skal tas opptak av parts- og vitneforklaringer. En lignende bestemmelse er inntatt i straffeprosessloven § 23. Til tross for at opptak lenge har vært et påbud, har nok de fleste til gode å oppleve at bestemmelsen etterleves. På grunn av mangel på ressurser og digitale verktøy, har unntaket fra bestemmelsen blitt praktisert som hovedregelen – nemlig at opptak ikke gjøres.
Økt bruk av opptak i retten fra 2025
Snart kan derimot bruk av opptak være noe alle prosessfullmektiger må forholde seg til. I løpet av 2025 er det en målsetning at samtlige rettssteder skal ha minst én mulighet for opptak av lyd og bilde i rettssal, og midlene er allerede gitt i statsbudsjettet fra 2023. Dette medfører at det kan bli tatt opptak av deler av hovedforhandlingen i tingretten, samt at ankebehandlingen for lagmannsretten i stor grad kan dreie seg om å se en reprise av forklaringene fra tingretten.
Hvordan du som prosessfullmektig skal planlegge for dette i tingrettsbehandlingen og hva som teller ved bevishåndteringen for lagmannsretten, var tema på vårt frokostseminar torsdag 29. august. Deltakende var tingrettsdommer Ola Berg Lande, advokat og partner i SANDS Eirik Birkelund og lagmann ved Hålogaland lagmannsrett, Bjørnar Stokkan. De to sistnevnte har deltatt i et prøveprosjekt om nettopp opptak i tingretten og gjenbruk i lagmannsretten, og ga oss innsikt i hvordan dette har blitt gjennomført i praksis, samt delte sine erfaringer.
Opptak i tingretten og gjenbruk i lagmannsretten
Opptak av hovedforhandlingen for tingretten vil være en måte å skape etterprøvbarhet og kontinuitet i saken, og som alt praktiseres i mange andre land. Spørsmålet om gjenbruk av lyd- og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer i lagmannsretten har imidlertid vært et omdiskutert tema i det juridiske fagmiljøet. Til dels kan dette skyldes festnede rettstradisjoner om muntlige hovedforhandlinger og det bakenforliggende prinsippet om umiddelbar bevisføring. I tillegg har ivaretakelse av hensynet til kontradiksjon vært diskutert som en utfordring. Tvistemålsutvalget drøftet i liten grad problemstillinger knyttet til gjenbruk da dagens regel ble innført.
Etter prøveprosjektet i Nord-Troms og Senja tingrett, Hålogaland lagmannsrett, og senere også Jæren (nå Sør-Rogaland) tingrett og Gulating lagmannsrett, utarbeidet Domstolsadministrasjonen en erfaringsrapport i 2022. Rapporten viste at erfaringene med opptak og gjenbruk har vært udelt positive fra alle aktører. Fra 2018 til 2022 testet både dommere og advokater tekniske løsninger og fikk verdifull erfaring med hvordan både saksforberedelse og hovedforhandling kan håndteres mest mulig effektivt. Selv om prøveprosjektet formelt ble avsluttet i 2022, ble ordningen med bruk av lyd- og bildeopptak videreført i enkelte domstoler.
Mulige utfordringer med gjenbruk av opptak
Dersom opptak fra tingretten gjenbrukes i lagmannsretten, vil bevisførselen i tingretten være utgangspunktet for bevisførselen i lagmannsretten. En naturlig bekymring vil være at lagmannsretten frarøves muligheten til å stille supplerende spørsmål dersom vitnet ikke blir innkalt. Videre vil heller ikke advokatene ha mulighet til å bygge opp bevisførselen på nytt for ankeinstansen. Det kan også oppstå tekniske utfordringer knyttet til kvaliteten på opptakene og risikoen for menneskelige feil ved bruk av tekniske systemer, slik det ble påpekt i erfaringsrapporten. En kvalitetskontroll av opptakene vil derfor være nødvendig for å sikre at de egner seg for gjenbruk.
Overprøving eller omprøving?
Behandling av saker i ankeinstansene er ment å være en overprøving av den tidligere instansens avgjørelse, ikke en fullstendig omprøving av saken. Gjenbruk av forklaringer fra tingretten vil gi lagmannsretten en reell mulighet for overprøving og kan spare domstolene for både tid og ressurser. Eirik Birkelund, advokat og partner i SANDS, har erfaring med opptak i tingretten og gjenbruk i lagmannsretten. Han mener de tekniske løsningene som er testet, fungerer godt og at gjenbruk av bevisførsel gir aktørene mulighet for overprøving heller enn omprøving.
Praktiske hensyn og kostnader
Under seminaret ble det stilt spørsmål om prosessfullmektigene må gjennomgå alle opptak fra tingretten før saken behandles i lagmannsretten, og om dette kan medføre økte sakskostnader. Tilsette svarte lagmann Stokkan og advokat Birkelund at de ikke har merket noen markant økning i kostnadene i saker hvor opptak benyttes. Selv om saksbehandlingen før hovedforhandlingen kan bli mer omfattende, vil en nøye utvelgelse av opptak kunne redusere tidsbruken i retten, noe som er besparende for både partene og retten.
For å oppnå dette må prosessfullmektigene være bevisste på å avgrense og fokusere på de relevante opptakene fra tingretten. Birkelund delte sin erfaring med å arbeide med transkriberte opptak, som gir mulighet til å finne frem til det relevante materialet og utelukke det som er mindre viktig for ankebehandlingen.
Endringer i partskonstellasjoner
En utfordring som ble løftet frem på seminaret, var hvordan gjenbruk av opptak fra tingretten håndteres når partskonstellasjonen endres for ankeinstansen, ved at saksøkte i tingretten blir ankende part for lagmannsretten. Problemstillingen er svært praktisk, i og med at saksøkte forklarer seg etter saksøker for tingretten, mens ankende part forklarer seg først i lagmannsretten. Det er naturlig at saksøkte for tingretten ikke vil forklare seg om forhold som alt har blitt dekket av saksøker, og dermed kun holder seg til supplering av saksøkers forklaring. I ankeinstansen vil derimot saksøktes opptak spilles først. Lagmann Stokkan forklarte at denne utfordringen kan løses ved å vise opptakene i samme rekkefølge som i tingretten, eller ved å la partene forklare seg på nytt.
Hva bør prosessfullmektiger gjøre for å lykkes?
Erfaringsutvekslingen fra seminaret viser at de tekniske løsningene som er testet, fungerer, og at opptak i retten med gjenbruk i lagmannsretten kan virke positivt på gjennomføringen av ankeforhandlingen. For å oppnå en effektiv ankeforhandling er det viktig at partene møter forberedt og samarbeider om å gjøre prosessen så smidig som mulig. Dersom prosessfullmektigene arbeider aktivt for å rydde bort irrelevante elementer og samarbeider med motparten, kan tidsbruken i retten reduseres til fordel for alle involverte.
Fremtiden for opptak i retten
Som nevnt er ikke opptak i retten en ny lovendring, men en overgang fra at unntaksbestemmelsen har blitt praktisert som hovedregel, til at hovedregelen forventes å bli tatt i bruk. Opptak i retten forventes å bli en realitet i løpet av 2025, og vil kunne påvirke hvordan rettssaker føres fremover.
- Den 29. august ble det avholdt frokostseminar i SANDS’ lokaler i Oslo. Temaet for seminaret var opptak i retten.
- Tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23 regulerer at det skal tas lyd- og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer. Regelen har imidlertid til nå blitt praktisert i svært liten grad.
- Med forankring i forskrift om opptak i retten, ble det i 2018 etablert et prøveprosjekt i Nord-Troms tingrett (nå Nord-Troms og Senja tingrett), Jæren tingrett (nå Sør-Rogaland tingrett) og Hålogaland og Gulating lagmannsrett om å prøve ut løsninger for opptak og gjenbruk i retten.
- Ordstyrer for seminaret var tingrettsdommer Ola Berg Lande. Lande har bakgrunn fra blant annet Regjeringsadvokaten og Sivilombudsmannen, og er en av programlederne i den populære podcasten Dommerpodden, som jevnlig belyser juridiske temaer til bruk for jurister, studenter og særlig interesserte.
- Bjørnar Stokkan er lagmann og tidligere lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, hvor han har vært i drøye 25 år. Stokkan har vært med i prosjektgruppen for opptak i retten siden 2018 til 2022, og har bred erfaring med bruk av digitale verktøy i domstolssystemet.
- Eirik Birkelund er advokat og partner ved SANDS’ Tromsøkontor, hvor han arbeider med entreprise og tvisteløsning. Birkelund har bakgrunn som dommerfullmektig ved Nord-Troms tingrett, samt flere år med rettssaker i rettskretsen hvor prøveprosjektet opptak i retten ble gjennomført.