Regjeringens handlingsplan for nettutbygging og utnyttelse av strømnettet

Hovedpunkter i regjeringens handlingsplan:

Konsesjonsprosessen

Det er en stadig større etterspørsel på strømnettet med lang tid for konsesjonsbehandling og utbygging av nettanlegg. Regjeringen uttaler at en avgjørende forutsetning for å imøtegå etterspørselen på kraftnettet er at det må bli enklere og raskere å få konsesjon til utbygging av kraftledninger.

Følgende tiltak om endring av konsesjonsbehandlingen foreslås for å forbedre kapasiteten på nettet:

• Økte ressurser til konsesjonsmyndighetene; regjeringen ønsker å bevilge mer penger over statsbudsjettet for 2023 med mål om å redusere køen for konsesjonsbehandlinger. Herunder en styrkning av NVE med 30 millioner kroner.
• Hurtigspor for behandling av konsesjonssøknader om nettanlegg; gjelder for saker som er godt forberedt og som har liten innvirkning på allmenne og private interesser. Konsesjonsbehandling ved hurtigbehandling forutsetter at NVEs særskilte vilkår for dette er oppfylt.
• Økt kvalitet på konsesjonssøknadene; regjeringen legger opp til at NVE i større grad skal gi veiledning til nettselskapene.
• Grensen for meldeplikt ved kraftledninger på 132kV økes fra 15 til 50 km. Det blir opp til nettselskapene om de skal melde ledningene i denne størrelsesordenen. Derfor er det flyttet en del ansvar fra NVE til nettselskapene.
• Detaljplanen kan i større utstrekning gå parallelt med konsesjonsbehandlingen for enklere prosjekt; noe som kan kutte ledetid for prosjektet.
• NVE og RME bør vurdere å endre konsesjonsplikten for mindre anlegg.
• Konseptvalgutredningen må også styrkes når det gjelder saksbehandling og behandlingstid i Olje- og energidepartementet.

Prioritet av nettkapasitet

Det er regjeringens ansvar å sørge for en hensiktsmessig løsning på nettkapasiteten. I den forbindelse har regjeringen i handlingsplanen signalisert hvordan de ønsker at nettkapasiteten skal prioriteres. Forslagene knytter seg til større nettkunder og det er gjort klart at vanlige forbruk, eksempelvis vanlig husholdning og mindre næringsvirksomhet, er holdt utenfor og skal sikres kapasitet. Utover dette skillet har regjeringen gjort det klart at det ikke gis adgang for å skille mellom ulike typer forbruk, da dette er forskjellsbehandling i strid med energiloven.

I handlingsplanen viser regjeringen til følgende:

• Det er foreslått å forskriftsfeste hvilke hensyn som skal vektlegges i forvaltningen av kapasiteten. Følgende tre modenhetskriterier skal vektlegges ved prioritet av kapasitet; «Gjennomføringsevne», «Bruk av kapasiteten» og «Tidspunkt for forespørsel». Ved lik vurdering med hensyn til modenhet og fremdrift skal eksisterende virksomhet prioriteres.
  • Gjennomføringsevne retter seg mot sannsynlighet for at prosjektet vil realiseres.
  • Bruk av kapasitet knytter seg til om strømmen vil tas i bruk innen rimelig tid.
  • Tidspunkt for forespørsel er relevant for å avgjøre hvilke saker som har best fremdrift.
• Det blir opp til nettselskapene å følge opp tilknytningskøene og ta stilling til graden av realisme og modenhet. De må også skaffe oversikt over størrelsen på behovet for mer kapasitet og planlegge fremtidige nettprosjekt ut fra dette.
• Nettselskapet må aktivt forvalte kapasiteten slik at kunder bare har den kapasitet de har behov for. På dette punkt signaliserer regjeringen at de kanskje kommer med andre virkemidler (som endring i anleggsbidragsreglene, reservasjonsgebyr eller andre prissignaler) for å sikre fordeling av nettkapasiteten.
• Nettselskapene må vurdere retten til strømmenettet ut fra hva som er driftsmessig forsvarlig. Regjeringen signaliserer også at det kan komme forskriftsendringer som regulerer maksimalt effektuttak og andre driftsmessige begrensinger.

I henhold til regjeringens handlingsplan vil det jobbes videre med forslag for å imøtegå det store behovet for økt nettkapasitet. Du kan lese handlingsplanen her.