Regjeringens forslag om betydelige skatteskjerpelser for kraftprodusenter og havbruksnæringen

Forfattere: Torgeir Fjeldskaar og Stine Dammen Roland

Grunnrenteskatt på havbruk – en økning i skattesats på inntekt fra 22 % til 62 % 

Etter dagens regler betaler havbruksnæringen ordinær inntektsskatt av overskuddet. I tillegg er havbruksnæringen pålagt eksportavgift og produksjonsavgift på 40,5 øre per kilo produsert fisk. Selskaper i næringen kan også bli ilagt eiendomsskatt.

Nå foreslår Regjeringen å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra 2023. Regjeringen viser til at havbruksvirksomhet gir opphav til ekstraordinær avkastning (grunnrente), som oppstår som følge av begrensede lokaliteter og tillatelser.

Grunnrenteskatten skal gjelde produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen viser til at produksjonen av andre arter er av begrenset omfang og ikke genererer særlig grunnrente. Det gjelder videre bare for antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett i sjøvann. Utviklingstillatelser rammes ikke, med mindre disse konverteres til ordinære matfisktillatelser. Forslaget rammer heller ikke særtillatelser i sjø eller oppdrett på land.

Skatten skal utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Grunnrenten skal skattlegges med 40 %, som gir en samlet effektiv skattesats på 62 % (40 % + 22 % selskapsskatt).

Forslaget innebærer at selskapsskatten beregnes først, og at grunnrenterelatert selskapsskatt deretter kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. Dette tilsvarer modellen som er brukt i grunnrenteskatten for vannkraft og petroleum. For at den effektive skattesatsen skal bli 40 %, settes grunnrenteskatten formelt til 51,3 %. Samtidig får selskapene et høyere fradrag for investeringskostnaden i investeringsåret (51,3 % istedenfor 40 %). Regjeringen viser til at denne løsningen også innebærer større grad av skatteutsettelse, der mindre grunnrenteskatt må betales i investeringsfasen, men mer skatt må betales i produksjonsfasen.

Forslaget vil omfatte inntekt fra virksomhet med grunnlag i akvakulturtillatelser. Gevinst ved salg av akvakulturtillatelse inngår ikke i grunnrenteskatten. Det gis heller ikke fradrag for kostnader til anskaffelse av slike.

Et bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn skal sikre at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten. Bunnfradraget vil også redusere provenyet for de største aktørene, som får lavere grunnrenteskatt. For å hindre tilpasninger i form av oppsplittinger i flere selskaper, vil det etableres regler på eiernivå.

Det foreslås at negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og kommer til fradrag i fremtidig inntekt, fremfor en direkte utbetaling som oljesektoren har. Departementet mener at det kan være utfordrende å utbetale årlig negative skatteposisjoner før man ser hvordan grunnrentebeskatningen fungerer. Samtidig viser de til at en utbetalingsordning kan vurderes på et senere tidspunkt.

I tillegg foreslås det at dagens produksjonsavgift skal økes og at det innføres en naturressursskatt. Disse skal kunne trekkes fra grunnrenteskatten og vil fungere som en fordelingsmekanisme av provenyet mellom kommune og stat.

Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig, og skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.

Høringsnotatet kan leses her. Høringsfristen er satt til 4. januar 2023. 

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft øker også skatt på virksomhetsinntekter til 62 % 

Regjeringen foreslår også å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk fra 2023. Forslaget gjelder landbaserte vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven.

Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Grunnrenten skattlegges med en sats på 40 %, noe som gir en samlet marginalskattesats på 62 %.

Formell grunnrentesats er satt til 51,3 %, som følge av at selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten.

Skatten omfatter inntekter fra salg av produsert skatt fastsatt til spotmarkedspris. Unntak fra spotmarkedspris gjelder for eksisterende fastprisavtaler inngått før 28. september 2022. Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Negativ beregnet grunnrenteinntekter kan fremføres med renter og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

I tillegg foreslår regjeringen å doble produksjonsavgiften fra 1 til 2 øre per kWh. Avgiften kommer til fradrag i fastsatt grunnrenteskatt. Dette virker som en fordelingsmekanisme av provenyet mellom stat og kommune.

Regjeringen anslår at skatten vil gi rundt 2,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Det tas sikte på at halvparten av skatteinntektene skal gå til kommunesektoren.

Forslaget vil sendes på høring innen utgangen av året. Man kan finne mer informasjon her. 

Økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 % til 45 % 

Videre foreslår Regjeringen å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 % til 45 % med virkning fra og med inntektsåret 2022. Regjeringen viser til at det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraft tilfaller fellesskapet. Det antas at forslaget vil øke skatteinntektene med om lag 11 milliarder kroner årlig.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatten, og kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. En effektiv sats på 45 % innebærer derfor at den formelle satsen settes til 57,7 %. Samlet blir marginalskattesatsen 67 % for vannkraftproduksjon (grunnrenteskatt på 45 % + selskapsskatt på 22 %).

Regjeringen foreslår også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt, og påvirkes derfor ikke av forslaget.

Mer informasjon om forslaget kan leses her.  

For bestemte typer fastprisavtaler for vannkraft foreslås det at grunnrenteskatten skal baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten, og ikke spotmarkedspris som er hovedregelen. Målet er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. Forslaget har vært på høring, og vil bli nærmere fastsatt i forskrift, med sikte på iverksettelse 1. januar 2023. Man kan lese mer om dette tiltaket her. 

Ekstra skatt på høy kraftpris 

I tillegg foreslås det å innføre et høyprisbidrag på vind- og vannkraft, som er utformet som en særavgift. Satsen settes til 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Høyprisbidraget skal beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd, avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon. Bidraget skal beregnes time for time per prisområde.

For vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, skal høyprisbidraget gjelde fra i dag, 28. september 2022. Fra 1. januar 2023 skal det også gjelde for vannkraftverk på minst 1 MW, og for vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven.

Høyprisbidraget skal ikke være fradragsberettiget i selskapsskatten, grunnrenteskatten eller eiendomsskatten. Regjeringen varsler at det vil legges fram forslag til endringer for å sikre dette i budsjettet for 2023.

Eier av kraftverket skal være ansvarlig for å rapportere og betale avgiften. For perioden 28. september til og med 31. desember 2022, skal første forfall for avgiften være 18. januar 2023. For 2023 skal avgiften rapporteres og betales månedlig.

Man kan finne mer informasjon her.