Regjeringen vil stanse urealistiske kraftprosjekter tidligere

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer kraftig forbruksvekst og lite ny kraftproduksjon frem mot 2030. Samtidig har krigen i Ukraina påvirket energimarkedene i Europa og ført til høye kraftpriser i Norge. 

De foreslåtte endringene skal effektivisere konsesjonsbehandlingen og gi realistiske kraftprosjekter økt prioritet.

Gjeldende regulering

I Norge kreves det konsesjon for å kunne bygge, eie og drive et kraftverk eller nettanlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler konsesjonssøknader, og slik behandling er et sentralt virkemiddel for å sikre god og bærekraftig ressursutnyttelse. 

I dag mangler NVE eksplisitt hjemmel for å avslutte behandling av saker i meldingsfasen. Etter gjeldende regulering er NVE pålagt å behandle konsesjonssøknader frem til avslag. I praksis medfører dette en omfattende og ressurskrevende saksbehandling av urealistiske prosjekter, som påfører alle involverte parter unødvendige kostnader og belastning. 

Alternativet er at saken stilles i bero, men dette innebærer en uavklart situasjon som kan være uheldig for annen arealbruk. 

Hva innebærer det nye forslaget?  

Det nye forslaget åpner for at konsesjonsmyndighetene i visse tilfeller kan avslutte behandling av en melding. En forutsetning er at forslagsstiller gis veiledning og anledning til å uttale seg før en sak avsluttes i medhold av den nye bestemmelsen. Den foreslåtte endringen vil omfatte alle søknader om å bygge ut kraftproduksjon og strømnett. 

Det er kun i noen tilfeller en slik tidlig avslutning vil være aktuelt, og departementet foreslår at en sak kan avsluttes i meldingsfasen dersom: 

1. forslagsstiller er bortfalt, besluttet oppløst eller tatt under konkursbehandling,
   
   
2. det planlagte tiltaket helt eller delvis er plassert i et område som er omfattet av vernevedtak etter naturmangfoldloven eller Stortingets vedtak om vern av vassdraget, hvis tiltaket kan innvirke på verneverdiene,
   
   
3. det planlagte tiltaket helt eller delvis er plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade, eller
   
   
4. det planlagte tiltaket klart vil medføre vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk.

Behandling skal ikke kunne avsluttes på grunn av faktiske forhold som i vesentlig grad kan belyses gjennom konsekvensutredning. Forslaget medfører likevel en risiko for at prosjekter avsluttes på grunnlag av et uriktig eller mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Beslutning om å avslutte behandling treffes ved enkeltvedtak, og avgjørelsen skal begrunnes. 

Forslagene sendes nå på høring, med høringsfrist 30. august 2024.