Regjeringen må gjøre som Danmark og gi kompensasjon til dekning av løpende faste kostnader for bedriftene

Det er ikke lån, men direkte kompensasjon for bortfall av inntekter bedriftene trenger nå. Dette vil også være rimelig da bortfallet følger av de strenge restriksjoner myndighetene har innført for å ta toppen av smittekurven slik at helsevesenet ikke kollapser. Dugnad forutsetter innsats av alle og ikke at noen utvalgte blir sittende med regningen. Dersom man ikke innfører kompensasjon til dekning av løpende faste kostnader etter den danske modellen relativt raskt, vil langtidsvirkningen kunne koste samfunnet vesentlig mer i form av meget stor arbeidsledighet med de problemer det fører med seg.

Ifølge SSB er det over 200 000 små- og mellomstore bedrifter med fra 1 – 100 ansatte. Disse representerer ifølge NHO 99 % av alle bedrifter i Norge, og 47 % av alle ansatte i privat sektor.  De samme bedriftene står for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i landet, nær 700 milliarder kroner. De fleste av disse bedriftene har i løpet av de siste ukene mistet store deler av sin omsetning, og vil i løpet av kort tid ikke ha likviditet til å dekke sine løpende faste kostnader. Dette vil medføre nedskalering, oppsigelser og konkurser i et omfang vi ikke har sett tidligere om ikke myndighetens tiltak er tilstrekkelige. Dette vil også forplante seg inn i de større bedriftene som har små- og mellomstore bedrifter som leverandører av forskjellige varer og tjenester.

Hvorfor vil ikke lånepakken på 50 milliarder være tilstrekkelig?

Fordi mange bedrifter ikke vil få lån, og fordi det ikke er lån de først og fremst trenger de som kvalifiserer for det. NHO anslår at tusenvis av små- og mellomstore bedriftene ikke har banklån og derfor står i fare for ikke å komme inn under ordningen, selv om den i prinsippet åpner for det. Videre er det et stort problem er at flere av vilkårene er altfor skjønnsmessige og legger for stor risiko på bankene. Det er bankene som skal foreta kredittvurderingen og håndheve de skjønnsmessige og dels uklare vilkårene, bl.a. må bedriftene for å få lån forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold, samtidig skal lånet så langt som mulig ha de samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker i en normal markedssituasjon.

Hva er en normal situasjon og hva er tilsvarende vilkår når store deler av landet er stengt ned og det er uklart hvor lenge stengningen vil vare - og ikke minst hvordan lang tid det vil ta før markedene henter seg inn igjen. Hva med de som ikke har sikkerhet å stille. Og, hva med virkningen av oljeprisen og kronekursen. Det sier seg selv at dette er vanskelige vurderinger, og konsekvensen av å ta feil er at bankene ikke kan gjøre bruk av statsgarantien i ettertid dersom lånet misligholdes. Banken blir da sittende med ansvaret for det misligholdte lån i sin helhet (100%), og ikke bare 10% som en kan få inntrykk av når man hører om forslaget. Dette medfører naturligvis at bankene i tråd med vanlig kredittpraksis vil være forsiktige og tilbakeholdende.

Det er også slik at bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter pr 31.12.19 ikke kvalifiserer. Selv om vanskelighetene for mange av disse skulle være av forbigående karakter under normale omstendigheter, er det stor risiko for at disse allikevel ikke vil komme i betraktning. Slike bedrifter finnes det også mange av, og de representerer i sum mange tusen arbeidsplasser som ville vært levedyktige under normale forhold hvis de fikk sjansen.

Hva går den danske ordningen med kompensasjon for inntektsbortfall ut på?

Den går ut på å gi bedriften kompensasjon for løpende faste utgifter, så som husleie, renteutgifter og andre kontraktsbundne faste kostnader (f.eks. leasing), i første omgang for perioden 9. mars til 9. juni 2020. Alle virksomheter, uansett bransje og virksomhetsområder, kan søke. Vilkårene for kompensasjon er objektive; omsetningen må ha falt mer enn 40 % som følge av koronaviruset og tiltakene knyttet til dette, og de faste utgiftene må utgjøre mer enn 25 000 danske kroner i perioden.

Størrelsen på kompensasjonen er avhengig av nedgangen i omsetning (større nedgang gir større kompensasjon); nedgang på 40-60% gir kompensasjon i løpende faste utgifter på 25%, nedgang på 60-80% gir 50% og nedgang på 80-100% gir 100%. Det gis også kompensasjon til selvstendig næringsdrivende etter objektive enkle vilkår.   

Har Norge råd gi slik kompensasjon som man gjør i Danmark – har vi råd til å la være?

Norge er utvilsomt bedre stilt finansielt enn Danmark. Når Danmark tar seg råd til slike tiltak, har også vi det. Spørsmålet er heller om vi har råd til å la være. Formålet med de danske tiltakene om kompensasjon for dekning av faste løpende utgifter – i tillegg til øvrige tiltak - er å forsøke å holde bedriftene i gang for å unngå omfattende nedskalering, oppsigelser og konkurser med stor arbeidsledighet til følge. Det viktigste for velferd i et land er at folk er i arbeid og ikke er henvist til ledighetstrygd eller lignende. Frykter man at noen som får slik statsfinansiert kompensasjon vil ta ut utbytte eller gjøre andre uttak fra bedriften, kan man enkelt fastsette vilkår og hensiktsmessige sanksjoner for å unngå det. Det er vanskelig å se at det vil være problematisk eller kontroversielt.