Mange bransjer har et varierende behov for arbeidskraft og har derfor gode grunner for å tilpasse arbeidsstokken basert på svingninger i ordretilgangen. Dette kan løses på ulike måter, hvor innleie av arbeidskraft er en. Men innleie – og da særlig fra bemanningsbyrå – kan ikke fritt benyttes.
Det er likevel en dårlig skjult hemmelighet at det i enkelte bransjer, og da særlig i byggebransjen, har vært en viss utbredelse av ulovlig innleie. En vesentlig andel av den innleide arbeidskraften er fra Øst-Europa og bruken av innleie har også hatt en side til sosial dumping og brudd på likebehandlingsreglene. Dette har vært til frustrasjon for de aktører som tilstreber å følge arbeidsmiljøloven og ikke minst har det gitt useriøse aktører et utilsiktet konkurransefortrinn.
Det siste i rekken av grep for å motvirke ulovlig innleie kom i januar 2019 med en innstramming av vilkårene for innleie og en lovfesting av forbudet mot såkalte «nulltimerskontrakter».
Selv om «alle» vet at ulovlig innleie er nokså utbredt, er det likevel få saker om dette og risikoen for konsekvenser av brudd anses som lav. Regjeringen har derfor lenge varslet at de vil se på en mer effektiv håndheving av reglene om innleie – og nå er disse forslagene på høring.
I hovedsak går forslagene ut på å gi Arbeidstilsynet mer makt og myndighet ved å gi dem større påleggskompetanse knyttet til reglene om innleie- og likebehandling. Arbeidstilsynet skal kort og godt få mer ris bak speilet. En slik endring i regelverket vil antakelig medføre at både oppdagelsesrisikoen og konsekvensene av brudd blir større, og det er grunn til å tro at det blir en større grad av etterlevelse av reglene om innleie og likebehandling.
For virksomheter som i dag benytter seg av innleie utover lovens grenser, er tiden gjerne inne for å vurdere alternative bemanningsløsninger enten ved flere direkte ansettelser (faste eller midlertidige), bruk av entrepriser eller selvstendige oppdragstakere.