Rederiskatteordningen kan bli mer fleksibel fra 2022

Selskaper som oppfyller visse vilkår kan velge å bli beskattet etter rederiskatteordningen i skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Ordningen går ut på at selskapene har skattefritak for skipsfartsinntekter, men skattlegges for finansinntekter. De betaler også en mindre tonnasjeskatt. Det er i dag strenge regler for hva slags eiendeler og hva slags virksomhet som er tillatt innenfor ordningen.

Finansdepartementet foreslår nå endringer i rederiskatteordningen, som gir større grad av fleksibilitet. Det gir også redusert risiko for at brudd på ordningens vilkår medfører ufrivillig uttreden. Det foreslås nemlig adgang til å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt, såkalt «delt virksomhet». I tillegg innebærer forslaget noen mindre justeringer av garantiprovisjoner, fradragsføring av underskudd fra kommandittselskap og indre selskap, samt inntektsoppgjør knyttet til andeler i selskap med deltakerfastsetting. Endringene kan blant annet få betydning for skipsfart knyttet til havbruk og transport av petroleum. Departementet tar sikte på at endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 2022.

Vi har inntatt en kortfattet redegjørelse for forslagene nedenfor.

Innføring av adgang til delt virksomhet

For å kvalifisere for rederiskatteordningen er det i dag et vilkår om at selskapet ikke kan drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller hjelpefartøy.  Ved forslaget om at selskaper innenfor ordningen nå også skal kunne drive annen virksomhet (delt virksomhet), vil den delen av virksomheten som ikke kvalifiserer for rederiskatteordningen beskattes ordinært som alminnelig inntekt, med en skattesats på 22 prosent.

Det foreslås for det første at selskapene i perioder kan bruke fartøyer til andre formål enn transport og offshore service-virksomhet. For eksempel kan et skip som brukes til å frakte olje i tillegg brukes i et oppdrag som innebærer lagring av olje.

For det andre foreslås det at ordningen også vil kunne omfatte fartøy som tidvis under oppdrag kvalifiserer til rederiskatteordningen. Et eksempel som er trukket frem er brønnbåter som i perioder benyttes til frakt av fisk, og i andre perioder i samme oppdrag benyttes til stasjonær virksomhet, for eksempel avlusing av fisk.

Videre foreslås det at det kan drives virksomhet om bord på fartøyer som har nær tilknytning til bruken av fartøyet. Et rederi som påtar seg et oppdrag med et fartøy som transporterer gods, vil altså samtidig kunne drive aktivitet om bord som har nær tilknytning til fartøyet, men som ikke kvalifiserer for rederiskatteordningen. Som eksempel er det nevnt bearbeiding av fisk om bord i en brønnbåt som transporterer fisken.

Virksomhet med skip i innenriksfart over begrenset fartsområde foreslås også tillatt. Inntektene beskattes dersom utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil i en tredjedel av året eller mer.

Tidligere begrenset man selskapenes virksomhet innenfor rederiskatteordningen. Med det nye forslaget ønsker man å bidra til at rederiene påtar seg flere samfunnsøkonomisk lønnsomme oppdrag. Intensjonen er videre at adgangen til delt virksomhet skal redusere risikoen for brudd på rederiskatteordningens vilkår og dermed ufrivillig uttreden.

Det er ikke meningen at endringene skal utvide den skattefrie ordningen til å omfatte nye segmenter innenfor sjøfart.

For å tilrettelegge for delt virksomhet foreslås det også endring av hvilke eiendeler som er tillatt i ordningen. Det avgjørende bør ifølge departementet være at eiendelene er egnet for bruk helt eller delvis innenfor skattefritatt skipsfartsvirksomhet.

Forslaget om delt virksomhet får innvirkning på reglene om gevinst ved realisasjon av fartøy og virkninger av konsernbidrag

Etter dagens regler er gevinst ved realisasjon av fartøy skattefri. Åpningen for delt virksomhet (virksomhet utenfor dagens ordning), vil også få betydning for skatteplikten ved realisasjon av fartøy. Graden av skatteplikt for gevinst, eller fradragsrett ved tap, skal avgjøres ut fra bruken av fartøyet gjennom en fordelingsbrøk.

Konsernbidrag til og fra et selskap innenfor ordningen skjer i dag uten skattemessig effekt. Dette gjelder også for de skattepliktige finansinntektene. Med de foreslåtte endringer vil det åpnes for konsernbidrag med skattemessig effekt for inntekter fra de skattepliktige skipsfartsaktivitetene. Konsernbidraget må da alltid henføres til den skattepliktige delen av skipsfartsinntekten, både når det gjelder yter og mottaker av konsernbidraget.

Forslaget skal ikke gi adgang til konsernbidrag med virkning for skattepliktig finansinntekt/-underskudd.

Øvrige forslag til endringer

Det foreslås også enkelte andre justeringer i rederiskatteordningen. Disse er antatt å ha relativt beskjedne konsekvenser. Endringene skal presisere, tilpasse og utbedre svakheter ved dagens ordning.

Departementet viser til at garantiprovisjoner innenfor rederiskatteordningen bør beskattes på samme måte som renter, slik som ellers i skatteretten. Garantiprovisjoner er godtgjørelse til andre enn långiver for å stille garanti for lån. Skattefastsettingspraksis gir i dag fullt fradrag for garantiprovisjoner for rederibeskattende selskaper, mens det kun gis fradrag for en andel av renteutgifter. Ifølge departementet bør altså fradragsbegrensningen også få anvendelse for garantikostnader.

En annen endring som foreslås, er at kommandittister og stille deltakere innenfor rederiskatteordningen ikke skal kunne samordne underskudd fra selskapene mot andre finansinntekter. Departementet viser til at den begrensede samordningsadgangen som gjelder generelt, også bør gjelde for kommandittister og stille deltakere.

Videre foreslås det endringer i inntektsoppgjør knyttet til andeler i deltakerfastsatte selskap. Inntektsoppgjør foretas dersom selskap som ikke er egne skattesubjekter, trer inn i rederiskatteordningen. Det foretas også inntektsoppgjør hvis et selskap innenfor ordningen erverver en andel i et deltakerfastsatt selskap fra et beslektet, ordinært beskattet selskap. Oppgjøret skal forhindre at latente gevinster som er opparbeidet før inntreden blir endelig skattefrie. Den foreslåtte endringen i inntektsoppgjøret innebærer at over- eller underpris ikke skal påvirke gevinstfastsettingen. I tillegg foreslås det en utvidelse av tilfellene som omfattes av skatteplikten når en andel erverves. Det skal ikke lenger være et vilkår for beskatning at andelen er ervervet fra et beslektet selskap.

Høringsfristen er 7. januar 2022. Nærmere informasjon om høringsforslaget finnes her.