Nytt fra Høyesterett: Kontrakt mellom gründer-kamerater var urimelig og settes til side etter avtaleloven § 36

Bakgrunnen for tvisten

I oktober 2009 etablerte tre kamerater og gründere selskapet Red Rock Solutions AS. Noen år senere, i 2011/2012, etablerte tre andre gründere selskapet Red Rock Marine AS.  Begge selskapenes virksomhet var tjenester innen løfte- og håndteringssystemer til skip og båter.

Senere ble gründerne enige om å etablere et felles morselskap, Red Rock AS, med en aksjefordeling på 54,5 % til to av gründernes selskaper, og 45,5 % til de fire andre gründernes selskaper.

Den 13. juni 2013 ble det inngått en aksjekjøpsavtale for å forenkle et salg av Red Rock AS. Tanken var at det ville bli lettere å selge Red Rock AS dersom det kun var to, og ikke seks, eiere. To av gründerne kjøpte derfor ut de fire andre gründerne for 40 950 000 kroner. Selskapet var da verdsatt til 90 millioner kroner.

I aksjekjøpsavtalen ble det tatt forbehold om at kjøperne fikk bankfinansiering. På grunn av manglende bankfinansiering ble partene i desember 2017 enige om at aksjene skulle overdras mot en selgerkreditt. Partene inngikk en låneavtale som ga kjøperne et avdragsfritt lån på kjøpesummen med en årlig rente på 4 %. Aksjeoverdragelsen ble gjennomført 5. januar 2018.

Red Rock AS ble ikke solgt, og selgerkreditten ble ikke betalt.

Våren 2021 viste selskapet Ocean Infinity interesse for å investere i Red Rock AS. For å muliggjøre investeringen inngikk kjøperne og selgerne en oppgjørsavtale hvor selgerne skulle motta 12 285 000 kroner innen 31. desember 2021. I praksis ble selskapet da verdsatt til ca. 30 millioner kroner. For selgerne innebar det en reduksjon på 70 % av gjelden, i tillegg til avkall på allerede påløpte renter.

Kort tid etter inngåelsen av oppgjørsavtalen kjøpte Ocean Infinity alle aksjene i Red Rock AS.  Kjøpesummen var på 180 millioner kroner. Selgerne fikk vite om salget gjennom media, og både salgssummen og vilkårene for salget ble holdt hemmelig.

Da årsregnskapene for 2021 ble gjort offentlig tilgjengelig i 2022 oppdaget selgerne at kjøperne hadde bokført høye inntekter.

De fire som var blitt kjøpt ut reiste søksmål med krav om revisjon av oppgjørsavtalen i tråd med avtaleloven § 36 fordi de mente at kjøperne hadde opptrådt illojalt og tilbakeholdt informasjon, hvilket medførte at selgerne aksepterte å redusere kjøpesummen for aksjene med 70 prosent på uriktige premisser. Selgerne tapte «under betydelig tvil» i tingretten, men vant i lagmannsretten. Dette er dette spørsmålet Høyesterett nå har vurdert.

Høyesteretts vurdering

Etter en gjennomgang av de rettslige utgangspunktene konkluderte en enstemmig Høyesterett med at oppgjørsavtalen skulle revideres etter avtaleloven § 36.

I sin vurdering la Høyesterett vekt på: 

1. Bakgrunnen for oppgjørsavtalen medførte at selgerne hadde en skjerpet kontraktsrettslig lojalitetsplikt

• De seks gründerne hadde drevet en felles gründervirksomhet med mye arbeid, lav lønn og uten kompensasjon for tapte kvelder, helger og ferier.
• De seks gründerne hadde som felles mål å selge alle aksjene til en ekstern investor for at de seks skulle få betalt for sin andel av den felles innsatsen i årene som var gått.
• Kreditten og utsettelsene av forfallstidspunktene ble gjort for å gi kjøperne tid til å realisere verdien av Red Rock AS.

2. Ulikevekten mellom partene når det gjaldt informasjon og muligheten for å påvirke innholdet av avtalen

• Selgerne trådte ut av styret i Red Rock AS da de solgte sine aksjer, og hadde ikke innsyn i eller innflytelse på forhandlingene med Ocean Infinity.
• Kjøpernes stillinger, ressurser og kunnskap medførte at kjøperne hadde særlige muligheter til å utforme avtalevilkårene til sin fordel.
• Selgerne ble gjort kjent med at Ocean Infinity vurderte kapitalforhøyelse og kjøp av aksjer, men ikke det konkrete forslaget til transaksjon som kjøperne kjente til.
• Selgernes forståelse var at Red Rock AS var vesentlig mindre verdt enn det som lå til grunn for transaksjonsforslaget.

3. Selgernes velbegrunnede tillit til at kjøperne forhandlet på vegne av alle, medfører at manglende undersøkelser fra selgerne ikke fritar kjøperne fra deres opplysningsplikt.

Høyesterett konkluderte deretter med at oppgjørsavtalen måtte settes helt til side slik at selgerne har krav på oppgjør i samsvar med den opprinnelige aksjekjøpsavtalen. 

Viktige takeaways

Dommen illustrerer hva som ligger i en skjerpet kontraktsrettslig lojalitetsplikt i kontraktsforhold, og utgjør et eksempel på at avtaleloven § 36 kan brukes til å revidere avtaler også i kommersielle kontraktsforhold. Videre illustrerer dommen at det ikke er automatikk i at næringsdrivende blir ansett å være «profesjonelle investorer».

Høyesterett åpner for at det er mer rom for å være «naiv» når man har en velbegrunnet tillitt til den andre avtaleparten. Manglende undersøkelser fra selgerne i en slik situasjon vil ikke frita kjøperne fra deres opplysningsplikt.

Dommen kan leses her