I pressemelding 21. mars 2023 meldte Nærings- og fiskeridepartementet at de utvider perioden med passivitet fra to år til tre år som vilkår for tilbaketrekking av havbrukslokaliteter. Med dette økes terskelen for tap av akvakulturtillatelse i tilfeller av unnlatt, eller begrenset, bruk av en akvakulturlokalitet. Tidligere drifts- og sykdomsforskrift § 29 – opphevet i 2005 – hadde også en 3-årsfrist, som altså nå kommer inn i regelverket igjen.
Endringen får effekt for laksetildelingsforskriften § 9-1 og forskrift om akvakultur, andre fiskearter § 18. Disse bestemmelser, som er gitt i medhold av akvakulturloven § 9 tredje ledd, fastslår at Fiskeridirektoratet kan trekke tilbake en akvakulturtillatelse dersom det enten (1) innen to år etter tillatelse er gitt, ikke er etablert virksomhet med mer enn 1/3 av tillatt biomasse eller (2) ikke er drevet virksomhet med mer enn 1/3 av tillat biomasse over en periode på to år, så langt oppholdet ikke skyldes myndighetspålagt brakklegging. Tidsrammene i disse bestemmelser endres altså nå til tre år.
Formålet med disse passivitetsregler er å unngå unødvendig båndlegging av sjøareal, som bl.a. kan hindre andre som er interessert i å utnytte lokalitetene. Hensynet til ryddig og effektiv ressursbruk taler i samme retning. Regelen om aktivitet tilsvarende minst 1/3 biomasse ansporer også til at søknader samsvarer med behovet, og unngår at det blir gitt tillatelse til for store lokaliteter som innehaver ikke klarer å nyttiggjøre seg. På den annen side kan det være gode grunner for at oppdretter har behov for noe tid både ved etablering, og ved senere avbrudd, uten at man bør risikere tap av tillatelsen.
Det kreves at Fiskeridirektoratet treffer vedtak om tilbaketrekking, dvs. at bortfall ikke skjer automatisk. Dette står i motsetning til passivitetsregelen i havne- og farvannsloven § 16 fjerde ledd, hvor tillatelse automatisk faller bort ved manglende igangsetting av tiltak innen 3 år fra innvilget tillatelse, eller hvis arbeidet med tiltaket innstilles med mer enn to år. Den som etablerer ny lokalitet må være oppmerksom på denne radikale regelen som gjelder uansett årsak til forsinkelsen ettersom et krav for lokalitetstillatelse er at man også har en gyldig tillatelse etter havne- og farvannsloven, jf. akvakulturloven § 6 og tildelingsforskriftene. Fristen etter havne- og farvannsloven kan imidlertid søkes forlenget med opptil tre år.
Utgangspunktet er at Fiskeridirektoratet, ved passivitet i to (nå tre) år skal foreta tilbaketrekking. Fiskeridirektoratet har samtidig en viss skjønnsfrihet til å gjøre unntak, men denne er forutsatt å være snever. Fiskeridirektoratet har uttalt flere eksempler på hva som ikke gir unntak, bl.a. dårlige tider, utfordringer med finansiering og forsinkelser i leveranse av teknisk utstyr eller yngel. Uventede forhold utenfor oppdretters kontroll kan imidlertid gi grunnlag for unntak. Med utvidelsen fra to til tre år gis det større mulighet til lengre perioder med passivitet og dermed bedre fleksibilitet i produksjonen. Den utvidede fristen vil nok samtidig medføre at det allerede snevre vinduet for å få unntak fra fristen snevres ytterligere inn. Søknad om forlengelse vil være et relevant grep om man vurderer situasjonen slik at det er fare for fristoverskridelse. Egendokumentasjon og bevissikring anbefales også i tilfeller der man vil kunne komme i ytterkanten av fristrammene. F. eks. knyttet til tidspunktet for etablert virksomhet og at aktiviteten minst tilsvarer 1/3 biomasse. Vurderingen i tilbaketrekkingsøyeblikket (3 år fra innvilget tillatelse) er om akvakulturdyrene ferdig produsert vil kunne utgjøre 1/3, selv om de per tidspunkt ikke utgjør dette. I tilfeller av senere dødelighet er det en fordel å kunne vise til tidligere beholdning og deres potensiale.