Ny avgjørelse i Skatteklagenemnda kan gi utflyttere krav på tilbakebetaling av formuesskatt

Sakens faktum

Saken gjaldt en person som siden 2014 hadde bodd og arbeidet i Norge. Vedkommende bestemte seg for å flytte ut, og 1. januar 2019 oppfylte han vilkårene for utflytting etter skattelovens § 2-1 tredje ledd bokstav a. Skattemyndighetene ilignet ham formuesskatt for 2018, altså det siste året han ble ansett som skattemessig bosatt i Norge. Skattyter påklaget vedtaket, med henvisning til at formuesskatteplikt forutsetter at han var bosatt i Norge 1. januar 2019, noe han ikke var.

Gjeldende rett før avgjørelsen

Etter skatteloven § 2-1 syvende ledd er plikten til å svare formuesskatt betinget av at skattyter er bosatt i Norge «1. januar det år skatten fastsettes». Skattemyndighetene har imidlertid lenge tolket det som tilstrekkelig at skattyter er bosatt i Norge ved utgangen av det aktuelle inntektsåret, i praksis 31. desember kl 24.00. Skattepraksis kunne påvises tilbake til 1989. Tolkningen har også fått tilslutning i en tingrettsdom fra 2012 (Utv 2012 side 1777).

Skattemyndighetenes tolkning innebar at dersom en skattyter som har bodd i Norge i mer enn 10 år flyttet ut i løpet av 2020, måtte vedkommende oppfylle lovens vilkår for utflytting og betale norsk formuesskatt til og med for inntektsåret 2023, forutsatt at man ikke allerede var unntatt etter skatteavtale. Grunnen var at skattyter fortsatt ble ansett skattemessig bosatt ved utgangen av inntektsåret 2023.

Nemndas avgjørelse

Nemnda kom enstemmig til at skatteloven § 2-1 syvende ledd gir anvisning på at skattyter som er skattemessig utflyttet 1. januar i fastsettingsåret, ikke må svare formuesskatt for det forutgående året. Nemnda la til grunn at bestemmelsens ordlyd er helt klar på dette punkt, og det ble ikke funnet rettslige holdepunkter for en slik forståelse som skattemyndighetene og den nevnte tingrettsdommen bygger på.

Anvendt på eksempelet ovenfor, innebærer nemndas forståelse at skattyter ikke vil være formuesskattepliktig til Norge for inntektsåret 2023, forutsatt at han regnes som skattemessig utflyttet fra 1. januar 2024. I praksis har dermed nemndas avgjørelse satt en stopper for skattemyndighetenes utvidelse av formuesskatteplikten med et helt år.

Avgjørelsen kan etter vårt syn få betydning for personer som anses utflyttet fra og med 1. januar, og som har blitt ilagt formuesskatt for foregående år. Det vil også få betydning for fremtidige utflyttinger som får virkning fra 1. januar, ved at man kan unngå formuesskatt ett år tidligere. Selv om avgjørelsen gjaldt spørsmål etter norsk skattelovgivning, vil det også kunne få betydning for skattytere som er ansett bosatt i annet land etter skatteavtale.

Veien videre

Et vedtak i Skatteklagenemnda vil normalt bli fulgt av skattemyndighetene for tilsvarende saker. Dersom Finansdepartementet er uenig i avgjørelsen, kan det ta ut søksmål mot Skatteklagenemnda innen 6 måneder. Det er foreløpig uklart om det vil bli aktuelt her. Etter vårt syn er avgjørelsen grundig og gir uttrykk for en korrekt tolkning av bestemmelsen. Finansdepartementet kan alternativt foreslå endringer i loven med virkning fremover i tid.

Inntil en eventuell opphevelse ved dom, er det uansett vårt syn at norske utflyttere som har blitt ilignet formuesskatt ett år for mye, nå vil kunne kreve korrigering av sin skattemelding. Etter skatteforvaltningsloven kan man rette opptil 5 år tilbake i tid. Gjøres dette før nyttår, kan man altså gå tilbake til inntektsåret 2019.

Man kan selv endre tidligere levert skattemelding opptil 3 år etter leveringsfristen for skattemeldingen gikk ut ved såkalt egenretting. Det vil si at man kan gå inn på Skatteetatens nettsider og korrigere skattemeldingen tilbake til inntektsåret 2021, så lenge det skjer før 30. april 2025. Her leverer man bare ny skattemelding med nedsettelse av skattepliktig formue. Skal retting skje utover dette (maksimalt 5 år), må det gjøres ved å rette en henvendelse til skattekontoret med anmodning om endring etter reglene om endring uten klage. I begge tilfeller anbefales det å skrive en redegjørelse for rettingen, med henvisning til Skatteklagenemndas avgjørelse, slik at man unngår tilleggsskatt dersom skattemyndighetene skulle motsette seg endringen.