Nye forbrukervernregler trer i kraft 1. oktober 2023. Lovendringene kommer som følge av implementering av moderniseringsdirektivet, som er et av flere tiltak fra EU-kommisjonen for å styrke forbrukervernet og forbedre håndhevingen av EUs forbrukerregelverk.
Moderniseringsdirektivet har et bredt nedslagsfelt, og medfører endringer i flere forbrukervernlover, som markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og forbrukerkjøpsloven. Nedenfor vil vi omtale noen av de viktigste endringene.
Avskrekkende og effektive sanksjoner
Mye tyder på at Forbrukertilsynet, som håndhever forbrukervernreglene i Norge, vil få mer å gjøre fra 1. oktober. Implementering av moderniseringsdirektivet innebærer at flere tilfeller enn i dag vil kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, for eksempel vil brudd på forbudet mot urimelige avtalevilkår og forbudet mot skjult reklame nå kunne medføre gebyr. Det blir også innført høye maksimumstak for overtredelsesgebyret; taket er satt til det som gir høyest beløp av inntil 4 % av virksomhetens årlige omsetning eller inntil 25 millioner kroner. Som følge av det høye maksimumsbeløpet som innføres, kan vi forvente at størrelsen på gebyrene på forbrukerområdet går opp fra dagens nivå.
Nye regler om salgsmarkedsføring
Mange virksomheter selger varer med rabatt som en del av markedsføringen, og der prisen på en vare markedsføres som nedsatt, er det et krav at den næringsdrivende gir informasjon om varens førpris. Ifølge Forbrukertilsynets og Markedsrådets praksis, har hovedregelen vært at den reelle førprisen er den laveste prisen på varen i løpet av de siste tolv til seks ukene før salget. Pris til medlemmer i kundeklubber o.l. har ikke hittil blitt regnet med ved fastsettelse av førpris. Fra og med 1. oktober blir dette endret. Det er vedtatt en ny regel i prisopplysningsforskriften som sier at førprisen er den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet. Det presiseres at prisen som har blitt brukt overfor større grupper av forbrukere som tilhører lojalitetsprogrammer eller kundeklubber, skal inngå i vurderingen av hva som er lavest førpris. Eksempel på en større gruppe er også forbrukere som har mottatt rabattkode.
Strengere regler for dørsalg
Er du en av dem som blir irritert over selgere som kommer på døren din? Forbrukermyndighetene har mottatt mange klager på dørsalg, og det lovfestes begrensninger for denne typen salg. Det blir for eksempel forbud mot dørsalg i tidsrommet kl. 21.00–09.00 på hverdager, på lørdager og helligdager, samt at den enkelte skal kunne reservere seg mot slik markedsføring.
Krav til brukeromtaler og betalte søkeresultater
Det kommer nye presiseringer av handlinger som er urimelig handelspraksis. For næringsdrivende som gir forbrukere tilgang til brukeromtaler, for eksempel på egen nettside eller i sosiale medier, er det i dag et krav om at brukeromtalene må være reelle. Det blir nå presisert at det er urimelig handelspraksis å angi at omtale av en ytelse er sendt inn av forbrukere som faktisk har brukt eller kjøpt ytelsen, uten å treffe rimelige og forholdsmessige tiltak for å sikre at omtalen stammer fra slike forbrukere. I tillegg fastsettes et eksplisitt forbud mot å sende inn falske forbrukeromtaler, eller å gi en villedende fremstilling av forbrukeromtaler på sosiale medier for å markedsføre ytelser.
Det er også vedtatt en ny regel som stiller krav til opplysninger som gis ved presentasjon av resultatet av et produktsøk, typisk prissammenligningstjenester. Nå blir det et krav om at slike tjenester må opplyse om næringsdrivende har betalt for å få en høyere rangering i søkeresultatet enn de ellers ville oppnådd.
Krav til informasjon om personaliserte priser
Næringsdrivende som anvender personaliserte priser på sine tilbud til bestemte forbrukere/forbrukerkategorier, basert på automatiske beslutninger og profilering av forbrukeratferd, må nå informere forbrukerne om dette på en tydelig måte. Merk at kravet kun gjelder prising som er et resultat av en automatisert avgjørelsesprosess. Det er tilstrekkelig at forbrukeren får vite at prisen er personalisert - det er ikke nødvendig å opplyse om hvordan prisen ble personalisert.
Nettbaserte markedsplasser
Med begrepet «nettbaserte markedsplasser» menes tjenester som tilbyr forbruker å inngå kontrakter med næringsdrivende og andre forbrukere, for eksempel Amazon, Airbnb og Finn. Slike tjenester blir pålagt nye opplysningskrav fra 1. oktober. For eksempel må det opplyses om selger er forbruker eller næringsdrivende. Det har betydning for forbrukerens rettigheter, for eksempel angrerett, som bare kan gjøres gjeldende overfor næringsdrivende. Videre stilles det krav til informasjon om de viktigste kriteriene for rangering av ulike tilbud i et søkeresultat.
Forbruker er vernet når det betales med persondata
For avtaler inngått mellom forbruker og næringsdrivende, er utgangspunktet at forbruker er vernet av forbrukerrettigheter når avtalen går ut på at forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris. Med «betaling av pris» menes både penger og konvertible verdier som vouchere, gavekort, lojalitetspoeng samt digitale uttrykk for slike verdier. Dette blir nå utvidet til også å gjelde der forbrukerens motytelse er å gi fra seg eller påta å gi fra seg personopplysninger til den næringsdrivende. Dette er aktuelt for enkelte tjenester som sosiale medier, strømmetjenester, skylagring m.m. Endringen medfører at forbrukere får angrerett m.m. ved inngåelse av avtaler med slike aktører når vilkårene er oppfylt.