EU har i litt mer enn ett år arbeidet med en ny versjon av bygningsenergidirektivet. Bygninger står for 40 % av energibruken og 36 % av klimagassutslippene i Europa. Arbeidet med nytt bygningsenergidirektiv anses derfor som sentralt for å nå målene om 55 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, og klimanøytralitet innen 2050.
Startskuddet for prosessen gikk 15. desember 2021, da EU-kommisjonen foreslo å heve ambisjonsnivået vesentlig i forhold til det gjeldende direktivet. Endringer av direktivet er imidlertid avhengig av godkjenning i både Ministerrådet og EU-parlamentet.
Ministerrådet kom 25. oktober 2022 med et eget endringsforslag, med en grønnere profil enn kommisjonens. Deretter vedtok EU-parlamentet 14. mars 2023 sitt eget forslag, som var enda mer ambisiøst enn Ministerrådets. Neste steg i prosessen blir da forhandlinger mellom Ministerrådet og EU-parlamentet. På grunn av den viljen som begge parter har vist for å gjøre direktivet mer klimavennlig, er det få som mener at partene ikke vil komme til enighet.
Selv om det er forskjeller mellom forslagene, kan vi kan allerede nå si mye om hvordan de nye reglene blir. Endringene av direktivet vil endre den europeiske bygningsmassen, og hvordan europeere bygger.
EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg skal være klimanøytrale fra 2028, og at offentlige nybygg skal være klimanøytrale allerede fra 2026. Parlamentet foreslår også et krav om solceller for nye offentlige bygg og yrkesbygg fra to år etter endringen av direktivet, og for nye boliger fra 2029.
For eksisterende bygg har EU-parlamentet foreslått at offentlige bygg og yrkesbygg skal oppnå energiklasse E fra 2027 og D fra 2030. Boligbygg skal oppnå klasse E fra 2030 og D fra 2033. Parlamentet ønsker også et krav om solceller på alle bygg hvor installasjon er teknisk og kostnadsmessig overkommelig – fra 2026 for offentlige bygg og yrkesbygg, og fra 2032 for bygg som totalrenoveres. Disse storstilte oppgraderingene skal realiseres ved hjelp av nasjonale subsidieordninger.
Samtidig foreslår EU-parlamentet at medlemslandene skal kunne gjøre unntak fra disse hovedreglene, blant annet for bygninger som brukes til religiøse formål, sosialboliger og midlertidige bygninger. Unntaksadgang er også foreslått for bygninger som er vernet av arkitektoniske eller historiske årsaker.
Når EU-parlamentets forslag sammenlignes med Ministerrådets, ser man at partene i hovedsak er enige om hvilke virkemidler man skal bruke. Forskjellene knytter seg til hvor fort virkemidlene skal settes inn. EU-parlamentets forslag er på mange punkter ett til to år mer ambisiøst enn Ministerrådets. Tidshorisonten er med andre ord fortsatt litt usikker.
Det største usikkerhetsmomentet er imidlertid hvordan reglene vil bli innført i Norge. Her står norske myndigheter ganske fritt – for eksempel til å fremskynde tidshorisonten eller innføre strengere klassekrav. Myndighetene vil også ha spillerom til å unnta bygg fra reglene. For eksempel for verneverdige bygg vil det være opp til norske politikere om grensen skal gå ved vern etter plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Erfaringsmessig er det viktig at bransjer jobber bredt og langsiktig for å sikre at politikerne involverer seg i slike prosesser. Det må arbeides konstruktivt med hvilke unntak man bør gjøre i forhold til de nye kravene