Lov om bærekraftig finans har trådt i kraft i Norge

Loven gjennomfører EUs offentliggjøringsforordning og taksonomiforordning i norsk rett og regulerer henholdsvis offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Forordningene innfører omfattende og detaljerte krav som tidligere ikke har vært regulert i norsk rett.

Loven klargjør hva som er bærekraftig

Formålet med offentliggjøringsforordningen er å styrke investorbeskyttelsen ved å gjøre det lettere for investorer å identifisere hvilke investeringsprodukter og -tjenester som faktisk er bærekraftige.

Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål, og skal bidra til at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter. Et felles sett med kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som anses bærekraftige skal gjøre det enklere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, samt hindre såkalt grønnvasking.

Loven omfatter en rekke aktører

Følgende aktører er direkte omfattet av de nye kravene:

• Foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (finansmarkedsdeltakere)
• Finansrådgivere
• Foretak som etter regnskapsdirektivet har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten. Dette vil være:
  • store foretak av allmenn interesse, forutsatt at foretaket har mer enn 500 ansatte
  • foretak av allmenn interesse som er morselskap i et stort konsern, forutsatt at konsernet har mer enn 500 ansatte

Virksomheter forpliktet til å gi bærekraftsinformasjon

Med virkning fra og med regnskapsåret 2023 skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere nevnt i offentliggjøringsforordningen artikkel 2(1) og 2(11) blant annet inkludere bærekraftsinformasjon om sine produkter i sine periodiske rapporter. Foretak som nevnt i taksonomiforordningens artikkel 8 nr.1, skal fra samme tidspunkt inkludere informasjon i sine årsrapporter om i hvilken grad aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter taksonomien.

Finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere skal blant annet også publisere oppdaterte opplysninger om bærekraft på sine nettsider og før det inngås avtale med kunder, skal disse aktørene informere om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutninger og rådgivning, og hvorvidt bærekraftsrisiko forventes å ha konsekvenser for avkastningen. Det skal også opplyses om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutninger.

Stiller krav til rapportering

Det nye regelverket vil imidlertid få stor betydning for hele næringslivet. Den informasjonen som de nevnte aktørene skal innhente og produsere for å oppfylle rapporterings- og opplysningskravene, må innhentes fra selskaper som de finansierer og investerer i. På denne måten vil selskaper som er avhengig av finansbransjen og tilgang til kapital berøres av det nye regelverket, og være avhengig av å overholde taksonomiens krav for å fremstå som et interessant finansierings-/investeringsobjekt.

Når det gjelder rapporteringskravet etter taksonomiforordningen art. 8 er det verdt å merke seg to ting:

• rapporteringskravet, som ved den nye loven er innført i regnskapslovens § 3-3c tiende ledd, gjelder foreløpig en snevrere gruppe foretak enn kravet til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3c første ledd; og
  
  
• gruppen foretak som omfattes av det nye rapporteringskravet etter taksonomiforordningens art. 8 og regnskapslovens § 3-3c tiende ledd vil utvides når det nye direktivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) gjennomføres i norsk rett.

Enda strengere krav når CSDR trår i kraft

Gjennom CSRD utvides rapporteringskravene for ikke-finansiell rapportering til å gjelde (i) alle store foretak, (ii) alle morselskap i store konsern og (iii) alle foretak som har utstedt verdipapirer notert på regulerte markeder i EØS, med unntak av mikroforetak. Dette vil da også gjelde for rapporteringsplikten etter taksonomiforordningens art. 8.

I tillegg vil enkelte andre foretak kunne bli rapporteringspliktige etter norsk rett, da de norske reglene om hvilke foretaksformer som er regnskapspliktige er videre enn det som følger av EUs minimumskrav. Foretaksformer som har regnskapsplikt etter regnskapsloven og som oppfyller øvrige vilkår for rapportering forventes derfor å bli rapporteringspliktige etter norsk rett. Tidspunktet for implementering av CSRD i Norge er foreløpig usikkert, men dersom EUs tidsplan følges vil de første foretakene rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024.

Finansdepartementet ønsker økt rapportering allerede nå

Rapporteringskravene som følger av lov om bærekraftig finans gjelder først for årsrapporter med balansedag 21. desember 2023, men Finansdepartementet har oppfordret norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten om å inkludere denne informasjonen i sine årsrapporter for regnskapsåret 2022 på frivillig basis. Departementet har også oppfordret norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten i offentliggjøringsforordningen artikkel 11 til å inkludere denne informasjonen i sine periodiske rapporter for 2022 på frivillig basis.