Lik lønn for likt arbeid for skipsarbeidere på utenlandske skip?

Hvorfor?

Begrunnelsen for lovforslaget er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv ved å sikre utenlandske skipsarbeidere tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som skipsarbeidere på NOR-skip.  

Tidligere fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har uttrykt at «kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår vil beskytte arbeidsfolk gjennom å fremme et mer rettferdig arbeidsliv, hindre sosial dumping og motvirke lavlønnskonkurranse».  

Et argument bak lovforslaget er at norske sjøfolk ikke skal utkonkurreres på hjemmebane av arbeidsfolk med langt dårligere lønn.  De foreslåtte reglene er derfor ment å bidra til en rettferdig konkurransesituasjon innen norsk innenriksfart og skipsfart på norsk sokkel.   

Hva inkluderer norske lønns- og arbeidsvilkår?   

Lønns- og arbeidsvilkår er per i dag ikke et definert begrep i sjøfartsregelverket, men vil typisk omfatte både lønn, arbeids- og hviletid, ferie, reise, utgiftsdekning m.m. 

Med formuleringen «norske lønn- og arbeidsvilkår» i foreslått ny lov siktes det imidlertid kun til bestemmelser om lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg. Arbeidsvilkår for øvrig er altså ikke omfattet. Regjeringen viser til at lønn er dynamisk, og at det relativt enkelt kan opereres med ulike lønnsnivå avhengig av om skipet er i norsk eller internasjonalt farvann.  

Hvem vil omfattes?  

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil gjelde for skipsarbeidere på skip som yter tjenester eller utfører stasjonær virksomhet i norsk territorialfarvann, eller som inngår i oppføring, drift eller bruk av innretning på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone. Dette inkluderer:  

• Skip i kystfart som frakter last eller passasjerer mellom norske havner  
• Skip i cruisevirksomhet som seiler mellom norske havner når over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann 
• Andre skip i norske farvann som yter tjenester eller utøver stasjonær virksomhet (typisk støttefarøy og arbeidsbåter eller skip som benyttes som hotell i korte perioder)  
• Skip som inngår i oppføring, drift eller bruk av innretninger eller anlegg på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone dersom skipet befinner seg på norsk sokkel eller i norsk økonomisk sone i minst 30 dager, eller skipets samlede tilstedeværelse på norsk sokkel eller i norsk økonomisk sone overstiger tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode 

Det foreslåtte regelverket vil ikke gjelde for skip som seiler fra en norsk havn til en annen utelukkende for å losse inngående last eller sette i land passasjerer fra utlandet, eller for å ta ombord utgående last eller passasjerer som skal til andre land. Det gjøres videre unntak for fiske- og fangstfartøy.  

Hvem har ansvaret? 

Det er primært arbeidsgiver som skal sørge for at skipsarbeiderne gis norske lønns- og arbeidsvilkår. Dersom arbeidsgiver er en annen enn rederiet, har rederiet i tillegg en plikt til å påse at reglene overholdes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og rederiet vil være solidarisk ansvarlig for at de ansatte får oppfylt de økonomiske krav og rettigheter som vil følge av eventuell ny lov. Også rettighetshavere, det vil si innehavere av tillatelser eller konsesjoner etter petroleumsloven, havbunnsmineralloven, akvakulturloven eller havenergilova, og operatører, har etter loven en påseplikt. Påseplikten innebærer at det skal iverksettes rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at lovens krav etterleves. I praksis vil påseplikten kunne oppfylles gjennom krav oppstilt i kontraktene med rettighetshavernes eller operatørenes leverandører. 

Sjøfartsdirektoratet gis tilsynsmyndighet etter loven, og vil etablere et tilsynsregime som i første omgang baserer seg på kontroll av dokumentasjon (stikkprøvekontroll av arbeidskontrakter, lønnsutbetalinger e.l.), eventuelt i kombinasjon med intervju/samtale med mannskap. Det er også foreslått at representanter fra fagforeninger som har inngått landsomfattende tariffavtale for NOR-registrerte skip skal ha adgang til å gå om bord på skip som ligger i havn, undersøke om forholdene tilfredsstiller lovens krav, og rapportere til tilsynsmyndigheten.  

Merk: Dersom det gjennom tilsyn avdekkes overtredelser av lovens krav, vil Sjøfartsdirektoratet kunne følge dette opp gjennom forvaltningstiltak som tvangsmulkt, tilbakehold og overtredelsesgebyr. 

Status  

Høringsfristen for forslag til ny lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel gikk ut 31. august 2022. Det ble inngitt en rekke høringssvar. Lovforslaget skal nå ut på ny høring med to endringer:

• Regjeringen dropper for det første planene om egen særlov om norske lønnsvilkår på utenlandsk skip. Det foreslås nå at det heller gjøres en utvidelse av allmenngjøringslovens virkeområde til å omfatte innenriks skipsfart, i hovedsak kystfart og cruise som i det vesentlige skjer mellom norske havner.
• Den andre endringen er å pålegge rettighetshavere som har tillatelse til å utøve virksomhet i norsk farvann eller på norsk sokkel en plikt til å sørge for at ansatte på skip som yter maritime tjenester til virksomheten har norske lønnsvilkår.

Substansen i forslaget vil i stor grad være likt som tidligere, ved at det stilles krav om norsk lønn til ansatte på skip i innenriksfart og offshore, og ved at det avgrenses mot skip i internasjonal fart.