Torsdag den 2. april la regjeringen frem forslag om en støtteordning for bedrifter som innebærer at den enkelte kan melde inn kostnadskrav på en egen portal som opprettes rett over påske. Samtidig settes skatteetaten til å kontrollere at kravet er korrekt. Uriktig rapportering vil bli fulgt tett opp av skatteetaten, og økokrim varslet umiddelbart at det ville bli gjort tiltak for å hindre uriktige utbetalinger.
For de som er omfattet av ordningen er ordningen en klar fordel ved at de mottar likviditet allerede i mai for faste kostnader som ikke kunne forhindres. Det er ikke tvil om at dette er et viktig tiltak, men samtidig oppstår en rekke spørsmål og sekundære effekter som skaper behov for avklaring fremover.
Ordningen er midlertidig for mars-mai, men det ligger i kortene at dette er en ordning som vil bli utvidet dersom inntektsbortfallet for bedriftene vedvarer. Ordningen vil sannsynligvis også bli gjenstand for fortløpende endringer og presiseringer slik at den i størst mulig grad treffer formålet.
Hvem omfattes av ordningen?
Omsetningssvikt som følge av Corona
Ordningen er ment å omfatte næringsdrivende som er skattepliktig i Norge og som har opplevd omsetningssvikt som følge av Covid-19. Det er grunn til å merke seg kravet til direkte årsakssammenheng her, og vi venter at det vil komme forskrifter som vil beskrive vilkåret nærmere. Omsetningssvikten kan ikke knyttes til utleie av kapitalvarer og renteinntekter. Disse inntektene skal holdes utenfor i beregningen.
Utgangspunktet for rett til kompensasjon etter ordningen er at bedriften har hatt en omsetningssvikt på mer enn 30 % (20 % for mars) sammenlignet med samme måned i 2019. Dersom bedriften ikke hadde virksomhet i mars 2019, eller av andre årsaker hadde unaturlig lav omsetning i samme måned i fjor, kan gjennomsnittlig omsetning for januar og februar 2020 legges til grunn for beregning av omsetningssvikten. Vi antar at sesongdrift vil bli omfattet av ordningen, men da sammenlignet med samme måned som i fjor. Tidsavgrensninger blir viktiger og god regnskapsskikk skal følges.
Må ha ansatte
Et viktig vilkår er at det skal være «ansatte» i virksomheten. Det betyr at de som leier inn personell, enten fra konsernselskap, eller fra 3. person, ikke vil være berettiget til støtte. Det kan stilles spørsmål ved om dette er en god avgrensning siden det i konsern vil være litt tilfeldig om arbeidskraften er ansatt i de enkelte datterselskap. Det synes ikke å være noen god grunn til å skille mellom disse tilfellene. Begge har faste kostnader som de ikke kan unngå og det blir en forskjellsbehandling på like tilfeller vil vi tro.
Særlig om bedrifter som er pålagt å stenge
For bedrifter som er pålagt å stenge av staten er det gitt særlige regler som følge av at disse bedriftene opplever total omsetningssvikt som følge av påbudet. Dette gjelder følgende bedrifter:
- Fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
- Kiropraktorer
- Optikere
- Fotterapeuter
- Logopeder
- Psykologer
- Virksomheter som utfører komplementær og alternativ medisin
- Virksomheter som utfører alternativ behandling
- Treningssentre, svømmehaller, badeland og liknende
- Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
- Alle virksomheter i serveringsbransjen uten servering av mat, som utesteder og barer.
Ordningen gjelder ikke for alle virksomhetstyper
Videre er det det er foreslått at ordningen ikke skal gjelde for følgende bedrifter:
- finansnæringen (avgrensning gjøres basert på finansskatten)
- produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
- utenriks sjøfart -varetransport
- olje- og gassutvinning (avgrenset til de som er under oljeskatteregimet)
- private barnehager som er under egen støtteordning
- flyselskaper som er under egen støtteordning
- foretak uten ansatte (utenom enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
- foretak uten aktivitet
- foretak som ikke driver lovlig
- foretak som er «under konkursbehandling eller begjært konkurs»
Hvilke kostnader inngår?
Kompensasjonsordningen gjelder for såkalte uunngåelige faste kostnader. Dette er kostnader som løper selv om virksomheten opplever omsetningssvikt, f.eks. husleiekostnader, rentekostnader, strøm og fremmede innleide tjenester. som uunngåelige kostnader regnes kostnader som bedriftene selv ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået. Kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1. mars.
Tidsavgrensninger skal følge god regnskapsskikk og det vil være avgjørende for om de kan tas med eller ikke. Her vil det nok oppstå en del grensespørsmål, men vi legger til grunn at skatteetaten også har merket seg finansministerens uttalelse om at de ikke har vært opptatt av «millimeterrettferdighet» når reglene ble laget.
Lønnskostnader skal omfattes av ordningen, men bare for virksomheter som er pålagt å stenge ned. Disse kan føre opp lønn i (post 5000) og arbeidsgiveravgift (post 5400). Feriepenger og andre sosiale kostnader nevnes ikke i forarbeidene, men vil sannsynligvis bli kommentert i forskrift.
Andre virksomheter vil ikke få inkludere lønn i beregningen og slik sett er det ikke helt enkelt å forstå kravet til «ansatte». Det kommenteres i forslaget at det er forståelse for at det er et visst behov for minimumsbemanning også for andre virksomheter og det vil vurderes å inkludere lønn i ordningen fra og med april og fremover.
Følgende poster i næringsoppgaven er ifølge revisorforeningen kvalifisert for alle som er omfattet av ordningen:
Vi ser at varekostnader ikke tas med i oversikten og legger til grunn at det ikke skal kvalifisere som en fast kostnad. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med hvilke poster som skal være med eller ikke. Vi avventer nærmere presisering i forskrift fra regjeringen før vi drøfter dette forholdet nærmere. Det kan eksempelvis tenkes inngåtte kontrakter på vareleveranser som innebærer tap (der man ikke får varer etc.) som vil kunne være grensetilfeller. Slike eksempler antar vi det kommer flere av underveis.
Hvordan beregnes kontantstøtten?
Kostnader som kvalifiseres skal reduseres med en egenandel på kr 10 000 og multipliseres med det prosentmessige omsetningsfallet i den måneden man søker kompensasjon for. Dette beløpet nedjusteres så til enten 90 % eller 80 %.
Bedrifter som er pålagt å stenge av staten skal få dekket 90 % av de uunngåelige faste kostnadene, mens øvrige bedrifter får dekket 80 % av kostnadene. Videre er bedriftene som er pålagt å stenge fritatt for egenandel på kr 10 000 ved beregningen av de uunngåelige faste kostnadene.
Formelen for beregning av kompensasjon for hhv. statsstengte og øvrige bedrifter blir dermed slik:
Kompensasjon for bedrifter som er pålagt å stenge av staten
Omsetningsfall i prosent * (uungåelige faste kostnader - egenandel kr 0) * 90%
Kompensasjon for bedrifter som ikke er pålagt å stenge av staten
Omsetningsfall i prosent * (uunngåelige faste kostnader minus egenandel kr 10 000) * 80%
Hvordan søker du og når får du støtten?
Regjeringen har lagt opp til at søknad om kompensasjon sendes digitalt via Altinn. Etter planen vil løsningen være i drift fra 17. april.
I forbindelse med søknaden vil man bli bedt om å bekrefte at opplysningene er riktige og at søker er kjent med vilkårene og at det foreligger sanksjoner for uriktig informasjon. Ettersom søknadene er basert på egendeklarering, må søker ved innsending bekrefte at de på forespørsel kan fremskaffe attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører på et senere tidspunkt. Slik vi forstår det, vil det foreslås sanksjoner ved å oppgi uriktige opplysninger.
Utbetalingene vil skje automatisk og så raskt som mulig etter at søknaden er godkjent.
Kontroll av søknadene
Skatteetaten skal foreta etterfølgende kontroller av søknader om kontantstøtten. Det vil også bli gjennomført automatisk kontroller når søknadene sendes inn. Informasjonen som søker registrerer i systemet, vil blant annet bli kontrollert mot historisk informasjon og andre opplysninger om foretaket og mot annen informasjon som etaten har tilgjengelig. Søknaden vil enten bli avvist eller gå til manuell behandling dersom den automatiserte kontroller avdekker store avvik.
Alle som søker, må kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt ved attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører.
Det er lagt opp til at Skatteforvaltningslovens bestemmelser om klage over vedtak er gjort gjeldende for avslag på søknad om kompensasjon.