Mandag 7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Forslaget inneholder ingen større overraskelser, og gjelder i det vesentlige tidligere annonserte endringer.
Den største beløpsmessige endringen er avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Dette blir nevnt som skattelette, men er vel i realiteten en midlertidig ekstraavgift på høye inntekter som nå bortfaller. Ellers er det små justeringer i skattebelastningen. Satser blir økt ut fra KPI-justering på 3 %, mens en rekke avgifter blir justert ned som en følge av tidligere overprising. Private lønnsmottakere får en marginal netto skattelette.
Som forventet foreslås det en omstridt innskjerping i utflyttingsskatten. På den annen side innføres ikke den såkalte «monsterskatten» på privat forbruk i selskap.
Nedenfor gjennomgås hovedtrekkene i forslaget nærmere. En detaljert oversikt over skattesatsene og endringene i disse finnes her.
Regjeringens forslag kan bli endret etter forhandlinger på Stortinget.
1. Personbeskatning
Inntektsskatt
Endring i satser mv.
Det foreslås at personfradraget økes fra 88 250 kroner til 108 550 kroner. Samtidig foreslås det at øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon reduseres fra henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner til henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner. Dette begrunnes med at personfradraget er bedre egnet til å ivareta fordelingshensyn enn minstefradraget.
Nedre grense for betaling av trygdeavgift foreslås oppjustert fra 69 650 kroner til 99 650 kroner. Samtidig foreslås satsene for lønnsinntekt mv. nedjustert med 0,1 %.
Når det gjelder trinnskatten, foreslår regjeringen visse endringer i satser og innslagspunkter. Innslagspunktene for trinn 1 og 2 økes med 4,5 %. Satsen på trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 %-enhet, og innslagspunkter for disse trinnene økes med henholdsvis 4,1 %, 0,5 % og 4,5 %.
Det skattefrie beløpet for utleieinntekter av egen bolig og fritidsbolig foreslås oppjustert til 15 000 kroner. Grensen for personalrabatter økes til 10 000 kroner.
Regjeringen foreslår også at salg av overskuddstrøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi tilknyttet private hjem gjøres skattefritt opp til 15 000 kroner.
Opsjonsordningen for ansatte i selskap i oppstarts- og vekstfasen
Den gunstige opsjonsordningen for ansatte i selskap i oppstarts- og vekstfasen foreslås utvidet. I dag omfatter ordningen selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil 80 millioner kroner, og som ikke eldre enn ti år i tildelingsåret. I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget fra 17. juni, foreslår regjeringen nå at ordningen skal omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet hadde 150 årsverk eller færre, og en balansesum på 200 millioner kroner eller lavere. Videre kan selskapet være inntil 12 år i tildelingsåret.
Før endringene kan tre i kraft, må de notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det fremgår av forslaget at endringene vil notifiseres i høst, men at det ikke er mulig å si om de vil bli godkjent før nyttår. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse hvis godkjennelsen gis etter 1. januar.
Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger
Regjeringen foreslår å utvide reglene for fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere uten tilknytning til EØS.
Formuesskatt
Det foreslås små justeringer i formuesskatten for personer. Satsene holdes uendret, men bunnfradragene inflasjonsjusteres.
Stortinget har vedtatt at fordelingen mellom stat og kommune justeres slik at statens andel av satsen på 1 % skal økes fra 0,3 % til 0,65 % over de neste to årene. For 2025 reduseres kommunenes andel til 0,525 % (fra 0,7 %). Dermed reduseres lokal styring med beskatningen av formue.
Det varsles en utsettelsesordning for de som har utfordringer med å betale formuesskatten. Departementet vil komme tilbake til den nærmere utformingen i et høringsforslag. Det tas sikte på at utsettelsesordningen får virkning for inntektsåret 2026.
«Monsterskatten» foreslås ikke innført
Våren 2022 la regjeringen frem forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Eiere med bestemmende innflytelse i selskaper som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, skulle anses for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet. Den skattemessige fordelen disposisjonsretten utgjør, skulle fastsettes sjablongmessig. Forslaget ble kritisert for å ramme for vidt, og regjeringen ville derfor komme tilbake med et justert forslag.
Nå skriver regjeringen at den likevel ikke vil fremme forslag til særregler. Det minnes samtidig om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde.
Utflyttingsskatt for fysiske personer
I mars sendte regjeringen på høring forslag til endringer i reglene om utflyttingsskatt på aksjer mv. for fysiske personer. I hovedtrekk innebar forslaget at utflytter blir endelig skattepliktig for opparbeidet gevinst på aksjer mv. ved utflytting. Skattyter kan imidlertid få betalingsutsettelse i inntil 12 år, hvorpå skatten forfaller til betaling uavhengig av om aksjene er realisert. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, ratebetaling uten renter, eller full betaling etter 12 år med påløpte renter. I statsbudsjettet fremmer regjeringen et forslag i tråd med høringsforslaget, med noen justeringer.
Nå foreslår regjeringen at den nedre beløpsgrensen på 500 000 kroner for fastsettelse av utflyttingsskatt endres til et bunnfradrag på 3 millioner kroner. Hensikten er at også utflyttere med latent gevinst på over 3 millioner kroner skal nyte godt av fradraget.
Det foreslås også presisert at overføring ved arv (dødsfall) skal utløse utflyttingsskatt når arvingen er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Utflyttingsskatten utløses ved utlodning på dødsboets hånd, og arvingen overtar skattekravet og opplysningsplikten ved overtakelse av aksjene. Overføringen gjennomføres med kontinuitet, slik at arvingen kan unngå utflytterskatt ved å flytte tilbake til Norge innen arvelaters opprinnelige tolvårsfrist. Dette er ment å avhjelpe likviditetsbelastningen den absolutte tolvårsfristen utgjør, som er opprettholdt i regjeringens justerte forslag.
Regjeringen foreslår også at en andel mottatt utbytter mv. under 12-årsperioden skal lede til forholdsmessig forfall av utflyttingsskatten. Hensikten er at utflyttingsskatten ikke skal kunne byttes ut med en lavere kildeskatt på utbytte eller utbytteskatt i utlandet. Ved en eventuell tilbakeflytting, skal skattyters inngangsverdi oppjusteres med den andelen av utflyttingsskatten som er endelig oppgjort som følge av mottatt utbytte.
Regjeringen har også fremmet forslag om å innta en generell bestemmelse om opplysningsplikt for alle opplysninger av betydning for reglene om utflyttingsskatt. Disse endringene fra det opprinnelige høringsforslaget er foreslått med virkning for utflyttinger (og overføringer) som skjer 7. oktober 2024 eller senere. Manglende etterlevelse av opplysningsplikten vil føre til bortfall av adgangen til betalingsutsettelse.
Om endringsadgangen knyttet til utflyttingsskatt, foreslår regjeringen at skatteforvaltningslovens alminnelige regler skal gjelde for endring av tidligere fastsatt utflyttingsskatt. I tilfeller der det ikke er fastsatt utflyttingsskatt, foreslår regjeringen at fristen for å ta opp en sak om fastsetting av utflyttingsskatt skal være 15 år fra utgangen av inntektsåret vilkårene for skattemessig utflytting ble oppfylt.
Forslaget er på meget usikkert grunnlag antatt å gi en økning i proveny på 100 millioner kroner i 2025, med gradvis økning til 1 200 millioner kroner påløpt 12 år etter at reglene innføres.
Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Med virkning fra inntektsåret 2024 ble det innført skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Som varslet, foreslås det nå at de nye hjemlene for skattlegging også skal omfatte skatteplikt for utenlandske arbeidstakere som har inntekt fra arbeid knyttet til disse virksomhetene.
Videre foreslås det innføring av skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.
Det foreslås også at formue knyttet til næringsvirksomhet utført av personlige næringsdrivende på sokkelen og/eller i 200-milssonene som er skattepliktig etter de nye beskatningshjemlene, ilegges formuesskatt til Norge, på samme måte som andre begrenset skattepliktige.
Endringene er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2025.
2. Næringsbeskatning
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift
Fra og med 2023 ble det innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på lønn over 750 000 kroner. For 2024 ble innslagspunktet økt til 850 000 kroner. Som varslet, foreslår regjeringen nå at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles med virkning fra 1. januar 2025.
Grunnrenteskatt for kraftforetak
Det foreslås en videreføring av bruk av kontrakt som unntak for fastsettelse av inntekt som inngår i grunnrentebeskatningen. Hovedregelen er spotpris, men kontraktsunntaket for fastprisavtaler forlenges nå på ubestemt tid.
Bortsett fra små justeringer i satsstrukturen er det ingen spesielle endringer for næringsbeskatningen i dette forslaget til budsjett.
Suppleringsskatt – innføring av skattefordelingsregelen
Reglene om suppleringsskatt innebærer at store konsern kan bli skattepliktig for suppleringsskatt, dvs. en differanse mellom en effektiv skattesats på 15 % og den faktiske beskatningen. Bakgrunnen for regelverket er et internasjonalt samarbeid for å hindre skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. Det internasjonale regelverket kalt «Pilar 2» består av en skatteinkluderingsregel og en skattefordelingsregel, som skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 %.
Suppleringsskatteloven ble innført i norsk rett med virkning fra 1. januar 2024. I suppleringsskatteloven er skatteinkluderingsregelen regulert. Skatteinkluderingsregelen er hovedregelen i regelverket. Den innebærer at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos et mellomliggende morselskap.
Det foreslås nå at også skattefordelingsregelen innføres i norsk rett. Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket. Den skal fange opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker.
Forslaget ble sendt på høring 19. juni 2024. Det foreslås at endringene i suppleringsskatteloven trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025.
3. Merverdiavgift
Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 % til 15 %. Forslaget gjennomføres ved at merverdiavgiftspliktige tjenester skal beregne redusert merverdiavgiftssats ved omsetning fra vannverk og på vederlag for avløpstjenester. Forslaget antas å gi et provenytap på om lag 4 mrd. kroner.
Forslaget retter seg i hovedsak mot kommunene som fakturerer kommunale vann- og avløpsgebyrer, men vil også omfatte private virksomheters vederlagskrav ved omsetning av vann- eller avløpstjenester til sine abonnenter.
Forslaget krever nærmere avgrensninger i merverdiavgiftsforskriften. Regjeringen tar sikte på at den reduserte merverdiavgiftssatsen på 15 % skal gjennomføres med virkning fra 1. mai 2025.
Grensen for bagatellmessig verdi
Videre foreslår regjeringen å øke grensen for hva som regnes som «bagatellmessig verdi» i merverdiavgiftsforskriften, fra 100 kroner til 200 kroner. Beløpet har vært uendret siden 2010. Grensen har betydning for avgiftsplikt og fradragsrett for nærmere bestemte varer og tjenester. Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2025.
Tilbakeføring av merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy
Reglene om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved videresalg av personkjøretøy ble lagt om med virkning fra 1. juli 2024. Endringen medførte at tilbakeføringsbeløpet ble endret fra tidligere sjablongbasert beregning til et tilbakeføringsbeløp basert på faktisk verdi.
Etter en samlet vurdering har regjeringen kommet frem til at persontransport bør skjermes fra endringene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler i Revidert nasjonalbudsjett for 2025.
4. Særavgifter
Særavgifter er avgifter på bestemte varer og tjenester mv., i motsetning til merverdiavgift som er en generell avgift. Særavgiftene foreslås i hovedsak prisjustert.
Regjeringen foreslår å innføre en redusert CO2-avgift for fiske og fangst i fjerne farvann tilsvarende 25 % av den generelle satsen for utslipp. Med fjerne farvann menes områder som er 250 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Samtidig økes støtten til fiskefartøy for å redusere effekten av avgiftsøkningen.
Det foreslås også å innføre CO2-avgift på utenriks sjøfart for skip over 5 000 bruttotonn.