Kommentarer til statsbudsjettet 2024

Det som kanskje er mest overraskende, er det som ikke inngår i forslaget. Det foreslås ikke endringer i reglene om utflyttingsskatt. Regler for tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er heller ikke omtalt. Den såkalte «monsterskatten», som gjelder skattlegging av privat konsum i selskap, utsettes ytterligere. Videre har budsjettforslaget få spor av forslagene som ble fremmet av Skatteutvalget i desember 2022.

Regjeringens forslag kan bli endret etter forhandlinger på Stortinget.

1. Personbeskatning

Inntektsskatt

Regjeringen foreslår små justeringer i inntektsskatten for personer. Personer med lave og middels inntekter får i gjennomsnitt redusert eller uendret skatt, mens personer med høyere inntekter får økt skatt.

Personfradraget foreslås økt fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 %, til henholdsvis 7,8 % og 11 %.

Når det gjelder trinnskatten, foreslår regjeringen visse endringer i satser og innslagspunkter. Satsen for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7 % i trinn 1 og 4 % i trinn 2. Innslagspunktene oppjusteres til 208 050 kroner for trinn 1, og 292 850 for trinn 2. Satsene for trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 %, til henholdsvis 13,6 %, 16,6 % og 17,6 %. Innslagspunktene økes til 670 000 kroner for trinn 3, 937 900 kroner for trinn 4, og 1 573 500 kroner for trinn 5.

Videre foreslås det at satsen for skattefri dekning av kost på brakke og for langtransportsjåfører økes til 400 kroner per døgn. Endringen skal få virkning fra inntektsåret 2024.

Formuesskatt – endringer i beregningsmetode for næringseiendom

Det foreslås ingen endringer i bunnfradragene eller satsene i formueskatten.

Metoden for beregning av formuesverdien for næringseiendom foreslås imidlertid endret. I dag baseres formuesverdien på eiendommens faktiske eller beregnede leieinntekter. Brutto leieinntekter reduseres med et fradrag på 10 % for eierkostnader, og divideres med en kalkulasjonsrente.

For å dempe regionale forskjeller i modellens treffsikkerhet, foreslår regjeringen å øke kalkulasjonsrenten med 1 % for næringseiendommer utenfor byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Med dagens rentenivå tilsvarer dette en reduksjon i beregnet utleieverdi på rundt 10 %. Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2024.

2. Næringsbeskatning

Innslagspunktet for ekstra arbeidsgiveravgift økes til 850 000 kroner

I 2022 ble det innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på lønn over 750 000 kroner. Regjeringen foreslår nå å starte utfasingen, ved å øke innslagstidspunktet til 850 000 kroner fra 2024.

Beløpsgrensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.

Justeringer i rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 begrenser fradragsretten for høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter. For selskap som inngår i konsern, er fradraget begrenset til 25 % av skattepliktige inntekter før rentekostnader og avskrivninger (såkalt skattemessig EBITDA). Det er ulike unntak fra denne regelen.

Det foreslås nå innstramminger for å hindre tilpasningsmuligheter.

For det første avverges tilpasningsmuligheter for gjeld til nærstående utenfor konsern etter skatteloven § 6-41, niende ledd. Regjeringen foreslår at netto konserninterne renteinntekter ikke lenger skal inkluderes ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående selskaper utenfor konsern anvendes (terskelbeløp på 5 millioner kroner). Endringsforslaget vil ikke få betydning for avskjæring av rentefradrag for ekstern eller konsernintern gjeld.

For det andre skal ikke lenger konsernbidrag fra selskap som er omfattet av nærmere unntak fra rentebegrensningsreglene medregnes i beregning av fradragsrammen. Dette er i tråd med tidligere høringsforslag.

Regjeringen vil arbeide videre med et forslag om beregning av renteelement ved finansiell leasing, men eventuelle nye regler skal ikke få virkning fra 2024.

Lovfestet unntak fra gevinstskatt ved realisasjon i flere typetilfeller

Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt som ledd i omorganiseringer er som utgangspunkt skattepliktig inntekt. Det har i praksis blitt innvilget skattefritak etter søknad til Finansdepartementet i følgende tilfeller:

• Fusjon av verdipapirfond (USITS) over landegrenser
• Fisjons- og fusjonsfordringer
• Deling av sparebanker

Regjeringen foreslår nå å lovfeste skattefritak for slike omorganiseringer. Videre foreslås endringer i fastsettelse av inngangsverdien på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i trekantfusjoner og -fisjoner etter fordringsmodellen. Skattemessig inngangsverdi settes lik fordringens pålydende, i stedet for reell skattemessig verdi av underliggende verdier. Dette vil forenkle prosessen og øke forutsigbarheten for næringslivet, samt gi arbeidsbesparelser for departementet.

Endringene forventes å ha minimale provenyvirkninger, og foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2023.

Ny hjemmel til å skattlegge mineralutvinning, vindutbygging til havs og karbonfangst

Regjeringen har åpnet for utvinning av mineraler på havbunnen. I tråd med tidligere høringsforslag, etableres det nå en ny bestemmelse om skattlegging av mineralutvinning på havbunnen i skatteloven § 2-3. Bestemmelsen gir hjemmel til å ilegge selskapsskatt dersom aktiviteten foregår på norsk sokkel og innenfor 200 nm økonomisk sone. Det innføres samtidig egne regler for både vindkraft og karbonfangst i samme bestemmelse. Dette omfatter også utenlandske virksomheter som driver slik aktivitet.

Det legges opp til at aktivitetene skal omfattes av ordinær selskapsbeskatning, og ikke underlegges noen form for særskatt.

Forslag om beskatningsgrunnlag for privatpersoner som arbeider i slik virksomhet foreslås utsatt til 2025.

Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft

Regjeringen foreslår innføring av grunnrenteskatt på vindkraft på land, med virkning fra 2024. Forslaget bygger på et høringsforslag som ble sendt ut i desember 2022, med noen justeringer.

Skatten er utformet som en kontantstrømskatt, der det gis umiddelbart fradrag for nye investeringer. For eksisterende anlegg vil det gjelde egne overgangsregler. Effektiv skattesats er satt til 35 %.

Vannkraftbeskatning – avvikling av høyprisbidraget

Grunnrenteskatten på vannkraft videreføres uendret, med en effektiv skattesats på 45 %. Som varslet avvikles det såkalte høyprisbidraget, med tilbakevirkende effekt fra og med 1. oktober 2023.

Havbruksbeskatning – ikke til havs

Regjeringen foreslår ikke å utvide grunnrenteskatten på havbruk til også å gjelde havbruk til havs, slik de store aktørene varslet. Det betyr også at fordelene med å la staten være «medinvestor» gjennom skattefradrag ikke oppnås for kostnadene til slik utvikling. Det utelukkes ikke at forslag kan komme på et senere tidspunkt.

Grunnrenteskatten og systemet ligger uendret fra lovvedtaket i mai. Det er fortsatt en del uavklarte forhold, men det ble avklart at finansielle kontrakter knyttet til salg av laks/ørret skal inkluderes i beregningen av salgsverdien og grunnlaget for grunnrenteskatten.

«Monsterskatten» utsettes ytterligere

Våren 2022 la regjeringen frem forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Eiere med bestemmende innflytelse i selskaper som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, skulle anses for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet. Den skattemessige fordelen disposisjonsretten utgjør, skulle fastsettes sjablongmessig. Forslaget ble kritisert for å ramme for vidt, og regjeringen ville derfor komme tilbake med et justert forslag i 2023.

Regjeringen viser nå til at det er krevende å finne en god løsning. Det tas sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Global minimumsbeskatning av store konserner – blir klart til neste år

For å avhjelpe utfordringer knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse, gjennomførte OECD- og G20-landene det såkalte BEPS-prosjektet i 2013-2015. I forlengelsen av prosjektet ble det opprettet et samarbeidsorgan med over 140 medlemsland, kalt Inclusive Framework. I 2021 ble det blant annet enighet om å innføre en global minimumsbeskatning på 15 % av store flernasjonale konsern.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon senere i høst, med forslag om å innføre reglene med virkning fra og med 2024.

Det blir ikke adgang til delt virksomhet innenfor rederiskatteordningen

I september 2021 foreslo Solberg-regjeringen endringer i rederiskatteordningen. Forslaget innebar at selskaper innenfor ordningen også kunne drive virksomhet som ikke kvalifiserer for ordningen, såkalt «delt virksomhet».

Regjeringen viser nå til at forslaget vil innebære økte administrative kostnader. Ettersom rederiskatteordningen innebærer statsstøtte, er den notifisert til og godkjent av ESA for perioden 2018-2027. Endringer i ordningen vil da kreve en re-notifiseringsprosess, som det bør være høy terskel for å gjøre i løpet av denne tiårs-perioden. Det fremmes derfor ikke forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen.

3. Merverdiavgift

Avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler

Frem til 2023 var omsetning og leasing av kjøretøy som bare kunne benytte elektrisitet til fremdrift fritatt fra merverdiavgift. Fritaket omfattet både batteribaserte og hydrogenbaserte elbiler.

I 2023 ble det innført merverdiavgift for batteribaserte elbiler på den delen av kjøpesummen som oversteg 500 000 kroner. Hydrogenbaserte elbiler hadde derimot fortsatt fullt fritak.

Regjeringen foreslår nå å avvikle fritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler, med virkning fra 1. januar 2024.

Fritatte elektroniske aviser kan ha større innhold av levende bilder og lyd

Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, er fritatt fra merverdiavgift. Regjeringen har foreslått at fritaket skal omfatte elektroniske aviser med større innhold av levende bilder og lyd enn tidligere. Vilkåret i loven endres fra at avisen «i hovedsak» må inneholde tekst eller stillbilder, til at den må inneholde «en overveiende andel» tekst og stillbilder.

4. Særavgifter

Regjeringen foreslår en vesentlig endring av CO2 avgift på mineralske produkter fra 2024. Her vil avgiftssatsene øke for bensin, mineralolje, ikke kvoteplikt luftfart, naturgass og LPG med 19 % utover prisstigning.

Videre foreslås en økning i avgiftssatsen på landbasert vindkraft fra 1 til 2,3 øre/kWH.

Det foreslås også innføring av fritak for elavgift for egenprodusert kraft fra fornybare energikilder. Dette er viktig for blant annet borettslag som ønsker å benytte eget tak til solceller.

Endringene foreslås innført med virkning fra 1. januar 2024.