Innovasjon Norge etablerer låneordning for grønn omstilling

1   Ny låneordning for grønne vekstlån

Innovasjon Norge etablerer nå en låneordning for grønne vekstlån til bedrifter som kvalifiserer til Miljømål nr. 1 i EUs Taksonomiforordning for bærekraftige aktiviteter. Taksonomiforordningen oppstiller seks bærekraftsmål, hvor mål nr. 1 er begrensning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp).

Taksonomiforordningen vil gjelde som norsk rett når Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren trer i kraft. Loven ble vedtatt av Stortinget i desember 2021.

Formålet med låneordningen er å øke tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet ved å belønne bedrifter som gjør klimavennlige investeringer. Ordningen skal bidra til at Norge reduserer sine klimagassutslipp i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen. 

For 2022 har regjeringen bevilget 300 millioner kroner til låneordningen, men garantier fra InvestEU kan bidra til at lånerammen økes til 600 millioner kroner. Dette vil avgjøres etter sommeren og danne grunnlag for eventuell revidering av låneordningen.

2   Hvilke bedrifter kvalifiserer til lån?

Ifølge regjeringen er ordningen spesielt egnet for små og mellomstore bedrifter med ambisjoner og gjennomføringsevne til å levere anlegg, teknologier, varer og tjenester til internasjonale kunder. Ordningen fokuserer dermed særlig på norske eksportbedrifter.

Låneordningen vil likevel være tilgjengelig for alle norske bedrifter. Den er generelt egnet for bedrifter som leverer løsninger som reduserer utslipp utenfor sin egen virksomhet, samt bedrifter som oppnår utslippsmål i sin egen produksjon gjennom omstilling.

I tillegg er det vilkår for innvilgelse av lån at bedriften har et team av nøkkelpersoner med solid og relevant kompetanse som kan ta selskapet videre i tråd med de forelagte planer, og at bedriften er støttet av en eller flere finansielt solide og langsiktige eiere (hjørnesteinsinvestorer).

3   Hvilke prosjekter kvalifiserer til lån?

Prosjekter som bidrar til å begrense klimaendringer kvalifiserer i utgangspunktet til låneordningen. Bedriften må beskrive og tallfeste i hvilken grad det aktuelle prosjektet bidrar til dette målet.

I tillegg må bedriften redegjøre for eventuelle negative effekter på de fem øvrige miljømålene i Taksonomiforordningen, samt redegjøre for hvorvidt bedriften ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv og har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Vilkårene nevnt i de to avsnittene over reflekterer momentene Taksonomiforordningen oppstiller som relevante i vurderingen av hva som er en «bærekraftig økonomisk aktivitet».

Videre krever Innovasjon Norge at (i) kjerneteknologien for løsningen, produktet eller prosessen er ferdig testet og klar til industrialisering, og (ii) det foreligger en god beskrivelse av forretningskonseptet, særlig vekst- og verdiskapingspotensialet, med tilhørende risikovurdering. 

Kvalifiserende prosjekter vil typisk være knyttet til industrietableringer innenfor nye verdikjeder, produksjon av miljøvennlige produkter eller omlegging til en mer miljøvennlig produksjon. Som eksempler på kvalifiserte prosjekter nevner Innovasjon Norge (i) produksjon av teknologi for fornybar energiproduksjon, energisystem og energieffektivisering, (ii) løsninger for klimavennlig transport og forretningsmodeller for klimavennlig gjenbruk og gjenvinning av råvarer, og (iii) investeringer i maskiner, utstyr og immaterielle eiendeler som behøves i overgang til sirkulære produksjonsprosesser og energieffektiviseringstiltak i egen produksjon.

4   Hvilke fordeler oppnår bedriftene?

Bedriftene vil først og fremst oppnå gunstige lånebetingelser for sine grønne investeringer, herunder:

• finansiering av inntil 75 % av en investering, oppad begrenset til 35 millioner kroner;
• fleksibel avdragstid, normalt inntil 15 år for bygg og inntil 10 år for maskiner og utstyr;
• inntil to års rentefrihet og inntil tre års avdragsfrihet, innenfor rammene av statsstøtteregelverket;
• nominell rente på 3,5 % og ingen etableringsgebyr; og
• fleksible krav til sikkerhetspakke med et minstekrav om 25% betryggende sikkerhet for lån utover et visst beløp.

I tillegg til gunstige lånebetingelser, kan låneordningen bidra til at bedriftene får bedre tilgang på kapital fra kommersielle aktører. Det at staten har innvilget et grønt lån vil kunne påvirke kommersielle aktørers vilje til å finansiere bedriftens grønne prosjekter, og vil også kunne redusere selskapets kapitalkostnader.

Ifølge regjeringen vil 600 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge anslagsvis innebære samlede investeringer fra kommersielle aktører på 1,2 til 1,8 milliarder kroner.

5   Grønn finansiering fra investorer og banker

Med implementeringen av Taksonomiforordningen styrkes fokuset på grønn omstilling, og prinsipper for bærekraftig finans forankres ytterligere i norsk rett. Når forordningen trer i kraft som norsk lov, vil foretak som i dag allerede rapporterer ikke-finansiell informasjon etter regnskapsloven i tillegg måtte rapportere i henhold til Taksonomiforordningen. Det innebærer informasjon om hvilken andel av foretakets omsetning, investeringer og driftsutgifter som har tilknytning til bærekraftige aktiviteter. Dette får ikke bare betydning for bedriften selv, men også dens investorer og banker fordi de er underlagt tilsvarende rapporteringsplikter. Et nytt direktiv som er lagt frem av EU-kommisjonen legger i tillegg opp til en betydelig økning av antall selskaper som underlegges rapporteringsplikter under Taksonomiforordningen.

Grønn finansiering og grønne prosjekter tiltrekker seg stadig større interesse fra investorer og banker. Klimarisiko er et eksempel på en aktuell og relevant risikofaktor for mange selskaper i dag. Selskaper som adresserer denne risikoen på en fornuftig måte i egen virksomhet, er forventet å levere høyere avkastning over tid enn de selskapene som ikke gjør det. En bedrift som får innvilget et grønt vekstlån fra Innovasjon Norge vil få et grønt stempel som kan tiltrekke ytterligere bærekraftig kapital fra investorer og banker. Investorer og banker kan anse det interessant å finansiere hele eller deler av investeringen i et grønt prosjekt hvor Innovasjon Norge har finansiert så mye som 75%. Innovasjon Norges låneordning synes også å åpne for at investorer og banker tar en større del av totalfinansieringen enn 25 %.

Avslutningsvis nevner vi at rammen for grønne vekstlån inntil videre er relativt begrenset. Det har imidlertid gode forutsetninger for å bli et ettertraktet produkt som kan akselerere det grønne skiftet ytterligere. Dersom produktet blir ettertraktet er det grunn til å anta at rammen vil øke og at grønne vekstlån kan være en sterk bidragsyter i det grønne skiftet de neste årene.