Som mange er kjent med stilles det stadig flere og strengere miljøkrav i bygg- og anleggsbransjen. For eksempel krav til utslippsfrie byggeplasser, gjenbruk av materialer eller at prosjektet skal oppnå en bestemt miljøsertifisering. Blant annet ble det fra 1. januar 2024 innført en regel om at miljø skal vektes minst 30 % i alle offentlige anskaffelser.
I denne artikkelen går vi gjennom hvordan sanksjonering av miljøkrav kan reguleres i kontrakten mellom byggherre og entreprenør, ved hjelp av noen konkrete eksempler.
Hvorfor holder det ikke med alminnelige misligholdssanksjoner?
De alminnelige misligholdssanksjonene passer ofte dårlig på miljøkrav. Det er for eksempel ofte slik at brudd på miljøkrav verken fører til at bygget/anlegget får redusert verdi, eller at byggherren blir påført et økonomisk tap på annen måte. Byggherren kan dermed verken fremme prisavslagskrav eller erstatningskrav mot entreprenøren.
Brudd på miljøkrav vil ikke utløse alminnelig dagmulkt (for forsinkelse), og vil svært sjeldent i seg selv være tilstrekkelig som hevingsgrunn. Det foreligger da ingen tilgjengelige alminnelige misligholdssanksjoner som er tilegnet brudd på miljøkrav. Derfor er det viktig at partene ved kontraktsinngåelse tenker over hvilke sanksjoner som skal kunne gjøres gjeldende ved brudd på kontraktens miljøkrav.
Vårt råd for å regulere miljøkrav i bygg- og anleggsbransjen
For å sikre at miljøkravene oppfylles, er det viktigste å huske på at sanksjoner må avtales på forhånd. Dersom partene ikke har avtalt spesielle sanksjoner, må man benytte de alminnelige sanksjonene.
Så kort forklart, dersom du skal avtale spesifikke miljøkrav i et prosjekt er det viktig å avtale tilhørende sanksjonsbestemmelser. Gjør du ikke dette, kan du ende i en situasjon hvor entreprenøren kan bryte bestemmelsene uten konsekvenser.
Har du ytterligere spørsmål eller ønsker rådgivning? Sjekk ut våre tjenester under Entreprise.
Eksempler på sanksjonering av miljøkrav i entreprisekontrakter
Nedenfor går vi gjennom noen praktiske forslag, disse må selvfølgelig tilpasses til det konkrete prosjektet og partenes ønsker.
1. Brudd kan suspendere rett til opptjening av vederlag
Et eksempel på sanksjon er at miljøkravet må oppfylles for at entreprenøren skal opptjene rett til vederlag. Partene kan for eksempel avtale at entreprenøren ikke opptjener rett til vederlag for maskintimer, dersom maskinene bruker fossilt drivstoff.
Det samme kan tenkes ved krav om gjenbruk av materialer, hvor det kan avtales at dersom entreprenøren ikke kan dokumentere at en viss prosent av materialene er gjenbrukte, så opptjenes ikke rett til vederlag for disse materialene.
Denne typen sanksjon gir entreprenøren et klart insentiv til å følge miljøkravene, fordi entreprenøren i praksis arbeider gratis for byggherren dersom kravene ikke oppfylles. Kravet er også enkelt gjennomførbart med tanke på utmåling.
2. Brudd fører til (dag)bøter
En annen sanksjon som kan tenkes for regulering av miljøkrav er bruk av forhåndsatte bøter. Disse bøtene kan enten være engangsbøter eller løpende dagbøter. Løpende dagbøter kan for eksempel være praktisk ved rene dokumentasjonskrav, hvor det er avtalt at dokumentasjonen skal foreligge en bestemt dato. Engangsbøter kan for eksempel tenkes i tilfeller hvor det oppdages bruk av fossile maskiner eller ulovlige materialer.
Det viktigste å huske på her er at slike bøter må være avtalte på forhånd for å kunne gjøres gjeldende.
3. Ordninger med bonus/malus
Et tredje alternativ er bruk av ordninger med bonus og malus. Dette kan være særlig aktuelt ved krav om at prosjektet skal oppnå en konkret miljøsertifisering.
For eksempel kan man tenke seg at det er avtalt at prosjektet skal oppnå sertifiseringen BREEAM - Very Good. Det kan da avtales at dersom prosjektet kun oppnår «Good» eller «Pass», skal kontraktssummen reduseres med et bestemt beløp (malus). Dette har store likhetstrekk med engangsbøter.
Til forskjell fra sanksjoner med bøter, må byggherren ved denne type regulering betale entreprenøren et tilleggsvederlag (bonus), dersom kontraktsforpliktelsen overoppfylles. Som for eksempelet overfor vil det si at bygget oppnår «Excellent» eller «Outstanding». Dette vil si at entreprenøren får en oppfordring til å levere enda bedre enn kontrakten foreskriver.
For at ordninger med bonus/malus skal fungere som tiltenkt må den potensielle bonusen være stor nok til å gi entreprenøren tilstrekkelig incentiv til å overoppfylle. Og tilsvarende må malusen være stor nok til at entreprenøren ikke kan spekulere i å tjene penger på å bryte kontraktens krav forsettlig.