Historisk tvist om eiendomsretten i Karasjok – dette må du vite

Dette er partene som hevder eierskap til områdene i Karasjok

FeFo er et særlovorgan opprettet med hjemmel i Finnmarksloven som har i oppgave å opptre som grunneier på vegne av alle bosatte i Finnmark. På dette grunnlaget anfører FeFo eiendomsrett til utmarksområdene. Organisasjonen er et eget rettssubjekt som ikke mottar offentlig støtte, og står i samme forhold til staten som andre grunneiere. 95 % av grunnen i Finnmark ble i 2006 overført fra statlig til lokalt eierskap ved innføring av Finnmarksloven og opprettelsen av FeFo.

De to andre partene i tvisten består av to ulike grupperinger. Den ene gruppen er lokalbefolkningen i Karasjok, som representerer hele befolkningen uten å skille mellom samer og øvrige innbyggere. Lokalbefolkningen mener at enhver innbygger i Karasjok kommune har eiendomsrett til grunnen. Den andre gruppen – Guttormgruppen – består av reinbeitedistriktene 13 og 16, i tillegg til noen enkeltpersoner. Guttormgruppen anfører at det er den samiske befolkningen i Karasjok som har eiendomsrett til grunnen.

Saken ble behandlet av Utmarksdomstolen i første halvdel av 2023 etter Finnmarkskommisjonen behandlet saken, og kom til at innbyggerne i Karasjok hadde eiendomsrett til området. Flertallet i Utmarksdomstolen sluttet seg til Finnmarkskommisjonens avgjørelse. FeFo og Guttormgruppen, som altså tapte saken i Utmarksdomstolen, anket videre til Høyesterett.

Høyesterett skal nå endelig avgjøre eierforholdene

Saken behandles i storkammer med 11 dommere, og vil pågå frem til 11. mars 2024. Høyesterett skal ta stilling til hvem av partene som har eiendomsretten til utmarksområdene. Spørsmålet er om FeFo eier områdene, om områdene tilhører innbyggerne i Karasjok, eller om det kun er samiske grupperinger som har eierskap til områdene.

Partene anfører ulike ervervsgrunnlag for utmarksområdet. FeFo anfører at de, ved opprettelsen av FeFo som eget grunneierorgan, fikk overført statens rettigheter som grunneier. De bygger med andre ord på statens historiske rettigheter til grunnen i Finnmark. Både den lokale befolkningen i Karasjok og Guttormgruppen bygger sine anførsler på alders tids bruk, men Guttormgruppen bygger særlig på den samiske befolkningens historiske bruk av området.

Sentralt i de ankende parters anførsler, som også mindretallet i Utmarksdomstolen la til grunn, er at lokalbefolkningens bruk ikke bar preg av å være en omfattende kollektiv ressursutnyttelse, hvor befolkningen opptrådte som eier av området. Det var kun utstrakt bruk i enkelte nærområder, og lite på tvers av ulike bygder. Mindretallet la også vekt på at staten gjennom typiske grunneierdisposisjoner hadde befestet sin posisjon som grunneier. Dette er dermed vurderinger som vil være sentrale for Høyesterett når saken nå tas opp til behandling.

Resultatet vil kunne ha store ringvirkninger for øvrige områder i Finnmark. Det er særlig ventet at tvisten vil ha betydning for Kautokeino og deler av Tana. Dersom innbyggerne i Karasjok vinner saken, vil utfallet ha betydning for jakt- og fiskeretter for øvrige innbyggere i Finnmark, fordi de selv kan bestemme rettighetene til bruk av utmarken.