Havvind: Regjeringens forslag om tildeling av areal i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord

For begge områdene er Statnett gitt ansvaret for å planlegge nettet til havs i tråd med retningslinjer gitt av departementet og innspill fra havvindaktørene. Statnett er tildelt rollen som systemansvarlig for kraftnettet til havs, og har videre ansvar for å anvise tilknytningspunkt i transmisjonsnettet på land. Hvis tilknytning av vindkraftverk utløser investeringer i transmisjonsnettet, vil vindkraftprosjektet bli belastet med sin forholdsmessige andel av kostnadsgrunnlaget i henhold til bestemmelsene om anleggsbidrag i kontrollforskriften.

På bakgrunn av dagens utsikter for kostnader og kraftprisene for havvind, er det ikke foreslått å innføre grunnrenteskatt for havvind. 11. mai 2022 uttalte imidlertid regjeringen at en vil utrede hvordan en fremtidig grunnrenteskatt på havvind kan innrettes. Inntekter fra fornybare energiressurser vil være skattepliktige i tråd med alminnelige regler i skatteloven. 21. februar 2022 sendte Finansdepartementet et høringsforslag om å innføre skatteplikt for utenlandske aktører som deltar i blant annet utnytting av fornybare energiressurser for å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører.

Frist for innspill til rammevilkårene for tildeling av havvindprosjekter i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø er 6. januar 2023. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i høringsnotatene.

Høringsnotat om prekvalifiseringskriterier og auksjonsmodell for Sørlige Nordsjø II

Sørlige Nordsjø II er åpnet for kapasitet på totalt 3000 MW med et tak på 1500 MW utbygd kapasitet i første fase. Regjeringens forslag er begrenset til aktører som ønsker å få tildelt areal i Sørlige Nordsjø II i første fase, som skal omfatte den østlige delen som utgjør 605 km².

Hovedpunktene i regjeringens forslag:

Aktører som vil delta i auksjonen om tildeling av areal må prekvalifiseres i tråd med forslag til endring i havenergiloven § 2-3 og tilhørende forskrift og det vil settes et tak for antall søkere som kan bli prekvalifisert. De foreslåtte prekvalifiseringskriteriene er:

• Gjennomføringsevne, hvor blant annet finansiell styrke, prosjektplan, kompetanse og erfaring vektlegges
• Bærekraftig utbygging som ivaretar sameksistens og minimerer konsekvenser for klima og miljø
• Positive lokale ringvirkninger for industriutvikling, herunder kompetanseutvikling og utvikling i leverandørkjedene

Prekvalifiserte søkere vil deretter få muligheten til å delta i en auksjon.

• Forslag om kombinasjonsauksjon som auksjonsmodell for å oppnå en effektiv fordeling av samfunnets ressurser og et lavest mulig støttenivå. Auksjonen innebærer at det først holdes en budrunde, og deretter en skjult budgivning for de to gjenværende budgiverne.
• En tosidig differansekontrakt med støtteperiode på 15 år hvor det totale støttebeløpet som kan utbetales under differansekontrakten begrenses gjennom et øvre tak.
  
  

Høringsnotat om kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord

Utsira Nord er åpnet for en kapasitet på 1500 MW delt i tre utlysningsområder med kapasitet på 500 MW per utlysningsområde. Med bakgrunn i forslag til ny § 2-3 i havenergiloven, regjeringens mål for havvindsatsningen og innspill fra næringen og berørte instanser, har regjeringen besluttet å innføre kvalitative kriterier for tildeling av areal på Utsira Nord uten at det gjennomføres en prekvalifisering.

Hovedpunktene i regjeringens forslag:

Det er foreslått fem kvalitative kriterier som vil vurderes samlet ved søknadsfristens utløp:

• Kostnadsnivå for 2023, hvor et lavt kostnadsnivå med et realistisk anslag vektlegges positivt
• Bidrag til innovasjon og teknologiutvikling for å sikre en redusert kostnadsutvikling
• Gjennomføringsevne hvor blant annet finansiell styrke, prosjektplan, kompetanse og erfaring vektlegges
• Bærekraftig utbygging som ivaretar sameksistens og minimerer konsekvenser for klima og miljø
• Positive lokale ringvirkninger for industriutvikling, herunder kompetanseutvikling og utvikling i leverandørkjedene

I konkurransen om areal vil kriteriene med vekting karaktersettes fra 0 til 4.

I tillegg til konkurranse om tildeling vil det gjennomføres konkurranse om statsstøtte til prosjektene for å sikre at støtten blir så lav som mulig. Regjeringen har lagt frem to alternative modeller for oppsettet av konkurransen om tildeling og statsstøtte:

• Arealtildeling baseres på kvalitative kriterier der tre prosjekter tildeles areal og gis en eksklusiv rett til å forberede konsesjonssøknad innenfor tildelt område. Konkurranse om statsstøtte avholdes som ledd i konsesjonsprosessen på et senere tidspunkt der ikke alle prosjektene gis støtte.
• Minimum seks aktører inviteres til å modne sine prosjekter i forkant av arealtildeling basert på kvalitative kriterier. Etter ytterligere modning av prosjekt og kvantitativ konkurranse om støttenivå, blir tre aktører tildelt areal. Disse aktørene gis en eksklusiv rett til å gjennomføre konsekvensutredning og søke om konsesjon innenfor tildelt område. Endelig konkurranse om statsstøtte gjennomføres som ledd i konsesjonsprosessen.

Regjeringen har bedt om innspill til modell for oppsett av konkurransen. To alternative støttemodeller er lagt frem, der det for begge alternativer vil settes et maksimalbeløp for statens utbetalinger:

• Staten gir investeringsstøtte som kontantutbetaling på investeringstidspunktet for å løfte prosjektets lønnsomhet til et kommersielt akseptabelt nivå. Selskapene eksponeres for kraftprisrisikoen, men prosjektrisikoen i utbyggingsfasen reduseres ved at staten dekker deler av investeringskostnadene.
• En langvarig tosidig differansekontrakt der staten gir produsenten risikoavlastning i form av en garantert kraftpris. Staten utbetaler differansen mellom budpris og referansepris når referanseprisen er lavere enn budprisen, og produsenten betaler staten når referanseprisen er høyere. Prosjektrisikoen bærer produsenten selv.

Regjeringen har bedt om innspill til støttemodell.

Du kan lese høringsnotatet for Sørlige Nordsjø II her og for Utsira Nord her.