Energi og klima viktige områder i det nye regjeringssamarbeidet

Den nye regjeringen vil støtte aktivt opp under det grønne skiftet ved å legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.

Regjeringen vil lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon, og sette mål for hvor stor produksjonen av vindkraft til havs og solenergi skal være innen 2030.

Det skal legges til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel. Regjeringen vil også sørge for at staten tar et ansvar for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned. Regjeringen vil imidlertid ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i stortingsperioden, og Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet.

Regjeringen vil også vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.

Videre vil regjeringen sørge for et helhetlig og harmonisert regelverk for omsetning, produksjon og distribusjon av kraft på land og til havs. Regjeringen vil også innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet. Utbygging av vindkraft skal tillates der det er gode vindforhold og lokal aksept, og lovverket knyttet til småkraft skal gjennomgås med sikte på å sikre nasjonalt eierskap.

Innenfor olje, energi og klima vil regjeringen blant annet også:

• Stille krav om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030 til offshore supply-skip.
• Sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.
• Legge vekt på forutsigbarhet i rammebetingelser for petroleumssektoren, der hovedlinjene i Solbergregjeringens forslag til kontantstrømskatt for næringen legges til grunn, herunder at det midlertidige petroleumsskatteregimet fra 2020 består slik det var tiltenkt.
• Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
• Øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.
• Sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte
• Bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen
• Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov.
• Arbeide for at det nordiske og europeiske kraftsamarbeidet skal videreføres og styrkes på en måte som er i tråd med Norges interesser som energi- og industrinasjon.
• Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
• Bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og
• strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
• Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge.
• Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
• Gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen.
• Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
• Vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.