Stortinget vedtok den 23. mai 2023 visse endringer i register- og foretakslovgivningen. Lovendringene er vedtatt for å implementere deler av direktiv EU 2019/1151 om digitale verktøy og prosesser i selskapsretten, også kjent som «digitaliseringsdirektivet», i norsk rett. Digitaliseringsdirektivet har som formål å legge til rette for digitale løsninger mellom selskaper og registerførere i ulike medlemsstater.
Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2023.
1. Modifisert tilknytningskrav for daglig leder og styret
I utgangspunktet bør aksjeeierne ha stor frihet til å velge de tillitspersoner som etter deres skjønn best kan ivareta de behov selskapet har. Offentlige krav til styrets sammensetning må avveies mot dette hensynet.
Etter tidligere § 6-11 i aksjeloven og allmennaksjeloven ble det stilt et tilknytningskrav; daglig leder og minst halvdelen av styret enten er bosatt i Norge eller er både bosatt i og statsborgere av en EØS-stat, Storbritannia eller Nord-Irland.
Hensynet bak tilknytningskravet var å sikre at selskapets tillitspersoner er tilgjengelige, samt jurisdiksjonsbetraktninger. Styrets medlemmer og daglig leder kan etter aksjelovene kapittel 6 representere selskapet utad og opptre på dets vegne dersom det rettes krav mot selskapet, eksempelvis ved søksmål og fullbyrding av rettskraftige avgjørelser. Hensynene gjør seg også gjeldende for et eventuelt erstatningsrettslig ansvar styremedlem eller daglig leder pådrar seg som tillitsperson i selskapet, jf. aksjelovene kapittel 17. Konsekvensene av at styret ikke tilfredsstiller tilknytningskravet, er at styret ikke er kompetent til å utøve de funksjonene som et selskapsstyre har, og selskapet kan også tvangsoppløses.
Ved lovendringen oppheves nå nasjonalitetskravet, og etter de nye reglene må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, eventuelt bosatt i Storbritannia eller Sveits.
2. Modifisering av innbetaling og bekreftelse av aksjeinnskudd
Etter tidligere bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-18 kunne aksjeinnskudd som utelukkende bestod av norske kroner bekreftes av et finansforetak som drives eller skal drives i Norge (jf. finansforetaksloven § 1-2), advokat eller en autorisert regnskapsfører.
Endringen som nå har trådt i kraft innebærer at også finansforetak i en EØS-stat kan bekrefte aksjeinnskudd ved stiftelse dersom aksjeinnskuddet utelukkende gjøres opp i norske kroner. Det samme gjelder for kapitalforhøyelser som gjøres opp ved innskudd av norske kroner.
Det var i høringsforslaget foreslått at andre enn revisor skulle kunne bekrefte aksjeinnskudd i euro, men departementet kom frem til at spørsmålet burde utredes nærmere.
Etter den tidligere bestemmelsen § 10-13 i aksjeloven og allmennaksjeloven, skulle kapitalforhøyelse ved aksjeinnskudd i penger innbetales på en særskilt konto i en kredittinstitusjon som kan drive virksomhet i Norge. Med endringen som nå har trådt i kraft vil dette utvides, slik at aksjeinnskudd i penger kan innbetales til en kredittinstitusjon i enten Norge eller i en EØS-stat.
3. Identifisering av personer i Foretaksregisteret
Etter tidligere bestemmelse § 15 i foretaksregisterforskriften ble personer identifisert ved fødselsnummer eller d-nummer.
Etter lovendringen er det fastsatt en ny forskriftshjemmel i § 10-7 som gir departementet myndighet til å vedta nærmere regler om anerkjennelse av elektroniske identifikasjonsmidler. Dette er for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet artikkel 13b, som stadfester at medlemsstatene skal sikre visse elektroniske identifikasjonsmidler som kan benyttes på tvers av EØS-stater.
Endringen gjør det enklere å elektronisk stifte og registere foretak, samt elektronisk signering av endringsmeldinger til Foretaksregisteret.
4. Videre adgang for elektronisk registrering av aksjeselskap
Tidligere § 2-1 første ledd tredje punktum i aksjeloven åpnet for elektronisk stiftelse av aksjeselskap gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning.
Etter lovendringen kan elektroniske løsninger for stiftelse utvikles av andre aktører enn Brønnøysundregistrene, så fremt Brønnøysundregisteret i kraft av å være registerfører har godkjent den elektroniske løsningen.
Endringen gir fleksibilitet for registerfører, samt mulighet til å se på prioritering av sine ressurser og potensielt et større utvalg av mulige tekniske løsninger.
