Bærekraftsdirektivet har nå trådt i kraft
5. januar 2023 trådte EUs bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), i kraft. Formålet med direktivet er å legge til rette for omstilling til en bærekraftig økonomi i samsvar med EUs «Green Deal» og FNs bærekraftsmål.
Direktivet moderniserer og styrker reglene om rapportering av ikke-finansiell informasjon og endrer direktivet for ikke-finansiell rapportering i EU («NFRD»), som i dag er gjennomført i norsk rett gjennom regnskapsloven. De nye reglene skal sikre at det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om risiko knyttet til bærekraft for de selskapene som rapporterer. Dette skal bidra til at investorer og andre interessenter kan ta informerte beslutninger om bærekraftsrelaterte problemstillinger.
Tidspunktet for implementering av CSRD i norsk rett er foreløpig uavklart, men det er varslet at Norge vil følge EUs tidsplaner. Bærekraftsdirektivet vil i så fall gjennomføres i norsk rett sommeren 2024. Verdipapirlovutvalget er ventet å komme med sin utredning den 15. mai i år.
Hvem blir rapporteringspliktige?
Gjennom CSRD utvides kretsen av foretak som er forpliktet til å rapportere bærekraftsinformasjon til å gjelde alle store foretak og foretak som har utstedt verdipapirer notert på regulerte markeder i EØS, med unntak av mikroforetak.
Rapporteringsplikten innføres trinnvis i fire faser, og de første selskapene skal rapportere i 2025 for regnskapsåret 2024. Dette gjelder store foretak av allmenn interesse, som allerede er omfattet av direktivet for ikke-finansiell rapportering. I de påfølgende årene vil rapporteringsplikten utvides til å gjelde for andre store foretak og konsern, små og mellomstore børsnoterte foretak, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsforetak. I tillegg vil etter hvert visse foretak og konsern utenfor EU, men som har store datterselskaper i EU, omfattes.
Politiske signaler tilsier at Norge vil følge EU-direktivet med hensyn til hvem som blir rapporteringspliktige. I tillegg vil enkelte andre foretak kunne bli rapporteringspliktige etter norsk rett, da de norske reglene om regnskapsplikt omfatter flere former for foretak enn det som kreves etter EU-lovgivningen.
Hva skal rapporteres?
Implementeringen av CSRD vil innebære mer detaljerte rapporteringskrav enn det som kreves i dag.
Når foretakene rapporterer, skal de bruke konseptet om dobbelt vesentlighet. Det innebærer at foretakene både skal rapportere informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraft og klimaendringer påvirker virksomheten, og den informasjonen som er nødvendig for å forstå hvordan deres virksomhet og strategi påvirker samfunnet og miljøet.
Foretakene blir forpliktet til å rapportere om bærekraftsrelaterte temaer innenfor tre hovedområder: (i) klima/miljø, (ii) sosiale forhold og (iii) virksomhetsstyring, altså ESG («Environmental, Social, Governance»).
Hvordan skal det rapporteres?
Bærekraftsinformasjon skal integreres i styrets årsberetning. CSRD stiller også krav om at informasjonen gjøres tilgjengelig digitalt.
Direktivet fastsetter at bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EU-standarder for bærekraftsrapportering, European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Av utkast til standardene fremgår det at det kreves at informasjonen som rapporteres er forståelig, relevant, representativ, verifiserbar, sammenlignbar og troverdig. Første sett med standarder forventes formelt vedtatt av EU-kommisjonen innen 30. juni 2023.
Bærekraftsinformasjonen som rapporteres skal revideres og attesteres. Dette skal sikre tillit til at den rapporterte informasjonen er korrekt.
