Åpenhetsloven: Ny lov om virksomheters ansvar for menneskerettigheter

Bakgrunn

Mange husker bildene fra Rana Plaza tragedien i 2013, da en ni etasjers bygning i Bangladesh kollapset og 1100 tekstilarbeidere mistet livet. Andre virksomheter, som en bank og flere butikker, ble stengt da det dagen før ble oppdaget sprekker i bygningen – men tekstilarbeiderne ble beordret på jobb. I etterkant ble det satt fokus på hvilket ansvar de store internasjonale kleskjedene, som H&M, Zara og Benetton, har for arbeidsforholdene i fabrikkene der klærne produseres. Etter hvert har problemstillingen blitt satt på dagsorden i stadig flere bransjer og er nå relevant for alle typer næringsvirksomhet. For eksempel har rederier måttet svare for sin praksis med å sende skip til opphugging på strendene i Asia, med stor risiko for både alvorlig miljøskade og menneskerettsbrudd. En annen og svært aktuell sak gjelder forholdene for migrantarbeiderne i Qatar som bygger anleggene til fotball-VM. 

Regulering av næringslivets ansvar

Næringslivets ansvar for at det ikke foregår brudd på grunnleggende menneskerettigheter i egen verdikjede har det siste tiåret vært gjenstand for stadig mer omfattende regulering internasjonalt. I første rekke står FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. De regnes som globalt anerkjente standarder som næringslivet er forventet å følge. Dette er imidlertid «soft law» og er basert på frivillig etterlevelse. Den nye loven bygger i stor grad på disse normene, som da blir juridisk bindende for de virksomheter loven gjelder for.

Det fulle navn er «lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Loven skal sikre åpenhet om leverandørkjeder og hva det enkelte selskap gjør for å unngå at virksomheten har negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter. Den går lenger enn lover vedtatt i andre land de senere årene – som «Modern Slavery Act» i Storbrittannia – ved at den norske loven kombinerer informasjons- og rapporteringsplikter med en plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger.

Hvem loven gjelder for 

Loven gjelder for større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, både norske selskaper og utenlandske selskaper som er skattepliktige til Norge. Med «større virksomheter» menes selskaper som enten omfattes av regnskapslovens definisjon av store foretak; altså allmennaksjeselskap og børsnoterte selskaper, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre grenseverdier: (1) salgsinntekt over 70 millioner kroner; (2) balansesum over 35 millioner kroner, (3) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret 50 årsverk. Det er beregnet at loven vil gjelde direkte for ca. 8.800 selskaper. Også virksomheter som ikke blir pålagt juridiske plikter etter den nye loven, vil berøres på ulike vis.

Hvilke nye plikter får norske selskaper

Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og tjenester, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan det enkelte selskap håndterer menneskerettighetsrisiko. For å oppnå dette pålegges selskapene for det første en aktiv plikt til å gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger, og for det andre en informasjonsplikt etter forespørsel. Tilsyns- og sanksjonsmyndighet er lagt til Forbrukertilsynet, som også får et veiledningsansvar.

Næringslivets ansvar bygger på følgende tre pilarer:

1. Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger

2. Plikt til å redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger

3. Rett til informasjon for enhver som etterspør det

Aktsomhetsvurderinger

Loven bygger på en risikobasert tilnærming der plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger er det sentrale. Innholdsmessig vil plikten variere for ulike typer selskaper og behøver ikke være komplisert; både omfang og fremgangsmåte skal være tilpasset virksomhetens størrelse og art. Kartlegging av risiko prioriteres basert på alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for menneskerettskrenkelser. Stikkordmessig innebærer plikten at selskapet skal

• forankre ansvarlighet i policy, retningslinjer og styringssystemer
• kartlegge og vurdere konkret risiko for menneskerettskrenkelser i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser
• iverksette tiltak for å stanse, forebygge eller begrense menneskerettskrenkelser
• overvåke gjennomføring og resultater av tiltak
• kommunisere tiltakene til berørte interessenter
• sørge for gjenoppretting der det har skjedd krenkelser

Hva er «grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold»?

Loven lister opp de internasjonale konvensjonene som omfattes av begrepet «grunnleggende menneskerettigheter», men det er verd å merke seg at listen ikke er uttømmende. Den omfatter FN konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ofte referert til som FNs menneskerettighetskonvensjoner), samt ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Sistnevnte omfatter forbudene mot barnearbeid og tvangsarbeid, retten til fagorganisering og vern mot diskriminering.

«Anstendige arbeidsforhold» er arbeid hvor grunnleggende menneskerettigheter som nevnt over respekteres, og som i tillegg ivaretar helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og gir en lønn å leve av.

Hva skjer videre?

Loven går ikke så langt som lovutvalget foreslo, men det er varslet at den skal evalueres etter en tid. Det da vil bli foretatt en ny vurdering blant annet av om loven skal utvides til å gjelde alle virksomheter, og om det skal innføres plikt til å ha offentlig tilgjengelige lister over produksjonssteder. Feltet er også gjenstand for regulering på EU-nivå, som igjen vil påvirke norsk lovgivning.

SANDS vil de nærmeste ukene komme med flere nyhetsbrev om åpenhetsloven, og blant annet gå nærmere inn på hva som ligger i aktsomhetsvurderinger, hvilke konkrete tiltak som må foretas for å oppfylle lovens krav, hvilke menneskerettigheter som er særlig relevante og hvordan informasjonskrav skal håndteres.

Råd om implementering og etterlevelse av loven?

Feltet næringsliv og menneskerettigheter er upløyd mark for de fleste, også advokater. SANDS har unik ekspertise på området og tilbyr rådgivning og bistand både om åpenhetsloven og de ulike internasjonale standarder. Vi holder også foredrag og kan skreddersy presentasjoner, workshop, seminar o.l. etter behov. Les mer her.